Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 62

Rovdrift på Georgias skoger

Klokka er sju om morgenen, og strømmen går igjen i Tblisi. Tengiz har ikke råd til gassoppvarming, og den fattige timen med strøm er ikke nok til å varme opp leiligheten hans. Før parlamentsvalget hadde de strøm døgnet rundt i flere uker, men dagen etter avstemningen ble strømmen igjen kuttet. Eneste mulighet er å ta seg en tur i parken for å hogge ved. Det er ikke lov å hogge i parken, men hva skal man gjøre når gradestokken kryper ned mot frysepunktet?
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Klokka er sju om morgenen, og strømmen går igjen i Tblisi. Tengiz har ikke råd til gassoppvarming, og den fattige timen med strøm er ikke nok til å varme opp leiligheten hans. Før parlamentsvalget hadde de strøm døgnet rundt i flere uker, men dagen etter avstemningen ble strømmen igjen kuttet. Eneste mulighet er å ta seg en tur i parken for å hogge ved. Det er ikke lov å hogge i parken, men hva skal man gjøre når gradestokken kryper ned mot frysepunktet?


Skogen er taperen

Tengiz’ situasjon er ikke enestående. Etter Sovjetunionens fall har Georgia opplevd en enorm energikrise. Tidlig­ere kom energien nærmest gratis fra storebror Russland, men i 1991 ble strømprisen 30 ganger dyrere over natta.
Georgias viktigste energikilde er vannkraft. Sent på våren og tidlig på sommeren er det tilstrekkelig med strøm fordi vannmagasinene er fulle. Resten av året er situasjonen motsatt. I hovedstaden Tblisi, en by med 1,5 millioner innbyggere, er strømmen bare skrudd på et par timer om dagen. For å lage mat og varme opp hjemmene sine har derfor georgierne gått over til vedfyring, og den store taperen har vært skogen.

– Myndighetene har ikke gjort noen offentlig undersøkelse av skog­ene på 15 år, men miljøbevegelsen har beregnet at mellom 30 og 40 prosent av skogen har forsvunnet de siste ti årene.
– Det er rene voldtekten, sier Amanda Wooden. Hun under­viser i miljøpolitikk ved Universitetet i Tblisi.

Eksport til Tyrkia

Men skogen kuttes ikke bare ned for å få hardt tiltrengt varme. Enda mer alvorlig er de store statsselskapenes rovdrift. Ifølge georgisk lov er det forbudt med flathogst. Likevel hogges svære arealer ned for fote. Noen kilometer nord for byen Borjomi ser vi tydelige tegn på flathogsten.

Nakne stubber står på rekke og rad så langt øyet kan se. For noen år siden var området dekket av tett kastanjeskog, men det var før tømmerhoggerne kom. Nå skriker det golde landskapet mot oss som et verkende sår. Lenger ned i dalen står trailere på rekke og rad fullastet med tømmer. Tømmeret skal til Tyrkia.

Under kommunismen var det ingen skogdrift i Georgia. Tømmeret ble importert fra Russland, og de rike skogene i det kaukasiske landet fikk stå i fred. Etter Sovjetunionens sammenbrudd gikk mange av landets inneffektive fabrikker konkurs. Derfor rettet statsbedriftene oppmerksomheten mot de store skogressurs­ene. De siste årene har også flere store internasjonale selskaper kommet på banen.

– Hovedparten av tømmeret blir eksportert til Tyrkia, men en del går også til Armenia og Aserbajdsjan, sier Levan Javarkiladze fra Georgias
miljøbevegelse.

Ikke bærekraftig

Et stort problem er ifølge Javar­kiladze at Georgia bare eksporterer råtømmer til Tyrkia, og importerer bearbeid­ede produkter tilbake. Hovedårsaken til dette er at Tyrkia ikke har toll på import av tømmer, men tilsvarende høye avgifter på innførsel av foredlede produkter.

– Hvis vi hadde foredlet tømmeret her i Georgia, kunne vi ha skapt mange flere arbeidsplasser, og presset mot skogen ville ikke ha blitt så stort, mener han. På grunn på rovdriften på skogen de siste årene er det ifølge eksperter bare grunnlag for å ta ut 200000 kubikkmeter tømmer årlig.

Ifølge Georgias skogdirektorat var uttaket i 1997 over det dobbelte, men tall fra Miljøverndepartementet viser at den reelle hogsten var over 12 ganger så høy. Den lokale miljøbeveg­elsen snakker imidlertid om en hogst som er nesten 25 ganger så høy som en bærekraftig ressursutnyttelse skulle tilsi.

Utbredt korrupsjon

For å drive med kommersiell hogst kreves lisens fra staten. Meningen med lisenssystemet er å begrense hogsten, men for dem som har penger, er det ikke noe problem å kjøpe adgang til avvirkning av skog.

– Korrupsjon er svært utbredt i Georgia. De som ønsker å drive skogavvirke, kjøper bare en lisens. Det dreier seg om store beløp, og pengene går rett i de statsansattes lommer. Beklageligvis er det ingen kultur for å skille statens interesser fra de ansattes. I flere tilfeller har medarbeidere i Skogdirektoratet hatt eierinteresser i de selskapene de gir lisens til, hevder Javarkiladze. I republikkene Abkhazia og Sør-Ossetia er problemet med avskoging enda større. Kontrollen er manglende i resten av Georgia, men den er helt fra­værende i disse republikkene.

På grunn av borgerkrig på midten av 90-tallet har den georgiske regjeringen ingen myndighet her, og skogselskap­ene kan stort sett gjøre som de vil.

Miljøkatastrofer

Avskoging ødelegger naturens forsvar mot miljøkatastrofer. Tidligere hadde Georgia aldri flom, men de siste årene har det forekommet stadig hyppigere. I 1996 døde seks personer i en stor oversvømmelse som var forårsaket av avskogingen. 30 broer, flere kilometer med veier, 200 hus og store jordbruksområder ble ødelagt.

Året etter var flommen enda kraft­igere. Fire personer mistet livet, og de materielle skadene var ti ganger større enn i 1996. I 1998 mistet ingen livet, men flere landsbyer sto under vann, og de materielle skadene var enorme.

Ifølge offisielle tall er 5000 mennesker i republikken Adsjaria blitt flyktninger  som følge av natur­katastrof­ene på 90-tallet, men miljøbevegelsen mener at tallet på økolog­iske flyktninger er langt høyere.

– Flommene startet først i 1992. Tidligere hadde vi ingen oversvømmelser, men med den raske avskog­ingen vil problemet bare bli større for hvert år. Antall økologiske flyktninger vil skyte i været, mener Manana Kochladze fra Friends of the Earth i Georgia.

Kulturarv

Kochladze frykter for Georgias kulturarv.

– Store deler av den georgiske skogen er urskog, og ved å kutte den ned, ødelegger vi kulturarven vår, påpeker hun. Hun er også redd for at det økonomiske fundamentet for mange på landsbygda vil raseres når trærne forsvinner.

– Flere tusen mennesker livnærer seg av skogen. Hvis vi hadde hatt en fornuftig skogforvaltning, kunne vi sikret både arbeidsplasser og inntekt­er til Georgia. I stedet risikerer vi å ødelegge hele næringen i mange generasjoner framover, sier hun.

For å gjøre noe med problemet har de georgiske myndighetene start­et arbeidet med å etablere flere nasjonal­parker. President Eduard  Sjevardnadze har sagt at 20 prosent av Georgias areal skal få status som nasjonalparker. Det første målet er ti prosent innen år 2005. Men prosessen går svært sent, og så langt har bare 2,4 prosent av territoriet blitt definert som nasjonalpark.

– Arbeidet med å etablere flere nasjonalparker er svært positivt. I disse områdene er det i det minste forbudt med inngrep i naturen, men det er synd at myndighetene ikke klar­er å gjøre noe med hogsten rundt.

– Om noen år kan vi få noen nasjonalparker som spredte oaser rundt i landet, men utenfor vil det være helt bart, sier Kochladze.

Privatiseringsplan

Myndigheten forsøker også å gjøre noe med energiproblemet slik at georgierne igjen kan få strøm året rundt. I nord har Georgia store fjell, og muligheten for å bygge ut vannkraftverkene er store.

– I dag bruker vi bare åtte prosent av vannkraftens potensial. Ved å bygge nye kraftverk og ruste opp de gamle, kunne Georgia ha blitt en energieksportør, sier Javarkiladze.

De fleste av dagens kraftverk er basert på utrangert teknologi. Problemet er at statskassa er tom, og staten har derfor ikke penger til å invest­ere i energisektoren. For å bøte på problemet vil staten privatisere kraftverkene. Håpet er at de private aktør­ene vil investere tilstrekkelig slik at Tblisi igjen kan få strøm året rundt.

Spørsmålet er om det vil hjelpe Tengiz. Som mange andre i Georgia har han en svært dårlig betalt jobb, og han vil ikke ha råd til strøm til markedspris. Sannsynligvis vil han fortsette å hogge ved i parken.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -