Med naturen som medisinskap
- Se kortdokumenteren Jungelsjamanene (18 min, Språk engelsk)
Mahato går videre til neste hus som har valgt ham til sin medisinmann. En mor er bekymret for barnet sitt som bare gråter.
– Dersom vi ikke kan hjelpe med vår kunnskap, sender vi pasientene til nærmeste lege, forklarer Nanda Ram Mahato. Han har gått i lære hos Shovan Mahato og har ansvar for omkring tjue hus i landsbyen. De vanligste problemene urtemedisinene tar hånd om er mageproblemer og diaré hos barn. Et helt arsenal av urter brukes også ved benbrudd, forbrenninger, hodepine, feber, astma, hoste, epilepsi, meslinger, tannverk, brystsmerter, ringorm, dysenteri, skabb, gulsott og mye mer.
Holdes hemmelig
Gorauene kan også utføre abort ved hjelp av roten til en jungelplante.
– Det må svært gode grunner til for at vi bidrar til en abort. Vi stiller mange spørsmål til kvinnen, forklarer Nanda Ram Mahato. Han vet også om en kollega som kjenner en plante som gjør både menn og kvinner permanent sterile.
– Han har selv tatt behandlingen og ikke fått flere barn, hevder medisinmannen med et smil.
Senere møter jeg den omtalte gorauen i en annen landsby, og Mangra Mahato som han heter, bekrefter at han ikke har fått flere barn etter behandlingen. Hvilke planter som brukes til abort og sterilisering er en godt bevart hemmelighet, og bare noen få medisinmenn vet hvordan den kraftige kuren skal tilberedes. Gorauene kan også helbrede husdyr, og kurerer det meste fra forgiftninger til mageorm.
Den unike tradisjonelle medisinske kunnskapen som gorauene i dag forvalter, er under hardt press. Unge menn i Tharu-landsbyene er lite interesserte i å gå i lære for å bli medisinmenn, selv om de fremdeles har tro på gorauenes kunnskap. Den tidkrevende praksisen gir lite å leve for, og medisinmennene må ha en jobb ved siden av. For de unge blir det for vanskelig å holde de gamle tradisjonene i hevd. For tharuene kan det bety at den tradisjonelle kunnskapen sakte men sikkert er i ferd med å gå tapt. Skogbruk og ulovlig kommersiell høsting truer også en rekke viktige medisinplanter med utryddelse, og på grunn av manglende lovverk har vestlige farmasøytiske selskaper åpen tilgang til å utnytte Tharu-folkets kunnskap kommersielt uten å gi noe tilbake til den fattige urbefolkningen.
Unikt mangfold truet
Nepal har et unikt biologisk mangfold med en fauna i alt fra sub-tropisk klima i lavlandet til høyfjellet mange tusen meter over havet. Mangfoldet av medisinsk urtekunnskap blir deretter, med omkring sytti etniske urfolk – alle med egne tradisjoner. Blant annet praktiseres tibetansk medisin i fjellene og ayurvedisk urtemedisin, med mer enn 3500 oppskrifter som er fem tusen år gamle. De vediske skriftene priser spesielt de potente fjellurtene fra Himalaya.
– Kommersiell høsting av urter er et stort problem. Vi har mange arter, men få av hver art. Store mengder blir høstet og illegalt ført ut av landet til India, noe som truer en rekke arter, forteller Dr. Tirtha Bahadur Shrestha, som er biolog og ekspert på medisinplanter. Nepals syv år lange «folkekrig« mellom en sterk maoistgerilja og myndighetene, har også gitt alvorlige konsekvenser for det biologiske mangfoldet.
– Både maoistene og regjeringshæren rydder skogbunnen for å få klar sikt i skogene. Dette truer mange medisinplanter, forteller biologen.
Sikkerhetsproblemene i landet gjør det også lettere å smugle verdifulle medisinurter ulovlig inn i India. En annen trussel er skogbruket i landet som ifølge Shrestha «ikke ser skogen for bare trær…»
– Vi må satse på flere ressuser i skogene her enn bare tømmer. For befolkningen har dette større verdi, sier biologen.
Nepals fattige bønder samler fôr til husdyrene i skogen, en rekke plantearter brukes til håndverk, kvinnene samler ville grønnsaker og frukt og medisinmennene samler urter. Gorauene blant Tharu-folket begynner nå å få problemer med å finne enkelte viktige medisinplanter. Sammen med Nanda Ram Mahato brukte vi over en halvtime i jungelen for å finne Serpentin-planten (Rauvolfia serpentine) som er svært viktig for medisinmennene. Den brukes til å kurere alt fra forbrenninger og slangebitt til meslinger og feber. Befolkningspress på skogene har bidratt til at omkring tjue arter i tharuenes lavland er truet. Medisinmennene må stadig lenger inn i jungelen for å finne plantene de trenger.
På urtejakt
Tradisjonell medisin i Nepal har mer enn nok kunnskap til å få vestlige farmasøytiske selskaper og forskere til å gå av hengslene på jakt etter potensielt virksomme plantestoffer.. En amerikansk student tok med seg en samling Tharuurter brukt mot feber og hodepine tilbake til laboratoriet. Han fant virksomme stoffer for feber og hodepine som var kjent for den vestlige legemiddelindustrien i åtti prosent av plantene han tok med seg hjem fra Nepal. For forskere og farmasøytiske selskaper øker sjansen for å finne kommersielt interessante planter og virksomme medisinske stoffer drastisk når de lar seg lede av tradisjonell kunnskap som medisinmenn sitter inne med. Problemet for Nepal, i likhet med mange biologisk rike land i Sør, er at landet ikke har noe lovverk som regulerer tilgangen til de biologiske ressursene. Et slikt lovverk, sammen med De forente nasjoners konvensjon om biologisk mangfold, ville sammen kunne sikre at deler av inntektene fra medisiner laget i Vesten hadde gått til lokalsamfunnene og landet selv.
– I dag står alle dører og vinduer åpne for utenlandske forskere og vestlige selskaper, konstaterer Dr. Tirtha Bahadur Shrestha. Så lenge Nepal ikke har noe lovverk, vil han ikke kalle forskere som tar for seg av det biologiske mangfoldet i Nepal for biologiske "pirater" eller "ransmenn". Rent yrkesetisk er han imidlertid ikke blid på forskere som tar med seg biologisk materiale ut av landet, for så å samarbeide med farmasøytisk industri om å kommersialisere medisinske virkninger av planter.
– Det er ikke forskning, mener biologen.
Store verdier
Mens nasjonal lovregulering om adgang til biologisk materiale lar vente på seg i Sør, blir disse landene invadert av en hel hær av vestlige selskaper innenfor bio- og agroteknologi, kosmetikk og legemiddelindustrien. Alle med sterke forbindelser til vestlige myndigheter, universiteter, forskningsinstitusjoner, museer og botaniske hager.
USA leder invasjonen, og i likhet med andre OECD-land gis det offentlig støtte i jakten på kommersielt utnyttbart biologisk mangfold fra Sør til gigantselskaper som Monsanto, Glaxo- Wellcome og American Cyanamid. Resultatet er tusenvis av vestlige patenter på alt fra medisinsk virksomme stoffer til kjente varianter av de viktigste matplantene fra Sør. Verdien er flere ti-talls milliarder dollar årlig. Penger som mange biologisk rike, men økonomisk fattige samfunn i Sør kunne trengt en rettferdig andel av. Selv en enkelt patent kan gi store inntekter. I 1969 tok en tysk forsker med seg en jordprøve med soppen Tolypocladium inflatum fra Hardangervidda i Norge. Stoffet cyclosporin ble funnet i soppen, et medisinsk stoff som Novartis tjente omkring 24 millioner dollar på i 1997. Men i likhet med Nepal, har heller ikke Norge noe regelverk om adgang til biologiske ressurser, så Novartis slipper å dele noe av inntektene sine.
Skulle noen få tak i planten Tharu-folket bruker når de ikke trenger flere barn, vil Shovan Mahato og de andre medisinmennene leve livet som før. De er mer bekymret for om kunnskapen deres vil overleve dette århundret, og om plantene de er avhengige av fremdeles vil være å finne i skogen. De har foreløpig ikke hørt om vestlige storselskaper som gjerne vil utnytte det de vet. Sterilisering er en heller dyr operasjon i Vesten, og gorauene sitter på en biologisk gullgruve som kan være nøkkelen til å bevare mangfoldet og kunnskapen for kommende generasjoner.