Skjønnhetens tegn
– Skjønnhet er et kjennetegn ved det bærekraftige samfunn, uttalte den amerikanske forfatteren Elias Amidon på en konferanse om alternativer til forbrukssamfunnet for noen år tilbake. Han siktet ikke til vår tids overflatiske estetiske idealer, slik de kommer til uttrykk i for eksempel reklame. Derimot mener han at vi framelsker skjønnhet når vi dyrker det unike framfor det masseproduserte, nærvær framfor distanse og harmoni framfor disharmoni.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
– Skjønnhet er et kjennetegn ved det bærekraftige samfunn, uttalte den amerikanske forfatteren Elias Amidon på en konferanse om alternativer til forbrukssamfunnet for noen år tilbake. Han siktet ikke til vår tids overflatiske estetiske idealer, slik de kommer til uttrykk i for eksempel reklame. Derimot mener han at vi framelsker skjønnhet når vi dyrker det unike framfor det masseproduserte, nærvær framfor distanse og harmoni framfor disharmoni.
Elias Amidon er med sin skjønnhetsoppfatning i godt selskap med både klassiske og dypøkologiske idealer. Tilhører han så en minoritet – i en tid da vi med toleransens brilleglass i alle fall er enige om at skjønnhet kommer an på øynene som ser? Masseprodusert Tupperware kan være like slående vakkert som en hånddreid leirkrukke, kaosforskning viser at selv i den villeste uorden finnes et mønster av orden.
Dersom skjønnhet er et kjennetegn ved et bærekraftig samfunn, finnes det noen felles kriterier for hva vi kan definere som skjønnhet? Folkevett stiller spørsmålet. Svaret blir opp til leseren. Så får neste århundre vise om skjønnhetsbegrepet får en renessanse og hever seg som en fugl Fønix over dette århundrets klamme klisjeer.
Framtidens miljøkamp
«Barn som tilbringer mye tid ute i naturen er mer harmoniske enn barn som er mye inne». «Barn får vondt i sjelen av stygge omgivelser». «Vi hungrer etter skjønnhet».
Alle disse påstandene er sakset fra oppslag i aviser. De fleste nordmenn forstår at naturen har sin skjønnhet og at den er verdifull. Nå gir vitenskapen oss rett. Vern av naturens skjønnhet er en viktig del av framtidens miljøvern, ifølge den norske biologen Sigmund Hågvar.
– Jeg er enig i at skjønnhet er et kjennetegn ved det bærekraftige samfunn. Bærekraft innebærer generelt at «vår generasjon skal dekke våre behov, uten å ødelegge mulighetene for at framtidige generasjoner skal kunne dekke sine behov». Ett av menneskets grunnleggende behov er å kunne oppleve skjønnhet. I alle kulturer jakter menneskene på skjønnhetsopplevelser. Mange får vi gratis fra naturen, og disse utgjør helt spesielle opplevelser som virker sterkt på oss, sier Hågvar som er professor ved Landbrukshøgskolen i Ås.
Det biofile menneske
Hågvar mener at naturens «psyko-spirituelle» verdi vil bli en stadig viktigere ingrediens i framtidens miljøvern. Det holder ikke lenger å konsentrere seg om forurensningsproblemer, klimaendringer og tapet av arter. For mennesket innebærer denne verdien kvaliteter som: estetisk skjønnhet, religiøs ærefrykt, undring og utforskning som igjen kan gi vitenskapelig kunnskap, mental forankring og opprettholdelse av identitet. I en artikkel siterer han følgende:
«Å la seg bevege av organismenes skjønnhet og hele, sunne økosystemer, å oppleve en følelse av undring og respekt stilt overfor naturens uoppslitelige vidundere, er å bli til et bedre menneske» (Norton 1987).
Hågvar nevner også evolusjonsbiologen Wilson som skriver at flere amerikanere og kanadiere besøker dyrehager og akvarier enn profesjonelle sportsarrangementer. Wilson kaller dette for «biofili». Fordi mennesket i så uminnelig lang tid har levd i nær kontakt med naturen og i så kort tid isolert i byer, mener han at vi nærer en grunnleggende interesse og fascinasjon for andre livsformer. Biologisk mangfold kan derfor betraktes som en åndelig forutsetning for at mennesket skal trives.
– Også den svenske psykologen Nils Uddenberg har vist at det er viktig for moderne svensker at «naturen er vacker», sier Hågvar. Han sikter til en stor svensk undersøkelse hvor 94 prosent av de spurte var enige i påstanden «Å vandre rundt i skog og mark gjør meg avslappet og harmonisk». Et flertall av de 1000 som ble spurt poengterte også verdien av naturens skjønnhet.
– De estetiske naturopplevelsene forsvinner når vi ødelegger natur og utrydder arter. Bevaring av natur er derfor ikke bare økologisk bærekraftig, men også mentalt bærekraftig. Vår egoistiske interesse for å bevare naturens opplevelsesverdier er et kraftig argument for å ta naturen og biomangfoldet med oss inn i framtiden, sier Hågvar.
Inspirerer kulturen
– Hvordan definerer du begrepet skjønnhet?
– Det er noe som appellerer spontant og positivt til oss, som går svært dypt, og som skaper glede, livsvilje og overskudd. Alle menneskesamfunn på kloden forsøker å øke skjønnhetsopplevelsene ved å lage en ramme av kultur omkring seg, og mye av kulturenes skjønnhet er inspirert direkte av naturen. Skulle jeg foreslå et skjønnhetssymbol som ville blitt akseptert så å si jorden rundt, kunne det vært en sommerfugl eller en blomst.
– Vil du si at skjønnhet, for eksempel i betydningen harmoni, er en kvalitet i naturen og økosystemene?
– Naturens skjønnhet forteller ikke direkte om at naturen er i harmoni. Jeg vil heller si det omvendt: Urørt natur, som vi vet er i harmoni, kan få økt skjønnhetsverdi for oss, fordi vi vet at den er ekte. Da legger vi selvsagt noe mere i skjønnhetsbegrepet enn det spontane, idet vi spør om det vi ser er ekte og urørt. Det blir en mer «intellektuell» tilnærming. Men uansett – skjønnhet er en kvalitet i naturen i betydningen opplevelseskvalitet. Hva som er vakkert vil nok variere en del fra kultur til kultur. Vi preges til en viss grad i vår oppvekst. Men all slags natur har noe vakkert som de lokale menneskene vil oppfatte og glede seg over, mener Hågvar.
Hva skjer med kulturarven i det øyeblikket vi ikke lenger har uberørt natur, når artene dør ut og skogene sykner hen? Sigmund Hågvar ønsker blant annet å sette disse verdiene på dagsorden når globale miljøutfordringer neste gang diskuteres av det internasjonale samfunn. For å få til det, må man begynne å sette navn på, og forske i, disse verdiene. «Verdier uten navn er politisk døde, og holdninger uten ord har ingen kraft», skriver han i en artikkel. Kommer vi for sent i gang, vil vi ikke kunne stoppe en selvdestruktiv prosess, advarer han:
«Folk som mangler muligheten til å utforske og oppleve variasjonene, undrene og gledene i naturen, mangler muligens både den forståelsen og den motivasjonen som er nødvendig for å kunne kjempe for biologisk mangfold og naturkvalitet.»