Forbrukernes opprør?
Sweatshop er kanskje den saken som har fått størst oppmerksomhet av alle av prosjektene Fivh har medvirket i siden organisasjonen ble stiftet i 1974.
De tre Sweatshopdeltakerne var totalt uforberedt på det som møtte dem i Kambodsja. Fra venstre Frida Ottesen, Ludvig Hambro Dybsand og Anniken Englund Jørgensen.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Sweatshop er kanskje den saken som har fått størst oppmerksomhet av alle av prosjektene Fivh har medvirket i siden organisasjonen ble stiftet i 1974.
Web-tv-serien Sweatshop hvor Framtiden i våre hender var initiativtaker og faglig rådgiver til har blitt en internasjonal suksess. Traileren på YouTube har nå 3.7 millioner visninger. Selve serien (norsk, engelsk- og spansktekstet versjon samlet har rundt 3.9 millioner visninger.)
.
TV-dokumentaren om tre norske moteinteresserte ungdommers møte med tekstilindustrien i Kambodsja, har engasjert publikum og presse over hele verden.
Det er vanskelig å peke på en enkelt forklaring på den store suksessen for Sweatshop.
Den er laget av profesjonelle filmfolk .Plottet er enkelt, men svært virkningsfullt: Unge moteinteresserte fra et vestlig overflodssamfunn får sjokk og bråvåkner i møte med virkeligheten til fattige tekstilarbeidere.
Bilde, klipp og regi er elegant og hentet rett ut fra kommersiell tv-tradisjon. En av Norges største mediebedrifter, Aftenposten, er ansvarlig for det redaksjonelle innholdet, markedsføring og publisering.
Framtiden i våre hender har gjennom sitt mangeårige arbeid i den internasjonale tekstilindustrien ekspertkompentanse og et unik nettverk og tillit i landet hvor opptakene blir gjort.
Sweatshop fikk trolig sitt globale gjennombrudd, ved at Hollywood-kjendisen Ashton Kutcher la ut en anbefaling med lenke til serien til sine 18 milliioner følgere på Facebook. Etter det eksploderte oppmerksomheten i bloggsfæren og i motepressen.
At verdens største klesprodusent Hennes & Mauritz (som knapt nevnes i de fem episodene) valgte å gå til angrep på serien og Aftenposten og tapte i en klagesak mot avisen i Pressens faglige utvalg, virket mot sin hensikt og økte oppmerksomheten her hjemme ytterligere.
Det er å håpe at klesgiganten forstår at dette ikke var smart bruk av selskapets store juridiske muskler.I kampen for å bedre forholdene for tekstilarbeiderne kan kleskjedene spille en nøkkelrolle.
Da må de forstå at vi, kundene deres, opplever det uholdbart og ubehagelig å bruke klær som er laget i en uetisk og miljøskadelig produksjonskjede hvor ingen vil ta ansvar. Ser vi konturene av et kundeopprør
.
TV-dokumentaren om tre norske moteinteresserte ungdommers møte med tekstilindustrien i Kambodsja, har engasjert publikum og presse over hele verden.
Det er vanskelig å peke på en enkelt forklaring på den store suksessen for Sweatshop.
Den er laget av profesjonelle filmfolk .Plottet er enkelt, men svært virkningsfullt: Unge moteinteresserte fra et vestlig overflodssamfunn får sjokk og bråvåkner i møte med virkeligheten til fattige tekstilarbeidere.
Bilde, klipp og regi er elegant og hentet rett ut fra kommersiell tv-tradisjon. En av Norges største mediebedrifter, Aftenposten, er ansvarlig for det redaksjonelle innholdet, markedsføring og publisering.
Framtiden i våre hender har gjennom sitt mangeårige arbeid i den internasjonale tekstilindustrien ekspertkompentanse og et unik nettverk og tillit i landet hvor opptakene blir gjort.
Sweatshop fikk trolig sitt globale gjennombrudd, ved at Hollywood-kjendisen Ashton Kutcher la ut en anbefaling med lenke til serien til sine 18 milliioner følgere på Facebook. Etter det eksploderte oppmerksomheten i bloggsfæren og i motepressen.
At verdens største klesprodusent Hennes & Mauritz (som knapt nevnes i de fem episodene) valgte å gå til angrep på serien og Aftenposten og tapte i en klagesak mot avisen i Pressens faglige utvalg, virket mot sin hensikt og økte oppmerksomheten her hjemme ytterligere.
Det er å håpe at klesgiganten forstår at dette ikke var smart bruk av selskapets store juridiske muskler.I kampen for å bedre forholdene for tekstilarbeiderne kan kleskjedene spille en nøkkelrolle.
Da må de forstå at vi, kundene deres, opplever det uholdbart og ubehagelig å bruke klær som er laget i en uetisk og miljøskadelig produksjonskjede hvor ingen vil ta ansvar. Ser vi konturene av et kundeopprør