Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Råskapens Triumph

Triumph produserer «forførende undertøy med omtanke for dagens moderne kvinner». I Thailand anklages selskapet for å knuse fagforeningene til kvinnene som lager de «forførende» produktene ved masseoppsigelser. Kvinnene som er igjen får 60 øre i lønn for hver Sloggi de syr.
Kvinner sparket fra Triumph demonstrerer i Bangkok, Thailand. (Foto: Reuters)
Kvinner sparket fra Triumph demonstrerer i Bangkok, Thailand. (Foto: Reuters)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Triumph produserer «forførende undertøy med omtanke for dagens moderne kvinner». I Thailand anklages selskapet for å knuse fagforeningene til kvinnene som lager de «forførende» produktene ved masseoppsigelser. Kvinnene som er igjen får 60 øre i lønn for hver Sloggi de syr.

"La oss komme sammen – sammen for å kjempe." Arbeiderkampsangen når et kraftfullt crescendo der flere hundre kvinner synger med. Oppildende appeller følger sangene. Viktige poenger applauderes ved at kvinnene slår hundrevis av plastflasker rytmisk i gulvet. Kvinnene okkuperer flere hundre kvadratmeter av underetasjen til Arbeidsdepartementet i Bangkok. Det har de gjort i to måneder nå. De krever at myndighetene hjelper dem og sikrer de lovfestede arbeidsrettighetene deres i konflikten med den internasjonale undertøysgiganten Triumph.

– Vi slet for å produsere sloggi-truser og badedrakter med kjærlighet og omtanke for at Triumph skulle tjene penger. Nå har selskapet kvittet seg med oss som et stykke gammelt kull som ikke lenger vil ta fyr, mener fagforeningsleder Boomrod Saiwong (34).

Anklager i kø

Beskyldningene mot undertøysgiganten med milliarder av kroner i årlig omsetning hagler.

Triumph sa opp 1959 arbeidere ved fabrikken sin i utkanten av Bangkok 29. juni 2009. Ifølge arbeiderne var målet å knuse de brysomme fagforeningene ved fabrikken, kvitte seg med eldste kvinnene som var over effektiv produksjonsalder på 35 år, kvitte seg med militante fagforeningsledere, flytte produksjonen til en ny fabrikk uten fagforeninger og med betydelig lavere lønninger, og erstatte arbeidskraften ved å benytte seg av underleverandører i stedet. Alt under påskudd om dårlige tider, behov for omstrukturering og at inntjeningen var for dårlig.

Etter å ha demonstrert utenfor sin gamle arbeidsplass i 100 dager, flyttet kvinnene til Arbeidsdepartementet i stedet. Fagforeningene hevder Triumph ikke har gjort opp etter seg i henhold til lovverk og inngåtte avtaler.

Med rosa hårbånd

– Vi er her for å kreve at myndighetene stiller Triumph til ansvar for å ha brutt thailandsk arbeidslovgivning. Men de er mest interessert i å få oss bort herfra. Det har de ikke fått til enda, forteller Boomrod Saiwong med et stolt smil. Det pikesøte, rosa hårbåndet er ren kamuflasje. Saiwong er en fagforeningsleder av groveste kaliber. Hun må snart møte i rettsaken der hun er tiltalt for å angripe landets statsminister Abhisit Vejjajiva. Saiwong banet seg vei mellom sikkerhetsvaktene for å overlevere et protestbrev til statsministeren på vegne av de oppsagte kvinnene. Hun planlegger å gjør det en gang til. Planene er klare.

Kvinner lever og protesterer i underetasjen på Arbeidsdepartementet. De sover på gulvet, steller barna og lager maten sin der. For å klare seg økonomisk lager de alt fra sengetepper til lunsjpakker som de selger til forbipasserende departementsfolk og besøkende. Kvinnene er alle uniformert med T-skjorter som det står «Sloss, sloss» på. Inntekten til kvinnene er bare 4000 Bath (700 kroner) i sosialstøtte hver måned.

– Det er vanskelig for oss nå. Lønnen vår gikk til skolegang til barna våre, mat og de fleste av oss har foreldre på landsbygda som avhenger av hjelpen de får fra oss, forteller Saiwong. Kvinnene deler på maten og sparer i det minste reiseutgifter.

Protesttruser

Kvinnene har lansert sin egen kolleksjon med undertøy som de produserer i underetasjen på departementet. På denne måten bruker de tiden konstruktivt og kan tjene penger til å fortsette kampen. De har kalt kolleksjonen «Try Arm» og kvaliteten er minst like god som produktene til Triumph, hevder kvinnene som arbeider med trusene. De ønsker også å få fram et budskap med kolleksjonen sin.

– Vi ønsker at forbrukerne skal se den reelle prisen på undertøyet, og se hvor mye Triumph tar i profitt. Vi vil fortelle at selskapet har tjent godt på oss, men ikke tatt vare på oss, forklarer Boomrod Saiwong. Try Arm selges for en tiendedel av prisen Triumph tar for sine produkter. En protesttruse koster 40 Bath (Syv kroner), mens en truse fra Triumph kan koste fra 70 til 170 kroner selv i Thailand.

Ingen pensjon

Hver av kvinnene har sin egen historie og forteller villig. Nongruk Foo-Sriboon (55) er en av kvinnene som ble sagt opp etter å ha arbeidet for Triumph i over 30 år. Hun fikk sparken noen få måneder før hun skulle gå av med pensjon. Nå har hun mistet pensjonsrettighetene sine hos selskapet og sitter igjen med den samme kompensasjonen fra Triumph som de andre kvinnene har fått.

– Jeg elsket Triumph. Selv når jeg var syk gikk jeg på jobb. Jeg fikk utmerkelser år etter år for å gjøre en særskilt god jobb, forteller Nongruk Foo-Sriboon, som kjemper mot tårene. Jobben betydde alt for henne. Hun forstår ikke hvordan Triumph bare kunne kvitte seg med henne etter alt hun har gjort for selskapet.

– Det er veldig sårt. Jeg har arbeidet for Triumph siden lønna bare var 33 Bath (6 kroner) om dagen. Nå vil jeg ikke få noen annen jobb i min alder. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Den brune konvolutten

Masseoppsigelsene ved Triumphfabrikken Body Fashion begynte med at ledelsen gav de ansatte to «ekstraordinære feriedager». Neste arbeidsdag 29. juni var alle ansatte innkalt til et møte i et stort konferansesenter utenfor fabrikken hvor de fikk beskjed om at halvparten av de ansatte ville miste jobben. Hver ansatt fikk en brun konvolutt. Hvis konvolutten inneholdt et ID-kort ville de beholde jobben, hvis konvolutten var tom var de oppsagt.

– Det var et sjokk å åpne konvolutten. Det kom helt overraskende. Jeg ble opprørt fordi jeg bare hadde få måneder igjen å jobbe før jeg skulle gå av med pensjon, forteller Nongruk Foo- Sriboon. Trumph tok ingen sjanser med nesten 2000 arbeidere som ble sagt opp. De hadde leid inn over 500 sikkerhetsvakter for anledningen. Blant de oppsagte var 13 av totalt 19 arbeiderkomitémedlemmer fra fagforeningen.

Året før hadde arbeiderne ved produksjonslinjen for badedrakter gått ut i streik da en fagforeningsleder fikk sparken. Nå mistet de alle jobben. I sine etiske retningslinjer skriver Triumph at de skal sikre retten til fri organisering i selskapet.

– De gjør det helt motsatte i praksis, mener Boomrod Saiwong.

Helsefarlig arbeid

Nongruk Foo-Sriboon gav til og med helsen sin til selskapet. Alle årene hun løp i trappene på fabrikken har gitt henne kronisk slitasjeskade i knærne. Den gamle fabrikken til Triumph var fordelt over mange etasjer. Mange av kvinnene sliter med helseskader etter mange år på fabrikken. De syntetiske, tynne stoffene som blir brukt i deler av undertøyet til Triumph har gitt mange av dem astma og alvorlige allergier.

Yuppadee Songsak-ratri (45) arbeidet for Triumph i 15 år.Hun har fått astma av å arbeide på fabrikken og alt det syntetiske støvet fra stoffene. Hun har utslett over hele kroppen. Å slutte å arbeide og dermed miste inntekten var ikke mulig.

– Ansiktsmaskene vi fikk på fabrikken var veldig tynne. Så jeg måtte kjøpe bedre masker selv. Mange ble syke på fabrikken, forteller hun. Kollega Yaowaret Ruenrom (44) utviklet også astma på fabrikken.

– Legen anbefalte meg å slutte å jobbe. I min alder vil jeg ikke få noen annen jobb, så jeg kunne ikke slutte. Selv om det var vanskelig å klare seg på lønna, så betaler de dårligere mange andre steder, forklarer Ruenrom.

Hun forteller at Triumph begynte å gi arbeiderne masker så sent som i 2008. Flere år etter at hun hadde utviklet astma og pusteproblemer. Ruenrom sydde badedrakter fra Triump sin egen kolleksjon og badedrakter fra Adidas som fikk dem produsert hos Triumph.

Klar beskjed

Fagforeningsleder Boomrod Saiwong har mye hun ønsker å fortelle kvinnene som bruker undertøyet til Triumph rundt om i verden.

– Vi har arbeidet hardt fysisk og mentalt for å lage hver enkelt truse og hver svømmedrakt. Selv har vi ikke råd til å bruke produktene vi lager. Triumph er et selskap som utnytter arbeiderne. Dette er «skitne» produkter, mener Saiwong. Hun vet ikke hvor mange badedrakter tusen badedrakter de sydde hver eneste dag, men utsalgsprisen til en badedrakt i Thailand tilsvarer to ukers lønn for kvinnene som syr dem.

– Vi la livene våre i hendene til Triumph. Når de kvittet seg oss var vi bare verdt 40 bh’er i kompensasjon fra selskapet. Det ønsker vi å fortelle kvinnene som bruker undertøy og badedrakter fra Triumph, sier fagforeningslederen. De oppsagte kvinnene tjente rundt 340 bath (Rundt 60 kroner) om dagen hos Triumph. Hvis de måtte jobbe overtid fikk de 60 bath (11 kroner) i timen. Det krever 20 arbeidstrinn for å lage en truse fra Triumph og 20 kvinner arbeider med hvert trinn i prosessen. For å få normal lønn må de lage 40 truser på 10 minutter. En kvinne syr da 96 truser på en dag, og for hver truse får hun da betalt 62 norske øre. Utsalgsprisen for en Sloggi-truse i Norge ligger rundt 100 kroner med moms.

Passive myndigheter

– Vi ønsker at myndighetene skal trekke tilbake investeringsstøtte og skattefordeler til Triumph, fordi selskapet bryter arbeidslover her i landet, forteller Boomrod Saiwong. Så langt har ikke kvinnene fått støtte fra Thailandske myndigheter. Ifølge fagforeningen er myndighetene mest opptatt av å tiltrekke nye investorer til landet og beskytte utenlandske investeringer, framfor å beskytte retten til fri organisering og arbeidslovgivningen i landet.

Under demonstrasjoner i gatene har kvinnene blitt møtt med opprørspoliti, som brukte et langtrekkende akustisk våpen (LRAD) mot dem. Våpenet gir en konsentrert lydbølge på 150 desibel. Den menneskelige smertegrensen for lyd er 130 desibel. LRAD ble verdenskjent da våpensystemet ble brukt mot pirater utenfor Somalia.

Klaget inn for OECD

Fagforeningene har sammen med flere organisasjoner sendt en klage på Triumph til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). De dokumenterer i klagen at Triumph en rekke ganger har motarbeidet arbeidsrettigheter og fagforeninger spesielt i Asia. Triumph på sin side hevder at det bare er nasjonale lover i Thailand som regulerer virksomheten deres og masseoppsigelsene i landet.

Ifølge Triumph sine nettsider er selskapets filosofi å være «dedikert kvinnenes liv». «Inspirert av en familiearv, innfrir vi de høyeste etiske og sosiale standarder» og «Lidenskapelige ansatte gjør merkevaren vår sterk og ettertraktet », hevder Triumph videre.
De protesterende kvinnene i underetasjen på departementet i Bangkok forteller en helt annen historie.

Fakta: Triumph

  • Triumph ble opprettet i 1886 av de tyske familiene Spiess-Hofer og Braun som fremdeles eier selskapet.
  • Triumph hadde en omsetning på nesten 14 milliarder kroner 2008.
  • Merkevarene til selskapet er Triumph, Sloggi, Valisere, HOM, Mamabel, Triaction og Miss Triumph.
  • Selskapet har 44.500 ansatte.
  • Fabrikken Body Fashion (Thailand) er et heleid datterselskap av Triumph International.
  • Triumph selger produktene sine i over 120 land.
  • Dagslønnen for en tekstilarbeider ved selskapet er rundt 340 bath eller 60 norske kroner.

– Lav forbrukerbevissthet

Tusenvis av norske kvinner bruker undertøy fra Triumph.

Den internasjonale kampanjen Rene klær (Clean Clothes Campaign) arbeider sammen med de oppsagte Triumph-arbeiderne og fagforeningene deres for å legge press på selskapet. Det har blant annet forsøkt med forbrukerpress fra Norge og andre land i Europa. Fremdeles tenner norske kvinner mer på undertøyet fra Triumph enn arbeidsvilkårene til kvinnene som lager produktene.

– Forbrukeren til den norske forbrukeren er lav om hvordan klærne deres lages og forholdene kvinnene må arbeide under, mener Carin Leffler i Framtiden i våre hender (FIVH). Hun er koordinator for den norske avdelingen av Rene klær-kampanjen. For den bevisste forbruker er det mye en kan bidra med for å støtte kvinner som arbeider under vanskelige forhold i tekstilindustrien.

– Spør i butikken om hvor klærne kommer fra og om merkevaren har etiske retningslinjer for produksjonen sin, bruk lommeboka etisk og velg produkter av høy standard, send gjerne forespørsler til selskapene og still spørsmål, foreslår Leffler. Rene klær har blant annet aksjoner på nett hvor forbrukere kan sende påvirkningspostkort til selskapene.

Folkevett har sendt en rekke spørsmål om saken til Triumph sitt internasjonale pressekontor uten å ha fått svar. Vi beklager at selskapets syn på saken følgelig ikke kommer fram i artikkelen.

Slik påvirker klærne dine klimaet

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler