Der ulv jager bjørn

• Se flere bilder fra rovdyrsafari i Finland.

Med meg i skjulet er blant andre biolog og forsker Ivar Mysterud. Med hans årelange bakgrunn innen forskning på bjørn og store rovdyr, er jeg lydhør når han forteller:

– Ulvene i en flokk streifer en god del rundt på egenhånd, men har gjerne faste plasser hvor de møtes. Og når de møtes kan de sette i gang en slik symfoni; en måte å hilse hverandre på, og styrke sosiale bånd innad i flokken. Forskerne kaller det rendevouz; «gjensyn».

– Slik sosial korytring hos ulv er noe av den mest komplekse lydytring vi har i naturen, ved siden av menneskelig tale, forteller Mysterud.

Vi befinner oss i «ingenmannsland»; en smal stripe på finsk side av grensa mot Russland. Her kan man ikke ferdes uten særskilt tillatelse. Derfor er det nesten aldri folk her. Men desto friere får rovdyra ferdes her. De vandrer fritt over grensa, med milevis til folk på russisk side. Vi er derfor privilegerte som har fått særskilt tillatelse til å være her. Det er takket være naturfotograf Lassi Rautiainen.

Rautiainen har bygd opp et anlegg med flere åteplasser hvor han fôrer ville rovdyr. Mot betaling lar han naturfotografer og andre naturinteresserte få oppleve dyra fra små skjul i ulike naturtyper. Både ulv, bjørn og jerv besøker regelmessig åteplassene. Iblant kommer enkelte rovfugler også.

Når vi ikke tilbringer tid i skjulet, har vi tilgang til et fellesanlegg, med soverom, dusj, toalett, og ikke minst; finsk sauna. Ansatte hjelpere sørger for deilige måltider. En slags finsk variant av afrikansk luksussafari, med andre ord. Men i skjul må vi være fra klokka seks om kvelden til klokka seks neste morgen.

Denne natta har vi hatt hele åtte bjørner og en flokk på fem ulver på én og samme tid utenfor skjulet. De største bjørnene tar plassen som selvoppnevnte herskere ved åtet, og er ikke interessert i å dele med andre. Men åtet er fordelt på to plasser. Og kan hende, er det beste åtet på den andre plassen? Derfor er det mye vandring, og en stadig utskifting av hvem som spiser hvor.

Ulvene er notoriske mobbere. De minste bjørnene – de med lavest rang – blir jaget av ulvene. Selv som bjørn føler man seg liten når en f lokk på fem velvoksne ulver danser omkring deg, og forsøker å bite deg i baken. Men de største bjørnene får være i fred. Der har ulvene en annen taktikk; rusle enkeltvis nonchalant og totalt uinteressert forbi åtet, og på den måten komme nært innpå. Nært nok til at det iblant vil være mulig å snappe til seg en bit. Dessuten er det jo grenser for hvor mange ganger en bjørn gidder å la seg avbryte i måltidet og slenge en labb etter deg.

Ulvene har fullført sin jazzkonsert. Fremdeles er det mørkt ute. Jeg ser dyra bare som skygger utenfor. Jeg vil sove litt til. To timer til, så vil det være lys nok til å fotografere igjen. Jeg legger meg ned. Nå høres bare tassende labber utenfra. Og noen brummende koselyder fra bamser som bader. Bjørnene bader i myrhull, gjerne flere i lag. Bare hodene stikker opp. Jeg ligger og lytter til dem. Lenge. Jeg sovner ikke.

Åtefotografering for turister

I Finland finnes så mange som 8-10 forskjellige virksomheter hvor folk kan leie seg inn i skjul på en plass hvor det systematisk legges ut åte for store rovdyr. Hos Lassi Rautiainen brukes hovedsakelig grisekadaver som åte. Én gang i uka hentes grisekadaver fra faste kontakter. Dette fordeles på 4-5 åteplasser i ulike naturtyper, alt etter behov. Ved hver åteplass er det oppstilt 2-3 skjul. For å fordele slitasjen på terrenget, flyttes åteplassene regelmessig.

I Norge finnes ikke noen tilsvarende organisert virksomhet knyttet til de store rovdyra. Imidlertid finnes enkelte virksomheter som tilbyr fotografering fra skjul på utlagt åte, blant annet for rovfugl. Skal det brukes slakteavfall og kadaver av husdyr til slik aktivitet i Norge, må bruken avklares med Mattilsynet. Biolog og forsker Ivar Mysterud er skeptisk til systematisk bruk av åte i stort omfang:
– Slik virksomhet vil utvilsomt påvirke dyras atferd. De tilvennes nærhet til mennesker og mat håndtert av mennesker, og vil lettere kunne oppsøke menneskemiljøer på leit etter mat under andre forhold. Populasjonstetthet, arv og adferdsøkologi kan også påvirkes på lengre sikt, mener han.

Fakta: Ulv i Norden

• Norge: Foreløpige beregninger for vinteren 2009-2010 antyder at mellom 39 og 45 ulv har tilhold i Norge eller både i Norge og Sverige, samt at 2010 kan bli det første året vi når myndighetenes målsetting om tre ynglende tisper i helnorske revir. I 2009 ble det registrert to helnorske ynglinger.
• Sverige: Bestanden for vinteren 2008-2009 ble beregnet til rundt 200 individer fordelt på opp mot 40 familiegrupper og revirmarkerende par.
• Finland: Bestanden for vinteren 2008-2009 ble beregnet til ca 190 ulver, fordelt på 40 familiegrupper, hvorav 9 flokker med tilhold på tvers av finsk-russisk side. I 2008 kom det for første gang nytt genetisk materiale inn i den skandinaviske ulvestammen. To finsk-russiske hannulver var fedre til hvert sitt kull, ett i Sverige og ett i Norge,

Kilder: Skandulv/Direktoratet for naturforvaltning