Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2059

Allahs krigstrette natur

Trekkfuglene flyr utenom Afghanistan. De dør heller på omveien enn å fly inn i det krigsherjete landet. Naturen har igjen lidd et stille tap, mens bombene har falt over Afghanistan i jakten på Taliban og Al Qaeda.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Trekkfuglene flyr utenom Afghanistan. De dør heller på omveien enn å fly inn i det krigsherjete landet. Naturen har igjen lidd et stille tap, mens bombene har falt over Afghanistan i jakten på Taliban og Al Qaeda.

I krig er det første offeret sannheten. Det siste offeret i Afghanistan er miljøet. Harmen som ble vekket av TV-innslag om en mishandlet løve i Kabuls dyrehage, førte til mobilisering hos dyrevenner. Mens millioner av kroner kom for sent til dyrehagen, er landets siste gjenværende innfødte kattedyr, snøleoparden, i ferd med å dø ut.

«Snøleoparden er mer enn en indikator for økosystemets helse - overlevelsen vil antakelig være en indikator for framtiden for Afghanistan og dets folk», konkluderer en rapport publisert av Snow Leopard Trust. Afghanistans krigsherjete natur og miljø har fått lite oppmerksomhet.

Når amerikanske bomber falt over Tora Bora, var det i et av kjerneområdene for artsmangfoldet i landet. Krigshandlingene og det desperate ressursbehovet til flyktninger i eget land legger et stort press på naturgrunnlaget.
- Forestill deg 20 000 mennesker som vandrer rundt med ingenting å spise eller brenne, foreslår en amerikansk naturbiolog i et intervju til Seattle Times:
- Hvor lenge tror du en 400 år gammel einer får stå?

Til paradis for bevaring

«Allmektige Allah har gitt oss naturskogen. Våre forfedre ga disse videre til oss. Å gi dette videre for våre barnebarn og deres framgang, er den beste måten å oppnå paradiset på.» Slik lyder en av mange plakater som er hengt opp i byer i Afghanistan som ledd i en miljøbevissthetskampanje. Ansvarlig for dette er Hassan Khaurin, miljøleder for den Norske Afghanistan-komiteen.
- Dårlig forvaltning og mangel på utdanning er de utvalgte årsakene til tømmingen av landets ressurser, mener Hassan Khaurin. I likhet med de fleste afghanere med høyere utdanning har han levd i landflyktighet, og han har jobbet med miljøprosjekter fra grensebyen Peshawar i Pakistan i flere år.
- Tapet av naturressursene er langt verre enn man kunne forestille seg, sier Hassan Khaurin til Folkevett

Arter på vippen

Afghanistan er landet med verdens mest kuperte landskap og med stor variasjon i økosystemer. Ufarbare fjell og daler huser ikke bare fryktløse krigere, men også et naturmiljø tilpasset ekstreme forhold. Det er registret 119 pattedyrarter og 460 fuglearter. Men tallet er synkende.
Landet har 35 pattedyr på IUCNs rødliste over truede arter. Kaspisk tiger og asiatisk gepard er blant dyrene som allerede er borte. Snøleoparden kan bli neste art. Forskere regner med at det er færre enn hundre individer igjen i Afghanistan. På verdensbasis er det mellom 3500 og 7000 snøleoparder igjen. Foruten sitt hjemlige habitat i Sentral-Asia bor omkring 700 i dyreparker rundt om i verden.

Rovjakt

Snøleoparden er en indikator på hvordan det står til med fjell-økosystemene i Sentral-Asia. Kattedyret er på toppen av næringskjeden og den lever i et ytterst karrig landskap. Enkelte snøleoparder kan ha et territorium på hele 1000 kvadratkilometer. Snøleoparden er flink til å kamuflere seg, og evnen til å gjemme seg bort har gjort det vanskelig for forskere å få kunnskap om arten.
Snow Leopard Trust er en amerikansk organisasjon som arbeider med bevaring av snøleoparden. Land som Mongolia og Kina har i motsetning til Afghanistan hatt programmer for å bevare snøleoparden.
- Vi vet lite om snøleoparden i Afghanistan, men vi har mottatt rapporter om salg av pels og kroppsdeler i Jalalabad, sier Owen Rogers fra Snow Leopard Trust til Folkevett.
Pelsen til snøleoparden har fremdeles kjøpere på vestlige lands svartebørsmarkeder, og benmaterialet er populært som medisin i Øst-Asia. 2000 dollar er en vanlig pris for pelsen til Afghanistans siste truede kattedyr.
Snøleoparden har også blitt rammet i matveien. Blant de truede byttedyrene for kattedyret finner vi villgeita «markhor» og Marco Polo-sau. Dette er populært for kjøtt for soldater, og hornene til markhoren selges for 200 dollar på asiatiske markeder.

Tømmermafia

Nyhetsbyrået Inter Press Service (IPS) rapporterte i fjor at tømmer fra Afghanistans skoger ble omsatt i store mengder i grensebyen Chaman i Pakistan. Mesteparten av dette tømmeret kommer fra barskogene i Kunar-provinsen i øst. Salget av tømmer gir store penger for organiserte «tømmermafiaer», mens lokal- befolkningen kutter trær for å få ved.
- I byene er nesten alt grønt hogd ned for å få ved til oppvarming og matlaging, forteller Hassan Khaurin.
Da de siste estimatene av skogsdekket ble gjort i 1989, var det omtrent 17 000 kvadratkilometer igjen. Forskere frykter at så mye som 200 kvadratkilometer forsvinner hvert år.
For 30 år siden innførte myndighetene hogststans i større skogområder. Men landets nærmest kontinuerlige unntakstilstand har lagt alle reguleringer på is.
- Afghanistan hadde en gang offentlige institusjoner for skog- og viltforvaltning. Men i de få oppholdene i krigshandlingene som har vært siden før krigen med Sovjetunionen, har ikke disse organene fått bygget seg opp igjen, forteller Hassan Khaurin.
- Den nåværende interimregjeringen må invitere intelligensiaen som har flyktet landet til å ta del i arbeidet. Det vil ta tid, men å starte arbeidet er et «must», legger han til.

Skal gjøre opp status

FNs miljøprogram UNEP, har etablert en såkalt post-konflikt-enhet som skal studere krigens følger for naturen i Afghanistan. Vestlige forskere er allerede i ferd med å bli rekruttert til denne tilsynelatende massive oppgaven.
- Når den humanitære bølgen er over, kan vi begynne vårt arbeid, forteller Henrik Slotte, leder for post-konflikt-enheten. Han er forsiktig med å si noe om hva som er mest prekært, men han har merket seg utfordringene som er forespeilet han.
UNEP har tidligere jobbet på det krigsrammede Balkan. I det industrialiserte Jugoslavia stod kjemiske utslipp for de største miljøødeleggelsene. Stor oppmerksomhet ble også viet bruken av utarmet uran. Radiologiske laboratorier i Europa har funnet at utarmet uran har evnen til å spre seg og løse seg opp i jorda. Og de langsiktige virkningene er det stor usikkerhet om. At radioaktivitet i utarmet uran skal ha følger for mennekser og natur, ble tilbakevist i en rapport UNEP laget i det tidligere Jugoslavia.
Slotte mener at det er konvensjonelle bomber og millioner av miner som vil være hovedproblemet i Afghanistan, og ikke utarmet uran og kjemikalieutslipp. Det er ikke kjent akkurat hvor mange bomber som ble sluppet over landet under det amerikanske felttoget. Ifølge en artikkel i Los Angeles Times i desember i fjor hadde det til da blitt sluppet 600 klasebomber, og man regnet med at 6 000 udetonerte småbomber ligger igjen. Antallet miner fra tidligere kriger er på bortimot 10 millioner. Minene driver folk og beitedyr vekk og fører dem inn i områder de ikke har ferdes i før. Inn i villmarken, der naturen må vike.
En pakistansk miljøkonsulent sier i et intervju til Inter Press Service at 85 prosent av trekkfuglene som flyr over landet, har uteblitt, dels på grunn av tørke og dels på grunn av den intensive bombingen.

Optimisme

- Nå forstår man etterhvert viktigheten av biologisk mangfold, og det er også en del av vårt mandat å føre fram anbefalninger, forteller Henrik Slotte fra UNEP.
Han legger til at det menneskelige habitat er topprioritert, og målene om biologisk mangfold er innenfor et langt tidsperspektiv.
- Jeg er optimistisk når det gjelder de siste endringene i landet mitt. Men det gjenstår viktig arbeid igjen for å sikre en god framtid for folk og miljø. Det må formuleres regelverk og settes igang forvaltning, sier Khaurin.
- Det er ikke så veldig sannsynlig at interimregjeringen vil få innført miljø som mandat, så derfor må de politiske institusjonene rekonstrueres, legger Hassan Khaurin til.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!