Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2055

Dødelige strender

Å drepe en havskilpadde eller stjele egg fra reirene på strendene deres kan føre til en bot på 140.000 dollar og opptil ni år i fengsel i Mexico. Likevel er ikke dette nok for å beskytte flere arter av havskilpadder – som er i ferd med å bli utryddet for alltid.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Å drepe en havskilpadde eller stjele egg fra reirene på strendene deres kan føre til en bot på 140.000 dollar og opptil ni år i fengsel i Mexico. Likevel er ikke dette nok for å beskytte flere arter av havskilpadder – som er i ferd med å bli utryddet for alltid.

AV ÅTTE ARTER HAVSKILPADDER, kan syv av dem forsvinne for alltid innen kort tid, advarer forskere. På enkelte strender i Latin-Amerika kan en fremdeles finne restene etter hundrevis av havskilpadder som har blitt drept med macheter eller klubber. Enkelte havskilpadder får finnene kuttet av på grunn av det verdifulle skinnet og andre blir kuttet opp slik at eggene kan tas ut.

- Færre og færre skilpadder kommer til stranden for hvert år som går. Det er på grunn av massakrene og fordi regjeringen lover å beskytte dem – men ikke gjør noe i praksis, forteller fiskeren Manuell Abarca til Tierramérica. Siden 1999 har han, sammen med venner, beskyttet havskilpaddene når de kommer for å leggeeggene i sanden på stranden sør-vest i den mexicanske staten Guerrero.

Syv havskilpadde-arter legger egg på mer enn 127 mexicanske strender. Mexicansk lovgivning er blant verdens strengeste når det gjelder å beskytte skilpaddene og siden 1990 har landet opprettholdt et totalforbud mot å drepe havskilpadder og ta eggene deres. Til tross for dette viser uoffisielletall at 2.000 skilpadder drepes hvert år.

- Jeg tror det er mange flere enndet, fordi bare på denne strandendrepes mer enn 500 i året, sier Abarca. På 1980-tallet tillot de fleste landene innsamling av egg og fangst på skilpadder, men på 1990-tallet ble det innført lovforbud ettersom bestanden av dyrene sank kraftig. Kjøttet blir spist, og det utvinnes også olje av det. Skinnet blir brukt til å lage sko og vesker. De proteinrikeeggene tror folk øker potensen.

Det har vært havskilpadder påjorda i mer enn 100 millioner år, tiltross for høy naturlig dødelighet franaturens side, og angrep fra menneskene nå i nyere tid. Forskning viser at under 0,2 prosent av havskilpaddene overlever barndommen og vokser opp.

Havlærskilpadden er arten som er mest truet – og bestanden har falt drastisk i Mexico, Chile og Peru.

- Hvis drepingen av havlærskilpadden fortsetter som i dag, vil den være utryddet innen 10 år, mener biolog Isabel Naranjo, som arbeider for Sea Turtle Restoration Program Costa Rica.

Statistikk viser at i 1992 kom det mellom 1000 og 1500 havlærskilpadder til Costa Ricas strender. I 2003 var tallet bare 52.

Cuba, som krever en slutt på det globale forbudet mot å selge skallene fra Hawksbill-skilpadden, er praktisk talt det eneste landet i verdensom rapporterer om økning av antallet skilpadder som legger egg på deres strender.

Selv om de har tatt initiativ for å få slutt på handelsforbudet, er kontakt med arten strengt regulert. Folk som bryter miljøvernlovene på øya får bøter på mellom 15 og 200 dollar.
I Venezuela blir brudd på forbudet mot fangst av havskilpadder straffet med bøter eller fengsel, men miljøvernere rapporterer allikevel om ulovlig handel med de aktuelle artene.

På Paraguaná-halvøya, nordvest i Venezuela, blir minst 200 havskilpadder fanget hvert år, hevder aktivistene. Clemente Balladares, en marinbiolog tilknyttet det statlige selskapet Profauna, bekrefter at antallet sjøskilpadder har gått ned.

- For effektivt å kunne å håndheveloven er vi avhengige av ressurser: et budsjett, patruljebåter og trenede vakter, sier han. Gjennom hele Latin-Amerika rapporterer myndigheter at de gjør det de kan for å forhindre at havskilpaddene blir utryddet, men at de mangler inspektører som kan gjøre jobben. Miljømyndighetene i flere land promoterer øko-turisme, utdanning av fiskere og har informasjons kampanjer for å stoppe fangsten avskilpaddene og innsamling av eggene deres.

- År etter år har vi rapportert tilmyndighetene fangst av skilpadder, men først nå hører de på oss – fordi vi kontaktet mediene og fikk oppmerksomhet, sier den mexicanske fiskeren Abarca på Guerrero-kysten. Tidlig i januar fortalte han pressenat det fantes minst 500 skilpaddeskallrundt omkring på strendene i områdene han og vennene har overvåket gjennom de siste fem årene.

Etter at politiet nylig begynte patruljere stranden blir skilpadder fremdeles drept.

- Massakrene skjer hvert år. Mange gjør det fordi de må – siden de ikke har jobb, fordi turismen har sviktet og jordbruket sliter, sier fiskeren.

– Jeg vil fortelle alle at de må beskytte dette dyret, men også fortelle regjeringen at det ikke er nok å bare gi løfter. De må hjelpe folk slik at de ikke trenger å jakte på skilpadder og få politiet til å ta de kriminelle som har gjort drepingen av skilpadder til en business, sier Abarca.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -