Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Et skudd i mørket

Det asiatiske neshornet er akutt truet av tradisjonell østlig naturmedisin og organisert kriminalitet. Det påstått helsebringende hornet til det truete dyret har blitt stor butikk ettersom etterspørselen i Kina bare øker.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det asiatiske neshornet er akutt truet av tradisjonell østlig naturmedisin og organisert kriminalitet. Det påstått helsebringende hornet til det truete dyret har blitt stor butikk ettersom etterspørselen i Kina bare øker.
Krypskutt

De sniker seg inn i skumringen med hjemmelagde våpen laget av stålrør og gummibånd. De bruker deler av kulelagre, jernstenger eller kniver som kuler. Skyter. Så hogger de av hornet og flykter i mørket.
– Vi tar nesten aldri folk på fersk gjerning, og finner stort sett bare dyreliket, forteller skogvokter Rupak Maharjan. Han leder arbeidet for å beskytte de 400 neshornene som holder til i Chitwan nasjonalpark i Nepal.

Nasjonalparken står på UNESCOs verdensarvliste, er hjem for et yrende dyre- og fugleliv, og er en turistmagnet av internasjonal betydning. Hit kommer tusenvis av besøkende i måneden for å oppleve mangfoldet i jungelen fra elefantryggen. Det er det utryddingstruede asiatiske neshornet som er den største attraksjonen i parken. Å få et glimt av dette forhistoriske pattedyret med sin tykke hud og urgamle kroppsform er som å kikke tilbake i evolusjonshistorien. Det haster med å få oppleve neshornet i naturlig tilstand. På grunn av den omfattende krypskytingen i jungelens nattemørke kan neshornene i Chitwan kan snart høre historien til.

Dør for naturmedisin Neshornskalle

Hornet til neshornet er en meget ettertraktet - og ulovlig - ingrediens i asiatisk naturmedisin. Markedet ligger utenfor Nepals grenser, som regel i Kina, og prisen er svært høy. Ifølge eksperter omsettes horn for mellom 30.000 og 60.000 amerikanske dollar per kilo på svartebørsen i Nepals hovedstad Katmandu. Den høye prisen skyldes at det er risikabelt å få tak i hornet og få levert det til forhandlerne i storbyen. Det er ingen lek å bryte seg inn i en nasjonalpark og fjerne hornet til et av skogens farligste dyr i det stille, ei heller om å smugle hornet i flere hemmelige etapper til hovedstaden. Likevel har nettopp dette skjedd allerede seks ganger i første halvdel av 2009, sammenliknet med bare én gang i hele 2008. Det er ingen tegn til at skytingen bremses, til tross for økt sikkerhet i Chitwan de siste årene.

Hæren passer på

45 vaktposter er opprettet rundt omkring i Chitwans 1000-kvadratkilometer store jungel. Her bor hele 1200 soldater som har som oppgave om å beskytte parkens dyreliv mot ulovlige krypskyttere. Med over én mann per kvadratkilometer villmark, er i hvert fall personalet på plass. Men krypskyting er fremdeles et problem – og dyrelik blir ofte funnet i nærheten av hærens kontrollposter, noe som vekker mistanke blant lokalbefolkningen i Chitwan. Kan sikkerhetspatruljene være involvert i dyredrapene?

– Tøv. Vi jobber dag og natt for å beskytte dyrene. Kontrollpostene er plassert steder i jungelen der snikskytterne har lettest tilgang til dyrene – nettopp for å hindre at enda flere dyr må dø. At skytterne prøver seg likevel, og får det til, er noe patruljene må jobbe med framover, forklarer skogvokter Rupak Maharjan oppgitt.

Hemmelighold Skogvokter

Dagen etter at Folkevett intervjuet Maharjan ble enda et neshorn skutt og drept i Chitwan, og enda et horn fant veien over parkgrensen og ut til markedet. Dyret var drektig og fosteret overlevde ikke angrepet. Likene ble funnet bare halvannen kilometer unna parkens hovedkvarter i Kasara. En journalist fra en lokal tv-stasjon forsøkte å finne ut mer om denne episoden, men uten hell.

– Vi ba om å få se neshornliket. Parkledelsen sa ja, men ba oss om å vente. Tre timer senere, fikk vi beskjed om at dyret allerede var begravd. Det var noe med det liket som skogsvokterne ikke ville at vi skulle se, mener tvjournalist Rajendra Acharya. Ifølge Acharya var en sikkerhetspatrulje stasjonert bare 200 meter unna åstedet da skuddet ble avfyrt, men likevel klarte skytterne å rømme med hornet. Soldatene fant kun dyreliket, hevdet de.

– Eneste grunn til at vi ikke fikk se liket må være skuddsåret. Lokale kriminelle bruker røffe, hjemmesnekrede våpen til å drepe dyrene, mens hæren ville brukt moderne rifler og ammunisjon. Det hadde ikke gått an å vise et neshornlik med slike rifleskuddsår, hadde det? Acharya forsøkte også å få tak i veterinæren som hadde undersøkt liket før begravelsen. Dyrelegen ville verken siteres eller nevnes i forbindelse med likfunnet.

Fengsel for dyredreperne Hjemmelagde våpen

Bharatpur kretsfengsel, ved nasjonalparkens nordlige grense, er velkjent som siste stopp for snikskytterne som blir tatt. Nesten halvparten av de 272 innsatte her er dømt for medvirkning til anskaffelse av ulovlige dyreprodukter som horn, tigerpels, og bjørnelever. Institusjonen, som har en offisiell kapasitet på bare 110 innsatte, er også kjent for sine kummerlige forhold. Med kun to sovesaler, ingen senger, samt mangel på mat og vann er livet ikke lett for de innsatte.

En kø med rødkledde damer danner seg foran fengselsporten. Øyene er forventningsfulle; i hendene bærer de små matpakker pakket inn i avispapir. Det er besøkstid i fengselet.

– Midt om natten kom de, dro meg ut av huset mitt og banket meg kraftig opp. De hevdet at noen hadde oppgitt mitt navn i forbindelse med et neshorndrap. Under tortur tvang de meg til å skrive under på en ferdigskrevet innrømmelse, og jeg skrev under, fordi jeg ikke tålte mer. Men jeg er uskyldig, hevder innsatt Kumar fra bak gjerdet.

Hevder uskyld

Kumars blikk er stødig og sint. Han blunker sjelden. Etter seks år bak murene har han lært mye om livet og om urettferdighet. Historien om den uskyldige innsatte er nok en vanlig én når mediene kommer bankende. Men det er noe med Kumars historie som krever oppmerksomhet – noe troverdig bak den harde fasaden.

– Dra hjem til meg og se deg rundt. Hadde jeg skutt et neshorn, ville vi i hvert fall hatt litt penger hjemme. Men vi har ingen ting. Fire barn, og pappa sitter i fengsel. De har ødelagt familien min, sier Kumar. Når et neshornlik blir funnet i parken, begynner etterforskningen i de omkringliggende landsbyene. Et nettverk av informanter kontaktes for å høre om det er noe som rører på seg. Noe mistenkelig, noe sladder – noen som har plutselig mer penger enn vanlig. De mistenkte blir arrestert og avhørt. Tortur brukes i enkelte tilfeller, ifølge kilder Folkevett har vært i kontakt med. Men metoden er langt fra feilfri. Tortur er åpenbart ingen garanti for at de skyldige blir tatt.


Et kriminelt nettverk

– Politiet blir presset til å ta folk for disse forbrytelsene. Det er klart at noen av de innsatte her er skyldige. Men de aller fleste av oss er ikke det. De låser oss inn for å ha statistikk å vise til, mens de virkelig ansvarlige kommer seg unna, hevder Kumar.

Det kriminelle nettverket som står bak anskaffelsen av neshornhorn er meget kompleks - nettopp for å gjøre etterforskningen av enkeltsaker vanskelig. Ifølge eksperter kan opptil 15 ulike mennesker - med nøye tildelte ansvarsområder – arbeide sammen i stafetten som leverer hornet fra jungelen til det internasjonale markedet. De kriminelle gjengene bruker dekknavn og mobiltelefoner for å hindre at de ulike leddene kjenner hverandre – en sikring i tilfelle en medvirkende blir tatt. Planleggingen er nøyaktig og rutinert. I møte med slik organisering står Nepals myndigheter nærmest maktesløse. Samtidig øker det politiske presset for å vise fremgang i etterforskningen for hvert dyr som dør.

Miljøverner og forfatter av flere bøker om dyresmugling i Nepal, Mangal Man Shakya, forklarer problematikken:

– Vi har ingen nasjonal etterforskningsenhet i Nepal som kan følge opp smuglingssaker hele veien fra Chitwan til grensen mot Kina. Sakene går tapt i det parkledelsen overlever saken til lokalpolitiet, som så overleverer saken til de regionale myndighetene, og så videre. Smuglerene får med seg hornet ut av landet fordi myndighetene mister ballen gang på gang. For å etterforske slike saker trenger man kontinuitet i politiarbeidet, forklarer Shakya.

System fullt av hull

Organisering er et åpenbart problem på mange nivåer i Nepal. Det unge demokratiet har mye å lære om nasjonsbygging og statsforvaltning. I Chitwan kjenner skogvokter Rupak Maharjan seg igjen i problemstillingen. Han sliter med kronisk ressursmangel og lange arbeidsuker med mye overtid. Andre peker på kommunikasjonsproblemer mellom hæren og parkledelsen, utydelige mandater, og utilstrekkelig trening av soldatene på kontrollpostene. Slike vanskeligheter fører til hull i systemet. Hull som kan utnyttes.

– De kriminelle gjengene fortsetter å ta dyreliv i dag som før. Men i dag er også dyrene truet av dem som er satt til å beskytte dem. Det er klart at hæren er involvert i noen av neshorndrapene. Om de er involvert i den organiserte kriminelle virksomheten, eller opererer på egen hånd, er vanskelig å si. Men det er parkledelsens ansvar å følge dette opp gjennom de riktige kanalene og offentliggjøre dette, mener Mangal Man Shakya.

Solen går ned over turistbyen Sauraha ved randen av Chitwan nasjonalpark. Noen få turister sitter igjen og nyter dagens siste lysglimt i det to mennesker synes plutselig på vei ut av jungelen i en båt. Klokken er over seks, som er tidspunktet da alle besøkende må være ute av nasjonalparken. De krysser elven ikke mer enn 400 meter fra en vaktpost. Soldatene kikker i motsatt retning og merker ingen ting. At sikkerheten i Chitwan er et problem, er synlig nok. Hvem var disse karene? Hva hadde de i sekken? Noen kilo ulovlige innhøstede mangoer eller et horn?

En vei ut av fattigdom

– Uansett hvor hardt vi jobber – eller hvor mange vi fengsler – vil bakmennene alltid kunne lokke flere lokalfolk inn i rekkene. Det handler om penger, og penger vil alle ha, konstaterer Rupak Maharjan, fra bak pulten sin.

I ordkrigen mellom parkledelsen, straffedømte og dyrevernerne finnes det bare tapere. Dyrene ofres mens partene peker på hverandre eller oppover i det kriminelle hierarkiet. I en situasjon der alle parter føler seg overarbeidet og underbetalt, der fattigdom og korrupsjon herjer, og der nasjonale strukturer for etterforskning og straff er mangelfulle, er det vanskelig å se lyst på neshornets fremtid. For å redde Nepals neshornbestand må det mer ressurser til på flere nivåer.

– Vi kan utrydde snikskytingen helt, men for å få det til trengs det politisk vilje og en omfattende forandring av strukturene innenfor og utenfor parken. Og det kommer til å ta tid, forteller Mangal Man Shakya. Problemet er at tid koster dyreliv – en pris Nepal neppe har råd til å betale.

Fakta: Asiatisk neshorn


Rhinoceros unicornis
  • Bestand: ca 2400
  • Habitat: Nord-Øst-India og Nepal
  • Bestanden i Chitwan: ca 400
  • Levealder: 45 år
  • Kroppsvekt: 1800 – 2700 kg
Neshornbestanden i Chitwan nasjonalpark
  • 1967: ca 100
  • 1994: ca 466
  • 2001:  544
  • 2005: 372
  • 2007: 408
  • 2009: ca 400

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler