Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2058

Naturens eget under

For frustrerte rovdyrtilhengere og sauebønder her hjemme kan det kanskje fortone seg som en umulighet. Men i Italia lever ulv, bjørn og sau fredelig side om side
i nasjonalparken Abruzzo øst for Roma.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

For frustrerte rovdyrtilhengere og sauebønder her hjemme kan det kanskje fortone seg som en umulighet. Men i Italia lever ulv, bjørn og sau fredelig side om side
i nasjonalparken Abruzzo øst for Roma.

Få nordmenn har oppdaget villmarken og kulturen i fjellene øst for Roma, som hvert år får besøk av to millioner turister. Utenom italienerne selv, kommer mange fra Frankrike, England, Holland, Tyskland og USA. Gjennom en utstrakt satsing på turisme, kultur og informasjon, henter lokalbefolkningen mye av sin inntekt fra nasjonalparken og buffersonen omkring.

Sauehold med rovdyr

På langt hold ser det ut som et hvitt sammenhengende teppe med varierende form. Det er saueflokkene som beveger seg med stor hurtighet nedover åssidene. Bare noen hundre meter unna kan det være rovdyr. Alt vilt er fredet her. I motsetning til i Norge, har man tatt vare på detaljkunnskap om forebyggende tiltak mot tap av sau som en del av kulturen. Ulv har alltid vært en del av naturen. Sauene har fortsatt de
naturlige instinktene fordi avlen har foregått slik.
Er ulvene et problem i saueholdet?
Patricio, en lokal bonde og gjeter, myser på meg og sier nei.

– Men uten vokterhundene ville de vært det, sier han og peker på hundene sine.
Selv i områder like ved ulverevir foretrekker ulven viltlevende dyr fremfor bevoktet sau.
Å vise respekt for vokterhundenes arbeid, blir understreket som viktig. Vokterhundene skal holde sauene samlet, oppdage fare, lede dem unna og forsvare saueflokken mot ulv og løshunder. Mastino Abbruzese er en lokal vokterhundrase avlet fram til dette formålet. Claudio, en annen lokal bonde jeg møter, forteller entusiastisk at tispene
er de beste til å oppdage fare.

Minimale tap

Fra Pescasserolli tar jeg meg en sykkeltur opp til den lokale bonden Renato. Etter hvert passeres en saueflokk på innmark. Plutselig er de borte. I løpet av et par sekunder har vokterhundene ledet sauene rolig og uten en lyd ned i en forsenkning i
terrenget. Det blir vanskelig for et rovdyr å velge seg ut individer når det er umulig å se sauene.

Lammene slippes ofte ikke ut første beitesesongen på grunn av fare for tap. Sauenes flokkinstinkt blir stimulert gjennom preging av vokterhundene. Hundene kan være i beitelandskapet sammen med sauene uten gjeter eller sammen med gjeter.

Inntektene fra sau kommer først og fremst fra melka de produserer. Av den blir det laget ulike oster som selges. Det betyr at sauene må melkes hver kveld før de settes inn for natten under tak eller i innhegning. Driftsformen er så effektiv at sauetapet
på grunn av ulv er nede i 0,7 prosent.

Den lokale bonden Renato er populær. Som mange andre saueeiere har han sitt eget gårdsmeieri. Han viser stolt fram en stor parmesanost.
– Vi kommer hit fra Roma fordi smaken på disse ostene er opprinnelig og god. Ostene laget på de store meieriene har ikke samme smaken. Det blir for «rent», forteller et følge som har reist ens ærend de tre timene med bil fra Roma.

Intakte økosystemer

Nasjonalparken er en av Europas eldste. Den ble opprettet ved lov i 1923 og ligger hovedsaklig i regionen Abruzzo, 900-2300 meter over havet. Nylig fikk den en utmerkelse fra EU.

Det begynte med et privat initiativ på en halv km2. Nå består parken av 500 km2 nasjonalpark og 800 km2 buffersone, forteller Roberta Latini, forsker i najonalparken.
– Hva er det viktigste argumentet for å ha store rovdyr viltlevende i parken?
– De er viktige i økosystemene. Uten dem vil ikke økosystemene være intakte og naturlige. I 1975 ble hjortedyr innført i området for å gjenopprette et naturlig byttedyrgrunnlag, forteller Latini videre. Det er ingen jakt på viltet, nettopp for at økosystemene skal være regulert av naturen selv. Hjort og rådyr finnes nå i et antall på 1000 og 800. Gaupe er også gjeninnført og det finnes 800 villgeiter. Antall ulv ligger på om lag 65 dyr, mens den marsikanske bjørnen, en mindre utgave av europeisk brunbjørn, finnes i et antall på 100 individer.

Feriemuligheter

Ecotur er et turistbyrå som samarbeider med både overnattingsstedene og nasjonalparkmyndighetene. Det lille senteret ved torget i Pecasserolli er mye besøkt av turister.

Lokale landbruks- og naturprodukter, souvenirer, stikart, og guidede turer etter program og bestilling kan kjøpes her. I tillegg tilbyr nasjonalparkmyndighetene selv egne turer.
Hva med en tur til Valle de Rose opp til en topp over 2200 meter over havet med nydelig utsikt eller en lett og idyllisk tur i skogsdalen Val Fondillo? Kanskje får du et glimt av en villgeit eller hører hjorter i brunst.

– I morgen har vi en gruppe fra Østerrike som har bestilt en egen ekskursjon. De er spesielt interessert i sauemelk og osteproduksjon, så vi har laget et opplegg der de skal være med på melking om morgenen hos en lokal bonde. Vi starter klokka fem med buss herfra, forteller Alessandro fra Ecotur.

Turisme og forskning

I nasjonalparkens besøkssenter for ulv i tettstedet Civitella Alfadena, får vi vite om ulvens biologi, rangordning, kroppsspråk, samt myter og sannheter om ulvens farlighet.

Nasjonalparkmyndigheten organiserer også opplæringsprogrammer for unge og guidede turer for turister. I tillegg er 150 stier merket med rødt, blått eller logoen til parken, en sittende marsikansk bjørn.

Gjennom forskningssenteret i nasjonalparken, Centro Studi Appenninici, blir observasjoner foretatt av tilsynspersonell registrert. Ulike prosjekter som radiomerking
av bjørn og bestandsregistrering av ulv, styres herfra. Her har man funnet ut at den marsikanske bjørnen spiser 80 prosent planteføde. Erfaringer med ulike type radiomerking er gjort.

Nye utfordringer

Franco Tassi var direktør gjennom nasjonalparkens beste periode. Mye er utviklet under ham. I vår ble han etter 32 år avsatt av sine egne. Regnskap og saldo stemte ikke. I prosessen fram til den økonomiske oversikten er gjenopprettet, er prosjekter
stanset. Hvorvidt folk må sies opp eller andre innsparinger må foretas, er usikkert.

Turisme innenfor et mål om vern av natur vil allikevel fortsatt være en kime til vekst. Store rovdyr, hjortevilt, nydelig landskap og artsmangfold gir verdifulle inntekter til lokalbefolkningen. Utfordringen blir å holde seg innenfor naturens tålegrense.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!