Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Hundeliv med suksess

Nytenkende trøndere unngår rovdyrskader på italiensk vis. Men Norges Bondelag er skeptisk til gjeting. – For dyrt og for vanskelig, mener bondelagsleder Kirsten Ingjerd Værdal.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Nytenkende trøndere unngår rovdyrskader på italiensk vis. Men Norges Bondelag er skeptisk til gjeting. – For dyrt og for vanskelig, mener bondelagsleder Kirsten Ingjerd Værdal.


Bjarne Hågensen er sauebonde i Lierne i Nord-Trøndelag, ett av områdene i Norge der konflikten mellom sau og rovdyr er størst. Her er det ikke ulv, men bjørn som skaper problemer.

– Tidligere mistet vi hver fjerde sau til rovdyr hvert år. På det verste kunne halve saueflokken bli tatt i løpet av ett år. Etter at jeg og to naboer tok i bruk vokterhunder, er tapene redusert til null, forteller Hågensen. I 1997 hentet han to par vokterhunder, ett fra nasjonalparken i Abruzzo og ett fra Polen. Forskere fra NINA og Nord-Trøndelagsforskning ble siden knyttet til suksessprosjektet. I dag har Hågensen fem Abruzzo-hunder, men hundelivet er ikke problemfritt.

– Gjeting med hunder gjør at sauene går tett samlet, og beitet blir derfor ofte dårlig utnyttet. Resultatet er en beskjeden slaktevekt. Det er slaktevekta vi lever av, og fortsettelsen av prosjektet avhenger av at vi får økt den, understreker Hågensen.

Anerkjennes ikke

Mens gjeting med vokterhunder er utbredt på flere kontinenter, står Norge uten en gjetertradisjon.

– Det gjør det vanskelig å oppdrive gjetere. Og de tre gjeterne vi bruker, skal lønnes. Den enkelte bonde kan ikke bære den belastningen, sier Hågensen. Han mener likevel samfunnet bør ta seg råd til gjetingen. Alternativet er utbetaling av store summer til erstatning for tapte dyr. Dessuten skaper gjeterlivet arbeidsplasser, og bonden slipper å gå i angst for å finne drepte dyr. Det er verdt pengene, mener Hågensen. Han tror gjeterkulturen kan bidra til økt reiseliv i området. I høst reiser Lierne-bønder til Abruzzo for å lære mer om økoturisme.

– Har du fått støtte fra resten av saue­næringen?

– Egentlig har vi ikke blitt anerkjent fra noe hold. Noen frykter kanskje at de en gang kan bli pålagt å gjete sauene sine. Og det ligger mye

psykologi i dette – mange frykter rovdyrene, svarer Hågensen.
Han tror ikke det er umulig å drive gjeting i andre deler av Norge, men vil nødig trekke konklusjoner fra Lierne-prosjektet alene.

– Husk at vi ikke har ulv. Beiteområdene i Lierne er svært åpne, i motsetning til skogkledde ulvetrakter på Østlandet. Erfaringen fra Abruzzo viser at vokterhundene lettere mister oversikten i skog. Men trolig er det mulig å forebygge rovdyrskader med hund på andre måter enn vi gjør, påpeker Hågensen.

Gjeting koster


Andre forebyggende tiltak som er forsøkt i Norge, er forsinket slipp på utmarksbeite, tidligere sanking, flytting av sau til nye beiteområder og inngjerding av beitet. Gjeting med vokterhunder og gjeter i kombinasjon omtales av Miljøverndepartementet i Stortingsproposisjon nr. 61 (1999-2000). Til tross for begrenset erfaring med gjeter og hund i Norge, mener de at tiltaket gir sterkt reduserte tap.

Departementet konkluderer med at gjeting med vokterhunder har et potensial i Norge. Også Direktoratet for naturforvaltning (DN), som har faglig ansvar for rovdyrforvaltningen i Norge, er positive til gjeting:

– Gjeting er effektivt mot rovdyrskader. Men det er kostbart, og det er opp til politikerne om de vil betale det det koster. I dag går lite av forebyggingsmidlene til gjeting, opplyser avdelingsdirektør Erik Lund i DN.

– Umulig å akseptere

Men er det bare pengene det står på – fins det vilje til å drive alternativt? Leder Kirsten Ingjerd Værdal i Norges Bondelag er skeptisk til gjeting.

– Den norske tradisjonen er å ha sau på store områder i fjellet. Gjeting har gitt små resultater. Det er for vanskelig å ha oversikt i fjellet, mener Værdal.

– I Lierne har man gode erfaringer med gjeting overfor bjørn. Er det ikke for enkelt av dere å kreve at rovdyrene må bort?

– Jeg tror ikke det er mulig å forebygge tap – de bare øker. Vi vil ha en ny gjennomgang av rovdyrpolitikken, som bør resultere i at tallet på rovdyr reduseres kraftig.

– Er sauebøndene interessert i å legge om driften for å forebygge konflikt?

– Mange bønder har deltatt helhjertet i ulike forsøk. Men vi kan ikke fraskrive oss retten til å beite, derfor er det umulig å akseptere de bestandene vi har av ulv og bjørn. I Norge fungerer det ikke med en sameksi­stens mellom rovdyr og dyr på beite, konkluderer bondelagslederen.