Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Arbeidere på et lasteplan

Sult eller virus?

Hvis vi blir hjemme, redder vi oss kanskje fra viruset. Men hvem skal redde oss fra sult, spør fattige tekstilarbeidere.

Arbeidere på vei til jobb. Én av mange smitterfarlige situasjoner i løpet av en arbeidsdag. (Foto: CENTRAL)
Arbeidere på vei til jobb. Én av mange smitterfarlige situasjoner i løpet av en arbeidsdag. (Foto: CENTRAL)

Hvis vi blir hjemme, redder vi oss kanskje fra viruset. Men hvem skal redde oss fra sult, spør fattige tekstilarbeidere.

Køen snirkler seg bortover den støvete gaten i Dhaka, Bangladesh. Tålmodig venter tekstilarbeidere på sin tur for å få litt mat og et såpestykke eller to. En fiende de ikke kan se er årsaken til at de står der. Eller er det?

Wuhan, januar

La os skru tiden tilbake til det som virker som en evighet siden. 10. januar ble det første korona-relaterte dødsfallet rapportert i Wuhan, Kina. Landets økonomi ble hardt rammet, inkludert den gigantiske tekstilindustrien. To uker senere begynte internasjonal presse skrive om mulighetene for at tekstilindustrien i land også utenfor Kina kunne bli skadelidende.

Landet er ikke bare verdens største produsent av klær. En stor del av råvarene i Asias tekstilproduksjon kommer også derfra. Første del i kjedereaksjonen var satt i gang: Klesfabrikker i Kambodsja, Myanmar, India og andre land manglet plutselig stoff, knapper og glidelås. Produksjonen ble hemmet, permitteringene begynte.

Europa, mars

I løpet av en uke i midten av mars stengte store deler av Norge fordi viruset spredte seg og folk ble syke - og noen døde. Det samme skjedde over hele Europa. Italia og Spania ble hardest rammet. Folk i jobb ble enten beordret eller oppfordret til å arbeide hjemmefra, barn og ungdom ble satt i hjemmeskole, butikker stengte, klessalget stupte.

Norske Varner-gruppen (blant annet Cubus, Dressmann, Carlings) meldte om omsetningssvikt på 70 prosent sammenlignet med året før, danskeide Bestseller (Vero Moda, Jack&Jones, VILA med flere) likeså. Svenske H&M permitterte 2000 ansatte i Norge og stengte alle sine butikker i Tyskland, Portugal og Belgia. Få kunder og stor usikkerhet om når salget kunne forventes å ta seg opp igjen førte til at kleskjedene droppet nesten alle nye klesordrer. Andre fase slo inn i industrien, og hundretusener av tekstilarbeidere i Asia ble permittert.

Asia, april

India er uten sammenligning det land i Asia som har møtt korona-trusselen med de tøffeste tiltakene. Mens andre tekstilproduserende land i verdensdelen fortsatte å sende arbeidere på jobb i de fabrikkene som fortsatt var åpne, erklærte Indias statsminister den 24. mars at hele landet med 1,3 milliarder innbyggere skulle stenges for å hindre smitte.

Dette har hatt ødeleggende konsekvenser for landets tekstilproduksjon, og millioner av tekstilarbeidere mistet inntekten. En kombinasjon av få ordre og smittetiltak har gjort at over 1000 fabrikker i Bangladesh ble stengt i flere uker. Rundt 4 millioner arbeidere ble permittert, mange etter hvert også sagt opp når fabrikker gikk konkurs.

Utbredt smittefrykt

Fagforeninger og arbeidere som har stått i jobben de siste månedene forteller om store forskjeller i hvor stor grad smitteverntiltak er prioritert i produksjonen. Emelia Yanti, leder i fagforeningen Federation of Indonesian Trade Union (GSBI), sier at de større, mer veletablerte fabrikkene gir arbeiderne mulighet til hyppig håndvask med sprit eller vann og såpe, og tilgang til munnbind og hansker.

– Men mindre fabrikker, ofte eid av utenlandske selskaper, bryr seg ikke og på de stedene er arbeiderne redde for å bli smittet av det farlige viruset, sier hun.

Tekstilproduksjonen har aldri vært preget av fysisk avstand mellom arbeiderne, noe som nå gjør dem svært sårbare for viruset. Med få unntak står eller sitter de tett, enten de syr, driver med kvalitetskontroll eller pakker varene som skal sendes avgårde. Arbeidet i klesfabrikker skjer ofte etter samlebåndsprinsippet hvilket betyr at det som omsider blir en bukse, bluse eller skjorte må passere gjennom flere hender, og er en potensiell smittekilde. Få toaletter, og særlig hvis renholdet er mangelfullt, kan også gi opphav til sykdom. I Kambodsja skjer ofte transport av arbeiderne til og fra fabrikkene med lastebil. Med munnbind som eneste beskyttelse står de, tett i tett, på lastebilplanet. For noen tar reisen frem og tilbake flere timer per dag.

Til tross for potensielle smitteveier og frykt for å bli syk – hvorfor går arbeidere på jobb?

Lever på lite eller ingenting

Athit Kong er leder i Coalition of Cambodian Apparel Workers' Democratic Union (C.CAWDU), en av Kambodsjas mest innflytelsesrike fagforeninger. Kong kjenner medlemmenes situasjon godt.

– Fordi de ikke har oppsparte midler, men ofte gjeld, og fordi myndighetene har lite tilby dem som står på bar bakke, må de tilbake på jobb, sier han.

– Vi har klart å forhandle oss til en avtale hvor myndighetene og fabrikkeierne plikter å gi et krisebidrag på 70 amerikanske dollar i måneden til de som har mistet inntekten. Men det er langt fra minstelønna på 190 dollar, og enda lenger fra nivået for en levelønn, rundt 300 dollar.

I skrivende stund kommer det signaler om at Kambodsjas regjering, til tross for at det har gått flere uker siden avtalen ble signert, ikke har betalt arbeiderne myndighetenes andel på 38 dollar. En eksplosjon i antallet konkurser gjør at utsiktene til at de skal få det de har krav på fra fabrikkene svinner hen for hver dag som går.

Usikker gjenåpning

Sist uke begynte fabrikker i Bangladesh å åpne opp igjen, til tross for hyppige advarsler og en økning i nye smittetilfeller blant arbeiderne. Arbeidsgiverorganisasjonen for klesindustrien påla fabrikkene å kun ha en tredel av arbeiderne på jobb til enhver tid, grunnet helserisikoen. De fleste fabrikkene brøt umiddelbart dette pålegget og tillot halvparten av de ansatte på jobb samtidig, noen ga klarsignal for enda flere.

Utenfor demonstrerer nå deres kollegaer, mistenksomme mot ledelsen og redde for forskjellsbehandling som gjør at de kan komme tapende ut.

Systemsvikt

Hvordan ulike land har håndtert korona-krisen i forhold til tekstilarbeiderne foreller mye landets politiske ledelse og om arbeidernes status i samfunnet. Jevnt over blir de anerkjent som en avgjørende brikke for landets økonomi og som bringer rikdom for i hvert fall eierne av de mest vellykkede fabrikkene. Men under overflaten finner man et system hvor ingen arbeidere tjener en levelønn, og kan derfor heller ikke sette av penger i tilfelle krisen rammer. Hvor arbeidsledighetstrygd er et fremmedord og der sykepenger og pensjon ofte er avhengig av at arbeidsgiverne betaler inn en månedlig sum til myndighetene. Hvilket altfor ofte ikke skjer.

Som en arbeider nylig uttalte til en bangladeshisk avis: – Vi har ikke noe annet valg [enn å arbeide]. Vi sulter. Hvis vi blir hjemme, redder vi oss kanskje fra viruset. Men hvem skal redde oss fra sult?

Veien videre

Tekstilbransjen bør ikke vende tilbake til dagens system når krisen er over. Fordi det er uetisk å behandle hardtarbeidende mennesker slik, og mange ganger også i strid med produksjonlandenes lover. Og fordi det kommer en ny krise, før eller siden. Det arbeidere trenger er at det vedtas lover som holder selskaper ansvarlige og som sikrer åpenhet overfor forbrukerne og samfunnet for øvrig.

Framtiden i våre hender har i en årrekke arbeidet for en slik lov og vi håper at Stortinget sier ja til forslaget om en åpenhetslov neste år. Arbeidere trenger også langsiktig økonomisk trygghet i form av sosialt sikkerhetsnett, noe som vil ta tid å bygge opp.

Kleskjedene vil spille en avgjørende rolle i tiden fremover. Det viktigste de kan gjøre akkurat nå er sikre arbeidernes rettigheter i praksis: Å betale en fullgod pris for varene slik at fabrikkene kan betale utestående lønninger, holde fast ved leverandørene i en vanskelig periode, kartlegge situasjonen for å kunne sette inn sette inn tiltak for å hindre fagforeningsknusing og for å kunne respondere raskt på meldinger om kritikkverdige forhold.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -