Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2051

Giftig motstand

Etter 20 års kamp har ofrene etter Bhopal-ulykken vunnet en liten seier i Indias høyesterett og fått en økning i erstatningen. Men motstanden fortsetter. – Det er så ille her at mange mener det ville ha vært bedre å dø den dagen for 20 år siden, sier aktivisten Rasheeda Bi.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Etter 20 års kamp har ofrene etter Bhopal-ulykken vunnet en liten seier i Indias høyesterett og fått en økning i erstatningen. Men motstanden fortsetter. – Det er så ille her at mange mener det ville ha vært bedre å dø den dagen for 20 år siden, sier aktivisten Rasheeda Bi.

NATT TIL 3. DESEMBER 1984 våkner innbyggerne i boligområdene rundt plantegiftfabrikken til amerikanske Union Carbide i Bhopal av at de hoster og har vanskelig for å puste. En beholder med 40 tonn ekstremt giftig gass har sprunget lekk, og utslippene dekket et område på 20 kvadratkilometer. Tre tusen mennesker mistet livet i løpet av noen få timer, ytterligere fem tusen døde av skadene i de første ukene etter.

Tjue år etter har dødstallene steget til over 15.000. Mer enn 100.000 mennesker sliter med alvorlige kroniske sykdommer. Ofrene og de etterlatte har kjempet en innbitt kamp for å få erstatninger fra de ansvarlige. Gjennom mange demonstrasjoner, aksjoner og sultestreiker har de klart å holde Bhopal på dagsorden, og i sommer fikk de en liten seier: Indisk høyesterett har tilkjent de etterlatte ytterligere 330 millioner dollar.

Disse pengene kommer i tillegg til et forlik den indiske regjeringen inngikk med Union Carbide i 1989. Den gangen fikk de totalt 470 millioner dollar, mindre enn en sjettedel av det opprinnelige kravet. Bare forsikringentil det amerikanske selskapet ville dekket det dobbelte.

Rasheeda Bi er en av de overlevende som har kjempet for rettferdighet i mange år, og har blant annet deltatt i flere sultestreiker. Hun og en av de andre Bhopal-aktivistene fikk i mai i år Goldman-prisen, som hvert år deles ut til privatpersoner og grupper som har utmerket seg i arbeidet for miljø og menneskerettigheter. Bi har fått øyeskader og har nedsatt lungekapasitet etter ulykken.

– Det dør fortsatt folk her daglig. Likevel tier Verdens helseorganisasjon, UNICEF og den Internasjonale arbeiderorganisasjonen. Er dette et tegn på at FN er villig til å ofre sitt mandat for å imøtekomme pengemaktens krav, undrer hun.

Den nye dommen fra høyesteretter et skritt på veien mot rettferdighet, men støttegruppene for Bhopal-ofrene jobber fortsatt med å få erstatningssaker opp i det amerikanske rettssystemet. Det opprinnelige kravet på rundt tre milliarder dollar ble reist i USA, men Union Carbide klarte da å overbevise den amerikanske retten om at det var mer hensiktsmessig at saken ble behandlet i India. Dette var en viktig seier for selskapet, i og med at erstatningene i India er langt lavere enn i USA.

Selv med det nye tillegget er erstatningssummene lave. Gjennomsnittet for de skadde er på rundt 600 dollar, for et liv med kroniske sykdommer. Selv etter indisk standard skulle summene vært fire til seks ganger høyere, i følge den Indiske journalisten Praful Bidwai, som har fulgt saken.

Etter ulykken kom det fram at sikkerhetsrutinene ved fabrikken var for dårlige eller manglet helt. At sirenene som skulle varsle lokalbefolkingen ved en eventuell lekkasje ikke var tilkoblet, var ett av mange eksempler på at ledelsen ikke tok sikkerheten på alvor. Kjøleanlegget som skulle holde gassen stabil med en temperatur rundt 0 grader, og dermed hindre trykkøkning og lekkasje var blitt slått av, for å spare noen kroner på strømregningen. Ifølge eksperter ville trolig ulykken vært unngått hvis kjøleaggregatet hadde stått på.

Selv om verken FN eller det amerikanske rettssystemet har gjort noe for å gi Bhopal-ofrene en verdig erstatning, så har i alle fall en føderal rett i USA dømt Dow Chemical, som kjøpte opp Union Carbide i 2001, til å renske opp på det forlatte fabrikkområdet i Bhopal. Dow har hele tiden benektet at de har noe ansvar for Bhopal, og hevder at fabrikken aldri har tilhørt dem.

Retten så det derimot annerledes, og dømte Dow Chemical til å rydde området og renske grunnen for kjemikalier. I følge målinger foretatt av Greenpeace, har de en stor oppgave foran seg. Målingene påviste meget høye verdier av flere forskjellige tungmetaller på og rundt fabrikkområdet, i tillegg til at det fortsatt ligger lekkende tønner med plantegift.

Greenpeace har konkludert med at Bhopal er et at de mest forurensede områdene de har arbeidet med.

Oppkjøpet av Union Carbide gjorde Dow Chemical til verdens største kjemikaliekonsern. Til tross for at de mener de ikke har noe ansvar for ulykken i Bhopal, så harde allerede ryddet opp etter en tilsvarende ulykke ved en gammel Union Carbide-fabrikk i USA.

– Da Dow overtok i 2001 hadde Union Carbide frigjort seg fra ethvert ansvar de hadde i forbindelse med tragedien, skrev selskapet i enerklæring om ulykken.

Dow har også gått til rettslige skritt for å stoppe demonstrasjonene utenfor selskapets lokaler i India. Blant annet saksøkte de en organisasjon som arrangerte demonstrasjoner for en halv million dollar som erstatning for «tapt arbeidsfortjeneste». I tillegg ba de retten om å ilegge demonstrantene besøksforbud, så de ikke kunne bevege seg i nærheten av lokalene. Begge kravene ble avvist i en indisk domstol.

Tjue år etter mener ofrene etter Bhopal-ulykken at de fortsatt ikke har blitt rettferdig behandlet. Flere små seire de siste årene kan tyde på at de nærmer seg målet.

– Uavhengig om de skulle lykkes eller ikke, har ofrenes kampånd vist seg ukuelig, mener journalisten Bidwai som skriver for Inter Press Service.

– De har gjort hverandre sterke gjennom en kollektiv kamp, og har sin stolthet og selvrespekt i behold –i motsetning til de amerikanske pengemennene og den indiske eliten, sier han.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -