Verftenes bakgård

Norske verft er ikke lenger konkurransedyktige på bygging av skrog. Det er en arbeidskrevende del av skipsbyggingen – og derfor kostbart. Billigere løsninger lokker i det fjerne.

Stadig flere små og store norske verft har derfor flyttet skrogproduksjonen til lavkostland i Øst-Europa, særlig til anlegg ved Østersjøen og Svartehavet. Når skrogene er ferdige, skipes de til Norge, der innmaten fylles i. Men norske standarder blir langt fra fulgt når skrogene bygges.

Regningen er blitt skjøvet over på arbeiderne, naboer og miljøet. Norwatch har snakket med flere kilder i verftsbransjen som sier at selskapene stiller langt lavere krav til arbeidsforhold og miljø i Øst-Europa enn de gjør her hjemme. Selv verft som har ry på seg å være foregangsbedrifter for helse, miljø og sikkerhet i Norge, jekker på kravene i øst.

Mange av partnerskapene mellom norske og østeuropeiske bedrifter har vart i årevis. De norske verftene utstasjonerer ofte inspektører for å overvære det teknisk vanskelige arbeidet. Men dette gjør ikke forholdene bedre. Fraværet av norsk standard gjør at prisen holder seg lav. Enkelte deler av byggingen kan være opptil sju-åtte ganger dyrere i Norge enn hos leverandører i Øst-Europa.

Blåste i norske standarder

Norwatch har besøkt Sevastopol Shipyard, et verft med frynsete miljørykte, ytterst på Krim-halvøya i Ukraina. Verftet ligger inneklemt mellom et universitet og et boligområde i Sevastopol by. De har bygget skrog for to norske verft.

Er du heldig å få se skrogene som ferdigstilles i tørrdokken i Sevastopol, er det første som slår en at presenningene mangler. Når man preparerer skrog i Norge, stoppes skadelig luftforurensning ved å dekke til arbeidsområdet med tak eller presenninger. Verftet Fitjar Mekaniske Verksted (FMV) er blant de som følger slike strenge standarder i Norge. Sandblåsingen og sprøytemalingen foregår stort sett innendørs. Og hvis det gjøres i friluft, skjermes aktivitetene vanligvis fra naboene og ytre miljø ved hjelp av tildekking. Men i Ukraina gjelder andre regler. Da FMV ferdigstilte sitt siste skrog i Ukraina, regnet sandstøv i hodet på verftets naboer og arbeidere. I perioder skal sandblåsingen ha skapt en ti meter høy søyle av støv opp fra skipet, og seilt inn over nabolaget i nærheten, til beboernes irritasjon. Og det skjedde til tross for at det var FMV som ledet sandblåsingsjobben ved anlegget.

Også når det gjelder sikkerhet for arbeiderne, er forholdene dårligere i Ukraina enn i Norge. Hadde det norske Arbeidstilsynet hatt muligheten, ville de stengt Sevastopol-anlegget på flekken. FMV har fått bygget to skrog i Krim. Det første var en tråler som ble levert så forsinket fra ukrainerne at FMV valgte å gjøre det siste skrogarbeidet i Norge. Under sandblåsing av skipet i Fitjar i april 2008, omkom en litauisk arbeider i en fallulykke. Han falt ni meter ned mellom stillaset og skroget og døde. Selskapet lovet full gjennomgang.

– Vi skal nå gå gjennom forholdene våre rundt HMS-rutiner, for å se at de er oppdaterte og i tråd med regler og forskrifter, uttalte verftsdirektør Hugo Strand til NRK dagen etter ulykken, og forsikret at FMV har et daglig fokus på sikkerheten til de ansatte. Men mindre enn et halvt år senere benyttet Sevastopol Shipyard et enda dårligere stillas da de ferdigstilte et skrog for FMV i Ukraina.

Det norske Arbeidstilsynet har gått igjennom et omfattende fotomateriale som Norwatch har fått tak i fra perioden da skroget ble sandblåst. De finner en rekke alvorlige sikkerhetsbrister, og kaller stillaset som er satt opp rundt skroget for «under enhver kritikk».

– Dette anlegget følger iallfall ikke mye av hva som er norsk regelverk. Hadde vi sett et sånt stillas i Oslo, ville vi stanset arbeidet umiddelbart, uten tvil, understreker Stein Bjørndal i Arbeidstilsynet til Norwatch.

– Jeg ser fare for liv og helse umiddelbart. Det virker som om en gjeng sivile er sluppet fri på et verftsområde. De hopper og klatrer og klyver rundt uten verneutstyr eller sikring. Her er det mye sprøtt. Dette er skuffende å se i 2009, sier nestleder i fagforeningen SAFE, Roy Erling Furre, etter å ha blitt vist de samme bildene.

Ingen lønn, intet arbeid

Samtidig kan de ansatte fortelle om elendige lønns- og arbeidsforhold, som er blitt forsterket av verftets alvorlige finansielle problemer. I lange perioder har de vært helt uten drikkevann. De har ikke hatt et fungerende toalett, og i perioder heller ikke noe vann å vaske seg i. Verneutstyret mangler, og den lave lønnen har stått uforandret siden 2005. I tillegg har det vært sprengkaldt for de ansatte, for verftet har ikke hatt råd til å betale strømregningen. Det tok lang tid før arbeiderne fikk betalt for innspurten med FMV-fartøyet som ble levert i desember i fjor. Først i slutten av mars i år fikk de betalt novemberlønnen fra i fjor. Desemberlønnen fikk de i april. I år har de ikke fått lønn.

For de norske selskapene som har fått bygget skrog i Ukraina, må det ha vært vanskelig å unngå å legge merke til de ansattes problemer. I kulda i oktober i fjor, kan ikke inspektørene engang ha vært i stand til å sette på en kaffekjele for å varme seg. Noen av de ansatte tagget «No money – no work» på en tavle inne på verftet. Direktør i FMV, Hugo Strand, sier selskapet ikke har kunnskap om lønnsforholdene til de ansatte ved verftet, men forsikrer at de forsøker å påvirke leverandørene til ha trygge og gode arbeidsforhold.

– Generelt sett er det nok slik at HMS-standarden og holdningene er dårligere i land som Ukraina, Romania og Russland enn her hjemme. Jeg vil tro at FMVs byggeinspektører har påpekt ting rundt HMS-forhold, men jeg har ingen arkiv eller statistikk over dette, sier Strand til Norwatch.

Verken det lokale verftet, eller de lokale miljømyndighetene ønsker å gi kommentarer.