Norsk handel med okkuperte varer
Israel og Marokko har begge okkupert landområder som norske myndigheter ikke anerkjenner. Men likevel kommer varer fra ulovlige bosetninger hele veien fram til norske forbrukere.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Israel og Marokko har begge okkupert landområder som norske myndigheter ikke anerkjenner. Men likevel kommer varer fra ulovlige bosetninger hele veien fram til norske forbrukere.
På Vinmonopolets liste, finner du rødvinen Gamla Cabernet Sauvignon 2004. Vinen med det rare navnet er faktisk den eneste vinen Polet fører fra Israel. Den skal være god til storfe, lam og ost, og være laget i Galilea. Men Vinmonopolet har feilmerket vinen. Den er ikke fra Israel. Derimot kan Norwatch fortelle at den egentlig er fra et tettsted med navn Katzrin. Vinrankene og produksjonsanlegget ligger på Golanhøydene. Området tilhører Syria, og ble okkupert av Israel i 1967.
Bosetter-handelen
Både Israel og Marokko har okkupert områder som ikke tilhører dem. Verken Norge eller resten av det internasjonale samfunn, anerkjenner de to statenes annektering av palestinske, syriske og vestsahariske områder.
Begge statene fører sin egen sivilbefolkning inn i territoriene de okkuperer. Ved å la sine egne statsborgere slå seg ned på okkupert land, bli stedfaste over generasjoner, og dyrke åkerlapper som har tilhørt eiere som er jaget fra sine hjemsteder, blir de to konfliktene stadig mer fastlåste, og stadig vanskeligere å løse.
Bosetterne er ofte fattige, og lokkes med lukrative subsidieordninger. Bebyggelsene har blitt viktige verktøy for Israel og Marokko for å befeste sine okkupasjoner. I dag er det israelske bosetninger på Vestbredden, Golanhøydene og Øst-Jerusalem, alle okkupert i 1967. Marokko har på sin side flyttet titusener av marokkanere inn i Vest-Sahara etter okkupasjonene i 1975 og 1979. Flere av bosetningene holdes i live ved å eksportere varer til det europeiske markedet.
Bare i løpet av første halvdel av 2008, skal 149 nye bosetninger, og 96 såkalte ”utposter” ha blitt bygget i palestinske områder, ifølge avisen Observer. Marokko annonserer på sin side store utbyggingsprosjekter i okkuperte Vest-Sahara. I juli meldte myndighetene at de ville bygge 22.000 nye boliger sør for Vest-Saharas største by El Aaiun.
Når Israel og Marokko handler med andre land, sørger de også for å eksportere varer laget av disse bosetningene. Det er snakk om jordbruksprodukter som paprika, avokado, meloner, tomater og urter, samt i flere tilfeller fiskeri- og industriprodukter. Uten å vite det, kan norske forbrukere dermed kjøpe grønnsaker eller frukt fra ulovlige bosetninger, til tross for at varene uskyldig er merket ”Israel” eller ”Marokko”.
Fra 1. januar til 1. august 2008 hadde tollvesenet registrert import fra Israel til en verdi av 488 millioner kroner. Fra Marokko var den tilsvarende importen 355 millioner. Hvor mye av dette som stammer fra okkuperte områder er umulig å vite.
Frihandel
Ikke bare er det rom for at Norge importerer slike produkter, men det er også mulig at vi støtter importen ved å gi bosetter-varene tollreduksjoner.
På 90-tallet inngikk Norge frihandelsavtaler med Israel og Marokko. Avtalene gir norske importører mulighet til såkalt preferansetoll på varene de importerer – altså en lavere toll en hva som er normalt. For noen varer gis det full tollfrihet.
Avtalene kom i stand gjennom frihandelssamarbeidet EFTA, og gjelder varer laget innenfor grensene til henholdsvis Norge og Israel/Marokko. Men avtalene lot det være opp til Israel og Marokko å definere sine egne grenser. Dermed har de to landene gjennom frihandelssamarbeidet uhindret kunnet eksportere varer produsert i folkerettsstridige bosetninger.
I 2005 ble avtalen for Israel strammet inn. Etter EU som modell, ble Israel og EFTA-landene enige om en ordning som sørget for at alle israelske varer må tydelig merkes med opprinnelsessted. Dette gjør at tollmyndighetene i Norge raskt kan finne ut om varene er laget i Israel eller på okkupert land, og dermed unngå å gi tollpreferanser på varer som er tiltenkt full toll.
Men det er i praksis umulig å finne ut hva norske tollmyndigheter gjør for å hindre at varer fra israelsk- og marokkansk-okkuperte områder gis tollpreferanse.
Tollen vet ikke
Norwatch har snakket med tollvesenet i EU-landene Sverige og Storbritannia. Der er kontrollene omfattende. De er under press fra Europakommisjonen, som krever at det ikke gis tollpreferanser til bosetter-varer.
– Europakommisjonen har stilt strenge krav til at vi gjør kontroll på varer fra Israel. Så det er en stor mengde som kontrolleres. Det er ikke 100 prosent. Men i forhold til totalimporten fra Israel er det en svært stor andel, sier Hans Peter Ohlsson, sjef for etterkontrollavdelingen i Tullverket i Sverige.
I Storbritannia har hele 529 leveranser blitt tatt på fersken de siste tre årene. Importørene påstod varene var fra Israel, mens de egentlig var fra okkuperte områder.
Men om de norske kontrollene er like systematiske som i EU, er umulig å si. Tollmyndighetene i Norge holder sine kort tett til brystet, og vil ikke avsløre hvilke kontroll-metoder de benytter.
– Vi har kontroller på opprinnelsesbevis fra Marokko og Israel, men hvor ofte og den nærmere kontrollmetodikk ønsker vi ikke å gå inn på, sier Reidar Knutsen, rådgiver i Tollvesenets Seksjon for økonomisk kontroll til Norwatch.
Selv det å få vite hvor mange ganger man har avslørt feil i opprinnelsessertifikatene, slik britene gjør, er nær sagt umulig å finne ut. Grunnen er at de norske datasystemene ikke kan sortere informasjon om kontroller og kontrollresultater etter land. Å finne ut av det, vil ifølge Tollvesenet være en omfattende, manuell jobb.
I mellomtiden slipper okkupert-produserte varer inn i Norge. Og Vinmonopolet kan få selge sine flasker i fred.
Les mer om denne saken på www.norwatch.no.