Biopirater på urtejakt

Mellom grønnkledde og forsiktig buktende fjell i det sørlige Kerala, ligger Santhigiri Ashram. Stedet er et tilfluktssted for helse og åndelighet. Her vekker ideen om å patentere urtemedisin latter.
– Hvordan kan noen kreve eierskap over noe som er gaver fra Gud, spør Swami Jyotirmaya, som har hoppet av livet som bankansatt i Malaysia for å følge en mer åndelig vei. Han er kledd i en okerfarget kjortel og er nå sekretær i ashramet.
Jyotirmaya er overbevist om forsøkene til biopirater og multinasjonale selskaper på å isolere og ta patent på aktive stoffer i ayurveda-urtene er dømt til å mislykkes.
– Ayurveda ble perfeksjonert gjennom åndelig kunnskap og gjetning, og ikke moderne empirisk forskning, forklarer han.

Vitenskaplig støtte
De ayurvediske tekstene har vært kilden til flere hundre kurer som vestlig medisin har dratt nytte av. Blant har den tradisjonelle indiske medisinen verdens beste og mest skånsomme kur for høyt blodtrykk; rauwolfia serpentina (indisk slangerot). Vitenskapsbladet ”Science” har nylig slått fast at indernes 2500 år gamle medisin mot høyt kolesterolnivå faktisk virker. I tillegg sverger mange indiske skolemedisin-leger til den gamle kunnskapen når moderne metoder ikke strekker til. Allerede i 1995 fikk Universitet i Mississippi patent (US Patent No. 5,401,504) på urten og krydderet gurkemeie, som indere har brukt i århundrer for å hindre betennelse i sår. Protestene fra India kom raskt. Myndighetene argumenterte med at bruken av gurkemeie i indisk medisin er godt dokumentert og en del av tradisjonen, noe som betyr at universitetet ikke kunne hevde at de hadde funnet noe nytt som patentlovgivningen krever.
– Det er så mange hjemme-kurer overalt i India. Men er disse vitenskapelig holdbare eller humbug? Det er poenget. Vi har brukt gurkemeie på pasienter og foretatt kliniske tester, forklarer forskeren Hari Har Colhy ved universitetet i Mississippi.
Omkring 4000 patenter eller patentsøknader ved det amerikanske patentkontoret (USPTO) er basert på medisinsk bruk av urter som har vært velkjent i tusener av år og hvor menneskene bak oppdagelsen er døde for lenge siden. Presset fra vestlig industri og forskere for å ta patent på ayurvediske urter har vært så stort at indiske myndigheter nå har lansert et digitalt bibliotek som klassifiser 4500 urter og 3500 bruksformler fra ayurvediske tekster. Slik håper de å få kontroll over patent-presset.

Ubrukelig skolemedisin
Santhigiri, som betyr fredsfjellet, har store herbariumer hvor medisinplanter dyrkes i naturlige forhold. Her brukes verken kjemikalier eller kunstig gjødsel. Drivhus klarer de seg også uten, i motsetning til kommersielle urtedyrkere. Ayurveda-urtene høstes under bestemte sesonger og under astrologisk korrekt tid, før den bearbeides slik det er beskrevet i de gamle ayurvediske tekstene. Den endelige medisinen, som er subsidiert av myndighetene, blir solgt til kostpris til de som har tro på systemet.
– Ayurveda kan ikke bli standardisert på samme måte som vestlig medisin, mener Dr. Narayanan, som er lege i det travle ashramet.
– På pasientens sengekant her i Santhigiri teller mine universitetseksamener ikke noe som helst. Faktisk går Ayurveda-medisinen mot standardisering, fordi karakteristikken av hver urt er forskjellig avhengig av sesongen, beliggenheten, når den blir høstet, og hvilken del av planten som blir brukt i formlene, legger han til.
Legene i ashramet sammenligner forskjellen på tradisjonell og patentert medisin med honning og raffinert sukker.
– Ayurveda er en helhet hvor pasient, sykdommen, medisinen og det religiøse er bundet sammen. Det er tullete å ta patent i dette, slik enkelte prøver å gjøre for tiden, sier Narayanan.
Riktig bruk av ayurvedisk medisin er dessuten ikke bare avhengig av legenes kunnskap om urtene, men også pasientens individuelle tilstand.

Absurde patenter
Ideen om intellektuell eiendom slik den er beskrevet av Verdens handelsorganisasjon (WTO) har ingenting å si for Dr. Narayanan. Han mener det er absurd å patentere noe som har så lite å gjøre med intelligens, men desto mer med åndelig opplevelse.
Kritikerne av ayurveda-medisinen mener at den er så kompleks av natur at den ikke bare er vanskelig å patentere, men også å ta i bruk, spesielt på fattige pasienter.
– Ayurveda ble praktisert i forhistorisk tid for aristokratiet og de øvre kastene, men i dag trenger folk raske diagnoser og raske kurer fordi de har simpelthen ikke tid, sier John Roy, en hjertespesialist i Boston som også har pasienter i hans hjemlige Kerala.
Ayurvediske leger ser dette som en skrøne skapt av trangsynte leger og den farmasøytiske industrien som ikke kan annet enn "en pille for alt"-framgangsmåten. Selv hevder de at ayurevdisk medisin tar utgangspunkt i en filosofi og vitenskap som er basert på menneskelig velvære.