Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Diktatorens hjelpere

Når du fyller bensin på tanken i Norge, kan du være med å støtte ett av Afrikas verste diktaturer. Norsk næringsliv er tungt inne i tabu-landet Ekvatorial-Guinea.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Når du fyller bensin på tanken i Norge, kan du være med å støtte ett av Afrikas verste diktaturer. Norsk næringsliv er tungt inne i tabu-landet Ekvatorial-Guinea.

Norske selskaper er nære allierte av Ekvatorial-Guineas diktator. De hjelper ham å pumpe oljen opp fra havbunnen, de kjøper inn oljen til Norge, og de bygger opp propagandamaskineriet som holder ham ved makten.

Ekvatorial-Guinea, et lite land på vestkysten av Afrika, er stedet hvor opposisjonelle bures inne, og 77 prosent av befolkningen lever i dyp fattigdom. Landet havner i bunnsjiktet på internasjonale levekårsundersøkelser. I kun fire land i verden øker dødeligheten blant småbarn, og Ekvatorial-Guinea er ett av dem.

Side om side med fattigdommen, viser statistikkene at Ekvatorial-Guinea egentlig er styrtrikt. Brutto nasjonalprodukt per innbygger er blant verdens høyeste – og overgår flere EU-land. Men de voldsomme inntektene fra oljeindustrien kommer ikke befolkningen til gode. De havner i lommene på landets utvalgte elite, og investeres i presidentens eiendommer i London, Paris og på Malibu Beach.

Presidentsønnens shopping-galskap er selve symbolet på elitens overflod. På kort tid kjøpte han i Frankrike et knippe lynraske luksusbiler, hver av dem med en verdi på opptil 8 millioner kroner. Flere Bentleyer. En Lamborghini. To Bugattier. Til tross for at hans offisielle inntekt i hjemlandets skogsdepartement er på 4000 dollar måneden, disponerer presidentsønnen sitt eget private jetfly. I løpet av årene 2005 til 2007 kanaliserte partyløven 75 millioner dollar inn i USA, ifølge organisasjonen Global Witness.

En rekke av presidentfamiliens pengeoverføringer har foregått på spektakulært gangster-vis gjennom deres bank i Washington, Riggs Bank. Der har bankfunksjonærene i flere år vandret inn i banklokalene med tunge kofferter i hendene, som de hadde fått overlevert av Ekvatorial-Guineas ambassadør. Enkelte ganger kunne koffertene være pakket til randen med uåpnete bunter kontanter. Opptil 30 kilo med hundredollarsedler, til en verdi av 20 millioner dollar, har blitt satt inn om gangen. På det meste forvaltet den amerikanske banken minst 700 millioner dollar og 60 forskjellige konti tilhørende presidenten, presidentkona og deres allierte. Ekvatorial-Guinea var, og er, blant de mest korrupte landene i verden.

Ingen vet hvilke banker som i dag forvalter presidentfamiliens pengebinge. Etter at det amerikanske senatet på midten av 2000-tallet avslørte Washington-bankens koffertpraksis, forduftet milliardformuen, og banken gikk konkurs.

Norsk oljeeventyr

Norske selskaper har fra første dag vært aktive i å utvikle oljefeltene utenfor landet, som på papiret har Afrikas raskest voksende økonomi. I første skanse seilte armadaen av norske seismikkskip som kartla landets havbunn. Deretter kom riggselskapene, undervannsteknologibedriftene og FPSO-skipene. De norske selskapene har jobbet for nøyaktig de samme oljekonsernene som navngis av det amerikanske senatet for å stikke penger i koffertene til landets elite.

Foruten leverandørindustrien, har oljeselskapet DNO 6 prosents eierskap i en av offshoreblokkene, hvor det statlige oljeselskapet er operatør. Det er ikke aktivitet der akkurat nå, men de boret i årene 2004-2006, og for øyeblikket venter DNO på grønt lys fra myndighetene til å begynne utvinning av olje på blokken. Foruten DNO har også det Oslo Børs-registrerte oljeselskapet PA Resources eierandeler i to blokker utenfor kysten.

Det er lite informasjon om hvor store inntekter landet egentlig får fra all denne oljeproduksjonen.

Kritikere av regimet overvåkes og fengsles, eller skremmes i eksil. Regjeringen vil ikke fortelle hvor mye de mottar i skatter og royalties, samtidig som oljeselskapene nekter å fortelle hvor mye de betaler. Regjeringen har forsøkt å pynte på sitt rykte ved å slutte seg til en frivillig internasjonal ordning for åpenhet i oljesektoren, Exctractive Industries Transparency Initiative. Men landet ble i våres nektet å være med, fordi de ikke oppfyller selv de mest grunnleggende kriteriene for medlemskap. Aldri tidligere har EITI gitt et mulig medlemsland en kald skulder på denne måten.

Norwatch kan avsløre at det er flere tette bånd mellom norsk næringsliv og Ekvatorial-Guinea som hittil ikke har vært omtalt i norske medier.

Langt fra Tønsberg

Norge er en storprodusent av olje, men likevel importerer vi i bøtter og spann. Det er to raffinerier i Norge: Statoils anlegg på Mongstad, og Essos raffineri på Slagentangen ved Tønsberg.

En hittil ukjent side ved den norske forbindelsen til president Obiangs regime, er nettopp oljeimporten hos Essos anlegg ved Tønsberg.

Ved å gjennomgå import-tall fra SSB, har Norwatch kommet fram til at Ekvatorial-Guinea i fjor var det tredje viktigste landet for eksport av råolje til Norge – bare slått av Storbritannia og Russland. Faktisk var Ekvatorial-Guinea den tredje viktigste handelspartner for Norge i Afrika i fjor, da Norge importerte råolje fra diktaturet til en svimlende verdi av 1,2 milliarder kroner. Til sammen har Norge kjøpt olje fra Ekvatorial-Guinea for 2,3 milliarder fra 2005 til 2009.

Oljen stammer fra Zafiro-feltet, som fikk fart i Obiangs oljeøkonomi. Feltet opereres av den amerikanske oljegiganten ExxonMobil, et konsern som det amerikanske senatet peker ut som medansvarlig i å stikke penger i lommene på presidentfamilien. Det var nettopp disse anklagene mot ExxonMobil i Ekvatorial-Guinea som førte til at etisk bevisste investorer i flere land, inkludert KLP i Norge, svartelistet ExxonMobil fra sine investeringsporteføljer.

ExxonMobil er morselskapet til Esso Norge AS, og eier raffineriet på Slagentangen. Raffineriet produserer hovedsakelig bensin til Esso-stasjonene – samt fyringsolje. Brorparten av det som eksporteres til Norge, selges videre til andre land etter at det er raffinert. 

Esso Norge bekrefter overfor Norwatch at de har tatt i mot lastene. Men de nekter å fortelle hvor stor andel av de 1,2 milliardene som har blitt betalt til Obiang-regjeringen i skatter.

– Det er opplysninger som er blant de kommersielle opplysningene som vi ikke ønsker å gå ut med, sier Eirik Hauge i Esso Norge til Norwatch.

– Vil du si det er problematisk å unnlate å fortelle hvor mange millioner man har betalt et diktatur?

– Det er utenfor mitt mandat å snakke om. ExxonMobil har en supply-organisasjon som sørger for logistikk og forsyning av råolje til raffineriene, og vi forholder oss til dem. Vi forholder oss ikke til Ekvatorial-Guinea eller andre land hvor råvarene kommer fra, sier Hauge.

Guds høyrehånd – fra Bergen


President Obiang har ikke akkurat små tanker om seg selv. ”Landets Gud”, har han ydmykt kalt seg. For å bygge opp sin status i hjemlandet har han et velsmurt propagandamaskineri i ryggen. Og her kommer vi til det siste brikken i den norske støtten til presidenten.

For hvem møtte opp for å signere den 18 millioner euro store kontrakten for å bygge opp infrastrukturen til kanalen? Det norske telekomselskapet Nera Networks fra Bergen.

Kontrakten var en del av moderniseringsløftet til statskanalen RTVGE. Med nye kjempeantenner rekker statskanalens budskap om Obiangs storhet nå ut til nesten hele befolkningen i det lutfattige landet. Særlig har det vært viktig for myndighetene å få til en god TV-forbindelse mellom øya som hovedstaden ligger på, og fastlandet, hvor flertallet av befolkningen bor. De nye Nera-antennene, som akkurat er blitt reist, sørger for det.

Det er et nøye kontrollert budskap som vil spre seg over eteren, for ingen i opposisjon slipper til i radio- og TV-sendingene. Der hylles Obiang opp i skyene. Bokstavelig talt.

– Han kan bestemme seg for å drepe andre uten å bli stilt til ansvar og uten å gå til helvete, for han er Gud selv, har radioprogrammene hos RTVGE forkynt, uten ironi, og i hyllest til statslederen.

I fjor sparket informasjonsministeren fire av journalistene i RTVGE. De hadde vært ”ulydige” og ”manglet entusiasme”, het det. Ifølge organisasjonen Reportere Uten Grenser, skal årsaken være at de ikke dekket regjeringens ”meritter” tilstrekkelig. En annen RTVGE-journalist ble i våres pågrepet av politiet i tre dager etter at han hadde gjort en radioreportasje om sju døde kropper som var oppdaget på en offentlig avfallsdynge. Til stadighet nektes utenlandske journalister innreise til landet, og ingen er kritiske til regimet. Den eneste private kanalen er eid av presidentens sønn – han med luksusbilene.

Det er med denne totale mediekontrollen at Obiang vinner valgene med mellom 95 og 100 prosent av stemmene. Helt siden 1979, da han drepte sin president-onkel i et statskupp, har Obiang styrt ministaten med jernhånd.

– Obiang-familien styrer landet som om det var deres private eiendom, og oljepengene brukes til å befeste regimets stilling. Nå blir oljepengene deres investert i en storstilt informasjonskampanje for å styrke regjeringens image, både internasjonalt og innenlands, sier Rainer Henig, som skriver doktorgrad om Ekvatorial-Guineas økonomiske historie ved Universitetet i Tromsø. Han sier det er svært betenkelig at et norsk selskap støtter opp under et slikt apparat, og mener det er et viktig verktøy for at Obiang kan beholde makten i landet.

– Det er vanskelig for oss å kommentere enkeltkontrakter. Generelt tror vi kommunikasjonsteknologi og infrastruktur fremmer demokrati og menneskerettigheter og gir grunnlag for økonomisk vekst. Vi ser på dette som et positivt tiltak for at land skal komme ut av fattigdom, sier Trygve Dahle i Nera til Norwatch.

– Kan sånn teknologi også misbrukes?

– Verken vi eller andre selskaper har dessverre garanti mot at våre produkter misbrukes i enkeltsituasjoner, sier Dahle.

Fakta: Ekvatorial-Guinea

Areal: 28,050 km2
Befolkning: 676.000
President: Teodoro Obiang
Hovedstad: Malabo
BNP per innb: 36.600 dollar (høyere enn Danmark og Finland)
Barnedødelighet: 206 per 1000 (fjerde høyest i verden)





Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler