Jakten på den grønne gral
Rachel Carsons bok om forurensning, «Den tause våren», skapte så mye bråk på begynnelsen av 70-tallet at kjemikalie-produsentene Du Pont, Dow Chemicals, Monsanto og Shell måtte søke krisehjelp. PR-rådgiver E. Bruce Harrison ble tilkalt og fikk oppgaven med å snu opinionen. Dette klarte han ikke – til tross for iherdige forsøk på å svartmale Carson og boken. Miljøbevisstheten bare fortsatte å vokse, og Harrison skiftet strategi.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Rachel Carsons bok om forurensning, «Den tause våren», skapte så mye bråk på begynnelsen av 70-tallet at kjemikalie-produsentene Du Pont, Dow Chemicals, Monsanto og Shell måtte søke krisehjelp. PR-rådgiver E. Bruce Harrison ble tilkalt og fikk oppgaven med å snu opinionen. Dette klarte han ikke – til tross for iherdige forsøk på å svartmale Carson og boken. Miljøbevisstheten bare fortsatte å vokse, og Harrison skiftet strategi.
Les også "Kapringen av miljøsaken"
«If you can’t beat them, join them»
I dag er E. Bruce Harrison Consulting Inc. et av verdens ledende PR-byråer på grønn markedsføring. På kundelista er Ford, Monsanto og Chemical Manufacturers Assosciation. Harrisons uttalte mål har vært at selskapene selv skal være med på å definere hva som er viktig for miljøet. Det å stå passivt og motta kritikk fra myndigheter og publikum er for skadelig for et selskaps omdømme. Det kan se ut som om Harrison har lykkes. Hans egen konklusjon for 90-tallet er:
«Bedriftenes miljøvern er nå mer levende enn aktivistenes miljøvern»
Betyr dette at næringslivet har kapret miljøsaken? PR-rådgiveren mener begrepet «bærekraftig utvikling» har mye av æren for selskapenes inntog på miljøområdet. En sterk klang av ansvarlighet og miljøbevissthet kombinert med vag betydning gjør uttrykket svært anvendelig. Uttrykket spredte seg som ild i tørt gress blant bedrifter på 90-tallet, samtidig som miljøaktivismen visnet hen.
«Bærekraftig utvikling» ble nærmest den nye miljøbevegelsen.
E. Bruce Harrison sier det slik:
«Uttrykket «bærekraftig utvikling» er den grønne gral. Det betyr vekst pluss forgrønning, forgrønning pluss vekst.»
Det er neppe galt at næringslivet tenker mer miljøvennlig. Men faren for at dette blir ren «grønnvasking» er til stede. Spørsmålet er om vi forbrukere lar oss forføre av bedriftenes miljømarkedsføring, og tror at det er tilstrekkelig miljøinnsats å kjøpe deres grønne produkter.