Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 62

Krigen mot kaninene

I løpet av tre-fire år kan ett par skaffe seg nesten én million etterkommere. Det er ikke rart at kaninene er Australias største miljøkatastrofe.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
I løpet av tre-fire år kan ett par skaffe seg nesten én million etterkommere. Det er ikke rart at kaninene er Australias største miljøkatastrofe.


For 150 år siden ble savnet av kanin­jakten hjemme i England for stort for Mr Austin. Han ønsket å fortsette med den kjære hobbyen sin også i det nye landet, og sørget for å hente over et kaninpar til Australia. Men den lange ferden over havene ble for mye for kaninene, og de døde kort tid etter ankomst til Winchelsea, nordvest for storbyen Melbourne.

Mr Austin var ikke av typen som ga lett opp. Han forsøkte igjen, med samme resultat. Hadde historien stoppet der, ville Australia vært reddet fra det som skulle bli landets største miljøkatastrofe. Men uheldigvis; på tredje forsøk lyktes import­en, etter at Austin sørget for at hans menn tok med noen riktig unge kaniner som var i formeringsdyktig alder også etter ankomst i Australia.

– De må ha vært dårlige jegere når du ser hvor mange som slapp unna kulene, ler Don Reardon. Han er bonde på si’, og arbeider med å kontrollere kaninbestanden rundt Port Fairy, en småby på sørkysten av Australia.

– Kaninene hadde ingen naturlige fiender da de kom til landet, og bestanden eksploderte. Allerede før 1900 ble det ansett som et stort problem over store deler av landet, sier han.
Australske myndigheter har alltid vært villig til å ta i bruke sterke virkemidler for å fjerne kaninene. Det første viruset som skulle ta knekken på kaninene, myxomytosis, ble innført før 1950.

– Viruset var veldig effektivt i begynnelsen. Men etter noen år ble kaninene immune. Siden har vi prøvd alt mulig. Forskjellige sorter med gift, fjerning av hulene som kaninene lever i, fjerning av busker som de gjemmer seg under, fangst med feller og utsetting av rev er bare noen av metodene vi har prøvd, men ingenting ser ut til å fungere, sier Don oppgitt.

Men hva er problemet med at kaninene bor i Australia? Svaret på det kan du ane allerede når du ankommer Australia med rutefly. Kabinen blir sprayet for å drepe alle insekter. Alt du har med deg som kan inneholde noe som har vært levende materiale, blir konfiskert eller satt i karantene. Sko med skitt på skal rapporteres til tollerne fordi skitten kan inneholde frø. Og spesial trente hunder løper rundt og sjekker bagasje for frukt. Alt for å unngå at fremmede planter eller dyr trenger inn i Australias særegne natur.

Særegen, fordi Australia som kontinent i lang tid har vært fysisk atskilt fra resten av verden. Dyre- og plantelivet har fått utvikle seg uavhengig, og du finner ikke kenguruer og koalabjørner andre steder. Derfor er det ikke plass til rever, kaniner eller andre europeiske dyr.

– Kaninene overtar leveområdene til forskjellige musearter og små kenguruer. Problemene med rever og villkatter ville også vært mindre hvis de ikke hadde hatt kaninen å jakte på. De ødelegger eukalyptustrær, og jorderosjonen i dette landet starter ofte i hulene til kaninene. For ikke å snakke om det problemet de utgjør for bøndene, sier Reardon og himler med øynene.

– I staten Victoria koster kaninene bøndene mellom 100 og 150 millioner kroner i året. Bare tenk deg at åtte kaniner spiser like mye som én sau. Fire sauer spiser like mye som ei ku. Uten kaninene hadde vi hatt gress til nesten dobbelt så mange dyr på jordene våre, og summene de ødelegger for, er enda større.

Men ikke alle i Australia vil kaninen til livs. I den vanskelige mellomkrigstida var det mange familier som overlevde på fangst av kaniner. Og Australias landemerke nr 1, Akubra-hatten, er laget av kaninfilt. Selv fikk Don sin første sykkel fra penger av kaninfangst.

– I de harde åra ble kjøttet spist, og pelsen solgt. Nydelig kjøtt. Jeg husker en gård som hadde ansatt ti mann som kaninjegere på heltid. En gang hadde de over 20000 kaniner inngjerdet på et lite jorde. Men de ble aldri helt kvitt dem.

Noen reagerer også på måten kaninene drepes på. Veterinæren Hugh Wirth, president i Royal Society for Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA), misliker de fleste metodene.

– Vi mener ikke at det skal være plass til innførte dyr som kanin i Australia. Men de må fjernes på en human måte. I dag brukes det for eksempel gift som også tar livet av andre dyr. Hulene sprenges, men ikke alle
kaninene dør i eksplosjonen – resten blir kvalt. Det samme skjer når hulene graves opp. Andre metoder som feller og ilderjakt, der ilder­en sendes ned for å drepe kanin­ene, er rett og slett bare onde, mener Wirth.
Siste forsøk på å løse problemet er et nytt virus som heter Callici. Det skulle bare testes ut på en øde øy først, slik at man var sikker på at det ikke drepte noen andre dyr enn
kaninen. Men for tre år siden begynte kaniner å dø i hopetall inne på fastlandet. Viruset var kommet dit. Ingen vet hvordan.

– Vi mener Calliciviruset er bedre enn mange andre metoder fordi det dreper raskt. Men fordi det ble sluppet ut på høsten, fikk det mindre effekt enn ventet. Viruset dør nemlig i kaldere klima, sier han. Don Reardon er enig.

– Hvis det kommer i kontakt med unge kaniner, og de overlever, blir de immune. Derfor var det viktig å sette det ut utenfor parringssesongen. Men det skjedde dessverre ikke, sukker han.

– Det ser ut som vi alltid må leve med kaninen. Den er utrolig tilpasningsdyktig. Det vil alltid finnes små lommer hvor den overlever. Og blunker du, så har den bygd opp igjen bestanden, smiler Reardon.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -