Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Maximo Baldo frykter at jungelen vil bli forstyrret og vende seg mot skogfolket hvis Crew får ødelegge skogen. (Foto: Knut-Erik Helle)

Den norske fare

Skogurfolket alanganerne på den Filippinske øya Mindoro er redde. Lyden av prøveboringer kan høres flere steder i jungelen de er avhengige av for å overleve og holde tradisjonene sine i hevd. Landet de har arvet av forfedrene er truet av norsk gruvedrift. De frykter at skogguden Kapwambulod skal bli forstyrret og vende seg mot dem.
Maximo Baldo frykter at jungelen vil bli forstyrret og vende seg mot skogfolket hvis Crew får ødelegge skogen. (Foto: Knut-Erik Helle)
Maximo Baldo frykter at jungelen vil bli forstyrret og vende seg mot skogfolket hvis Crew får ødelegge skogen. (Foto: Knut-Erik Helle)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Skogurfolket alanganerne på den Filippinske øya Mindoro er redde. Lyden av prøveboringer kan høres flere steder i jungelen de er avhengige av for å overleve og holde tradisjonene sine i hevd. Landet de har arvet av forfedrene er truet av norsk gruvedrift. De frykter at skogguden Kapwambulod skal bli forstyrret og vende seg mot dem.
Villrisen står irrgrønn og frisk på svedjeåkeren til Ramil Baldo. Moren Auring Pagong hjelper til med å fjerne ugresset. Mangyan- urfolket alanganerne dyrker søtpotet, kassava, bønner og en rekke frukter i rotasjon på svedjebrukene. Etter omkring to år lar de jungelen igjen ta over åkeren og dyrker opp ett nytt sted etter å ha svidd ned vegetasjon og trær.

– Vi har alltid praktisert denne formen for jordbruk. Det er her vi har vokst opp og det er dette landet vi vil gi videre til våre barn igjen. Skogen her er fruktbar, forteller Ramil Baldo.

– Vi elsker denne skogen, legger han til og fortsetter å luke ugresset blant villrisen. Skogen gir alanganerne alt de trenger. Rattan og bambus brukes til å flette nyttige fat, korger, vesker og bæresekker. Tradisjonelt lager de også klær av bark og vekster de finner i skogen. Jakt på villsvin og skogsfugl gir kjøtt. Flere elver med kjølig, krystallklart vann renner gjennom den svale jungelen.

En besjelet skog

Skogurfolket i fjellene på Mindoro er animister. For dem er naturen besjelet av ånder og må behandles med hellig respekt. Elvene er det guden Alulaba som beskytter. Skogen og mangfoldet av vekster og dyr voktes av Kapwambulod.

– Kapwambulod gir liv til mangfoldet i skogen, forklarer Ramil Baldo. Skogurfolket ser på seg selv om en del av mangfoldet i naturen. Å forstyrre den naturlige tilstanden i skogen mener de kan få alvorlige konsekvenser. Ifølge mangyan-stammen vil gruvedrift være spesielt ødeleggende, både spirituelt og fysisk.

– Vi frykter at naturen vil bli forstyrret og vende seg mot oss. Våre avlinger kan tørke inn og dø. Det er det vi frykter, forklarer Maximo Baldo, faren til Ramil.

– Våre forfedre har levd her i mange generasjoner nå. Jeg tar hånd om graven til min far. Hans ønske er at vi tar vare på skogen. Det er hans siste ønske, utdyper Maximo Baldo.

En kamp for livet

Familien Baldo og de andre alanganerne står foran en kamp for livet for å beholde jungelen urfolket har levd av i tjue generasjoner. En kamp de deler med de få skogurfolkene som er igjen på planeten. En kamp for retten til å leve i balanse med naturen og holde tradisjonene sine i hevd i en tid der presset fra det moderne samfunnet som omgir dem øker. Alanganerne er fast bestemt på å slåss for rettighetene sine og arven fra forfedrene mot det delvis norskeide multinasjonale gruveselskapet Crew Minerals.

– Uansett hva som skjer vil vi sloss for områdene vi har arvet. Vi vil ikke la noen ødelegge jungelen vår, sier Ramil Baldo bestemt. Hans far er også bekymret.

– Hvis de går videre med planene om gruvedrift, hva vil skje med oss? Vi inviterte dem ikke hit til vårt land. De bare kom, sier Maximo Baldo.

Selskapet Crew Minerals planlegger å starte utvinningen av det verdifulle metallet nikkel i jungelen til skogfolket i 2011. Stadig økende priser har gjort nikkel svært ettertraktet og metallet brukes blant annet for å produsere stål og andre viktige metallegeringer. Gruvedriften Crew planlegger på landområdet til Alangian-folket vil være et dagbrudd. Etter å ha fjernet det øverste jordsmonnet, vil de fjerne om lag ti meter med nikkelholdige sedimenter og frakte det til en fabrikk ved kysten som skiller ut nikkelet.

Det omkring 100 kvadratkilometer store planlagte gruveområdet på Mindoro ligger i hjertet av jungelen til skogurfolket. Når gruvevirksomheten begynner vil alanganerne ha mistet råderetten over sitt land og skogen de er avhengig av.

Rike mot fattige

Med støtte fra den katolske kirken på Filippinene reiste Ramil Baldo til Oslo for å tale urfolkets sak i møte med Crew Minerals og investorer.

– Når vi reiste til Oslo med budskapet vårt, så jeg at alle er rike mennesker. Likevel er de interessert i våre landområder. De vil fremdeles ta det fra oss. Hva vil bli igjen for oss hvis de tar skogen vår, sier Ramil Baldo til Norwatch. Han er svært bekymret for hvordan framtiden skal bli for folket hans.

– Vi er fattige og likevel vil de ødelegge landet vi har arvet av forfedrene våre, forsetter han og rister oppgitt på hodet.

Baldo har sett prøveboringene som nå er i gang for fullt i skogen til alanganerne. Hundre arbeidere med flere borerigger er i ferd med å ta omkring 15 meter dype prøver i de nikkelholdige sedimentene.

– Når jeg så at gruveselskapet har begynt arbeidet i skogen ble jeg redd. Jeg følte skogens egen frykt. Slik er det for oss. Dette er ikke hva forfedrene våre ønsket for skogen, sier stammelederen.

– Gruvevirksomheten vil bare gjøre rike folk rikere, mener Baldo.

Skjendet gravplasser

Crew Development Corporation kjøpte i år 2000 opp det norske selskapet Mindex ASA. Det var Mindex som søkte om lisens for å prøveborre etter nikkel i fjellene på Mindoro i 1995. To år etter fikk selskapet tillatelsene de trengte fra myndighetene for å sette i gang. Konflikten med urbefolkningen spisset seg til da Mindex tok prøver midt inne i en av gravplassene der forfedrene til alanganerne var begravd.

– Jeg begynte nesten å gråte da jeg hørte at de hadde skjendet gravplassen. Gruvedrift er en industri som ikke respekterer vår kultur. De skulle ikke ha skjendet gravplassen vår. Vi er alle opplært til å ha respekt for våre gravplasser, forteller Ramil Baldo. Etter Filippinsk lov måtte Mindex også ha tillatelse fra de berørte urfolkene i området for å starte prøveboringene. Urfolklederne satte tommelmerket sitt på dokumentet som gav selskapet fullmakten de trengte, men Ramil Baldo hevder at de ble løyet til og ført bak lyset.

– Vi visste ikke at det gjaldt en avtale om gruvedrift. Det fikk vi vite først etterpå. Vi er mot slik lureri og villeding, konstaterer han.

Blodig angrep

Samme år som Crew kjøpte opp Mindex ASA ble leiren til selskapet i gruveområdet brent ned av kommunistgeriljaen New People’s Army (NPA). Pablo Ilao, en av selskapets lokale støttespillere ble regelrett henrettet. Da politiet kom til stedet ble de møtt med et bakholdsangrep og flere politimenn ble drept. Kommunistgeriljaen på Filippinene liker dårlig at utenlandske gruveselskaper tar store verdier ut av landet. De mener at gruvedriften bør være i hendene på det filippinske folket og drives i mindre skala enn det de multinasjonale gruveselskapene legger opp til.

Etter det blodige angrepet mot nikkelprosjektet benyttet Crew anledningen til å beskylde sin argeste lokale motstander, antigruveorganisjonen ALAMIN

– Alyansa laban sa mina (Alliansen mot gruven), for å ha sterk tilknytning til geriljaen. Beskyldningen ble framsatt av Crew i et brev til den tidligere filippinske presidenten Joseph Ejercito Estrada 12. juli i år 2000.

Økt militarisering

Den katolske presten og ALAMIN- lederen Edwin Gariguez stiller seg helt uforstående til beskyldningene. Han tror imidlertid at Crew har bidratt til en økt militarisering i området til Mangyan- folket.

Inntil nylig har stammen av urfolk som var mot gruveprosjektet hatt en militærleir vegg i vegg med husene i landsbyen. Flere av urfolkene flyktet fra landsbyen og mange barn i området sluttet å komme på skolen som den katolske kirken driver tretti meter fra militærleiren.

– Urfolkene er redde for at de vil bli fanget i kryssilden om kommunistgeriljaen skulle angripe soldatene. Vi kan bare lure på hvorfor hæren måtte sette opp leiren akkurat der motstanden mot gruvedriften er sterkest blant alangianerne, poengterer Edwin Gariguez. Skyttergravene som soldatene bygget med sandsekker vender bare mot husene i landsbyen. Det er tidligere dokumentert en rekke overgrep utført av militære mot Mangyanerne på Mindoro.

Sterk motstand

Den folkelige motstanden mot gruvedrift på Filippinene er svært sterk. Den katolske kirken i landet er sterkt kritisk, sammen med en samlet miljøbevegelse og mange som har opplevd konsekvensene av gruvedrift. Lokale myndigheter i en rekke provinser har innført lange moratorier mot enhver form for gruvedrift. Til tross for dette har landets nasjonale myndigheter med president Gloria Macapagal-Arroyo i spissen aktivt promotert gruvedrift på øyriket overfor multinasjonale selskaper og investorer. Alangianerne på Mindoro har de lokale myndighetene i ryggen i kampen mot Crew og planene om gruvedrift.

– Alle embetsmenn, ordførere og kongressmedlemmer i denne provinsen er i mot gruvedrift på Mindoro, hevder provinsguvernør Arnan Panaligan i Oriental Mindoro overfor Norwatch. Provinsen Oriental Mindoro innførte i 2002 et 25 års moratorium mot enhver form for gruvedrift på øya. De vil bruke moratoriet for å stoppe Crew Minerals.

– Vi arbeider nå med å rettsforfølge Crew Minerals for brudd på vårt moratorium mot gruvedrift, forteller Panaligan og er villig til å utfordre de nasjonale myndighetene i landet.

– Selskapet vil insistere på at de nasjonale myndighetene har gitt tillatelse til prøveboringene etter nikkel på Mindoro. Vi er forberedt på å prøve dette for retten og føler oss sikre på at vi kan forsvare vår lovgivning. Vi kjemper for miljøet vårt og velferden til lokalbefolkningen her, slår guvernør fast.

Justisdepartementet på Filippinene hevder at de lokale moratoriene strider mot grunnlov og konstitusjonen i landet. Det vil bli opp til høyesterett å avgjøre om de lokale moratoriene er rettskraftige, en prosess som kan ta mange år.

Unikt biomangfold

Den gjenværende skogen på Mindoro og det unike mangfoldet av arter som lever der er hardt presset. Mange av artene er stedsegne, og finnes bare på øya. Hele 79 dyrearter finnes bare på Mindoro og 74 plantearter lever også bare her. Mange av dem er på den internasjonale rødlisten over truede arter. En av dem er bøffelen tamarawen, en art med trefrosker og en helt egen art ugler.

Det planlagte gruveprosjektet til Crew Minerals dekker omkring en femtedel av den gjenværende skogen på Mindoro. Fra før har avskogingen på øya vært katastrofal. På 50-tallet dekket skogen en million hektar på Mindoro. I dag er bare 50.000 hektar igjen til det unike og stedsegne artsmangfoldet. Gruveområdet befinner seg også i hjertet av det foreslåtte naturreservat “Mangyan Heritage Park» og er utpekt av myndighetene som et «ekstremt høyt prioritert » område for planter, dyr og fugleliv.

Det filippinske departementet for miljø- og naturressurser har også kommet med flengende kritikk av gruveprosjektet til Crew Minerals.

– Hva vil det gagne nasjonen å være kortsynte og bare tenke på penger, når uopprettelig skade på miljøet vil koste menneskeliv, helse og levebrødet til våre bønder og fiskere og true matsikkerheten til vårt folk, sa forhenværende miljødepartementssjef Heherson Alvarez til avisen Filippine Star i 2001 i forbindelse at gruvedriftkonsesjonen til Crew ble midlertidig trukket tilbake. Selskapet fikk konsesjonen tilbake igjen i 2004.

Kritisk vannskille

En av begrunnelsene for at myndighetene midlertidig trakk tilbake konsesjonen til Crew var at det foreslåtte gruveområdet ligger i et viktig vannskille for fire større elver som står for vanntilførselen til 70 prosent av provinsens rismarker og frukttre-plantasjer. Provinsen Oriental Mindoro er den tredje største produsenten av jordsbruksprodukter på Filippinene. Gruvemotstanderne frykter at avskoging i området vil føre til flere og mer ødeleggende oversvømmelser, og dessuten at erosjon og avrenning fra gruveområdet vil forurense vannet.

– Det foreslåtte området for gruvedrift er et vannskille og ifølge loven er gruvedrift i vannskiller forbudt Hvis vi får storstilt gruvedrift i dette området så vil det forsterke problemet med flommer i provinsen vår. Det vil skape store problemer for befolkningen og våre viktige jordbruksområder her, mener guvernør Arnan Panaligan. Mindoro er kjent for å være «Manilas matfat» og store flommer kan bidra til at hele avlinger går tapt.

Skrekkeksempelet

Mindoros naboøy Marinduque er eksempelet på hvor ødeleggende gruvedrift kan bli. Det canadiske gruveselskapet Placer Dome tjente flere milliarder kroner på utvinning av kopper, sølv og gull på Marinduque. Den fattige lokalbefolkningen sitter igjen med en miljø- og helsekatastrofe etter 16 år med gruvedrift. To store elver er biologisk døde og befolkningen blir fremdeles alvorlig syke på grunn av giftig støv som blåser ned i flere landsbyer fra det nå forlatte gruveområdet. Familien til Naty Nagutom reddet seg så vidt det var da flere titalls millioner tonn med giftige gruveslam raste ned Mogpog-elven på Marinduque etter at en dam kollapset i 1993.

– Mannen min klarte å binde de to barna våre til kroppen sin med ett tau. Hadde det ikke vært for det tauet ville de blitt tatt av gruveslammet som tok alle eiendelene våre og ødela huset vårt, forteller Nagutom. To barn mistet livet den dagen i massene med giftig gruveslam. Husdyr, avlinger og hus ble tatt av slammet. Fjorten år etter er elven Mogpog fremdeles biologisk død og vannet er forgiftet av tungmetaller som gir alvorlige utslett.

– Vi ble nesten slettet fra kartet på grunn av gruvedrift. Vi ber alle provinser og myndighetene å avslå gruvedrift. Ikke la dem komme. Vi har mistet levebrødet vårt. Det er ingen fisk i elven og åkrene våre er forgiftet, advarer Nagutom. Placer Dome reiste fra Marinduque uten å rydde opp etter seg eller gi erstatning. Rettssakene for miljøkatastrofen står fremdeles i kø for det multinasjonale gruveselskapet Barrick Gold som kjøpte opp Placer Dome. Til tross for 16 år med gruvedrift er Marinduque blant de fattigste av de fattigste provinsene på Filippinene.

{mosmap width='550'|height='450'|lat='13.194892'|lon='121.048508'|zoom='7'|zoomType='Small'|zoomNew='0'|mapType='Hybrid'|showMaptype='0'|overview='0'|text='Mindoro, Philippines'|tooltip='DWO'|marker='0'|align='right'}

Langt fra jungelen

I hovedkontoret til Crew Minerals i Oslo koordineres nikkelgruveprosjektet på Mindoro og børsmeldingene sitter løst. Nye rapporter viser at det er 18 prosent mer nikkel enn tidligere antatt i gruveområdet. I full drift forventer selskapet en produksjon på 60 000 tonn nikkel årlig.

– Motstand mot gruveprosjektet vårt skyldes mangel på informasjon, mener administrerende direktør Hans Christian Qvist. Han tror at tidligere tiders uansvarlig gruvedrift har farget meningene til mange på Mindoro. Selskapet vil bruke tiden fram til prosjektstart i 2011 til å gi god informasjon og vise helheten. Qvist frykter ikke for at lokale moratorier mot gruvedrift eller lokal motstand skal stoppe prosjektet.

– Lokale moratorier er underkjent av staten. Tidligere måtte vi ha en rekke tillatelser fra lokale myndigheter, men slik er det ikke lenger. Nå foregår alt på nasjonalt nivå, forklarer gruvedirektøren. Han mener moderne gruvedrift kan bli viktig for Filippinene og en vei ut av fattigdom for landet.

– Filippinene har 20 prosent av verdens nikkel. Dette kan bli som oljen har vært for Norge, mener Qvist. Ifølge direktøren vil gruveprosjektet gi 2000 arbeidsplasser når det er i full drift. Halvparten av arbeidsplassene skal reserveres urbefolkningen på Mindoro og de lokale økonomiske ringvirkningene av gruveprosjektet vil gå langt utover bare arbeidsplassene, forteller Qvist.

– Prosjektet vil komme befolkningen på Mindoro til gode. Forbedret infrastruktur, vanntilførsel, sanitærforhold, tilbud om utdanning, tilgang på helsetjenester og mikrofinansprosjekter. Mangyanfolket vil få tilbake landområder som er bedre egnet til jordbruk på grunn av at potensielt giftig kobolt, krom og nikkel vil skilles ut av jorda. I følge Filippinsk lov skal en prosent av investeringene til gruveprosjekter gå til å støtte lokalbefolkningen.

Kan bli boende

Ifølge Hans Christian Qvist er det ikke gitt at noen må flytte fra sine tradisjonelle leveområder på grunn av gruvedriften.

– De kan opprettholde sitt eksisterende liv mens de har arbeid gjennom prosjektet og skoleplasser for barna. Selskapet skal også inngå nye avtaler med urbefolkningsgruppene som blir berørt av prosjektet. Gruveprosjektet skal sette miljøet høyt og finne løsninger på miljøutfordringene i prosjektet, lover Qvist.

Om det er tilstrekkelig for alangianerne er et annet spørsmål. De vil ha begrenset tilgang til jungelen de er avhengige av for svedjebrukene sine. Det å hele tiden flytte bosted innenfor jungelen ettersom gruvedriften skrider fram, strider mot kulturen deres. De er ikke nomader.

Det vesentlige for dem er det ødeleggende inngrepet i jungelen, en ødeleggelse som har en dyp spirituell betydning. Skogen i fjellene på Mindoro er en siste skanse for Alangian-stammen mot den moderne verden som omgir dem. De har ikke lenger noe annet sted å dra.



Bildeserie: Den norske fare



Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -