Skandaløs fordeling

Dammann satt sammen med filosof Arne Næss og biskop Rosmarie Köhn på scenen og hørte Dalai Lama fortelle om sitt syn på etisk oppførsel. Deretter slapp Dammann til og berømmet den tibetanske eksillederen for hans politiske mot, fordi han så klart framhever at kløften mellom rik og fattig og mellom nord og sør både er umoralsk og gal. Men hvordan forandre på situasjon­en, spurte han.
Dalai Lama kom inn på at den urettferdige fordelingen er viktig, nettopp fordi den i det lange løp fører til problemer for oss alle. Fortsatt økonomisk vekst vil snart få oss til å merke de negative konsekvensene, for eksempel i form av forurensningen fra to milliarder biler til. Nettopp av den grunn mente han at bevisstheten om problemet er økende i verden.

Næringsliv

Dammann spurte også om hvordan multinasjonale selskaper og internasjonalt næringsliv kan få en mer etisk styring, så lenge vi lever i et system hvor konkurranse er det eneste som har betydning. Dammann har, som Folkevett skriver et annet sted i denne utgaven, selv erfart hvor vanskelig det er å drive en bedrift på en etisk forsvarlig måte, og var naturlig nok opptatt av hvordan dette overhode lar seg gjøre.
Dalai Lama hadde ikke noe klart svar til Dammann. Han innrømmet, som han også gjør i boken, at han ikke vet stort om økonomi. Men i boken oppfordrer han likevel de rike landene til å slette u-landenes gjeld, og rike mennesker til å dele med fattige. Dalai Lama sa også at han ser en trend i mer etisk retning i internasjonalt næringsliv.

Rosmarie Köhn var opptatt av Dalai Lamas syn på kvinners rettigheter, mens Arne Næss kom inn på Gandhis ikkevoldelige metoder. Med oppmuntrende knyttet neve oppfordret han Dalai Lama til å fortsette med aktiv ikkevoldelig motstand – noe han gjentok etter å ha omfavnet en litt perpleks, men humrende Dalai Lama på vei ned fra podiet under salens trampeklapp.

Økt bevissthet

Etter seansen spurte Folkevett Erik Dammann om hans inntrykk av Dalai Lama. – Han er velsignet uhøytidelig og totalt uten forstillelse, så menneskelig at det er underlig at han kalles en gudekonge. Folk liker ham så godt, enten de er religiøse eller ikke, at han har stor global innflytelse og betydning. Jeg vet bare om én skikkelse til som har hatt tilsvar­ende betydning, og det er Nelson Mandela, sa Dammann.

– Fikk du noe tilfredsstillende svar på spørsmålet ditt?

– Dalai Lama var ikke så konkret på virkemidlene. Men han sier jo at det FIVH har vært opptatt av hele tiden, fordelingen mellom fattig og rik, er en skandale. Det viktigste for meg var at alle tilhørere fikk vite hvor klare og krasse synspunkter han har på dette. Når det gjelder etikk i næringslivet, er jeg ikke fullt så positiv som Dalai Lama. David Korten, som gjestet Forum for systemdebatt, har gitt en rekke eksempler på hvordan næringslivsledere som setter mennesker foran profitt, blir erstattet, og hvordan bedrifter som forsøker det samme, går dukken. Næringslivsledere lever i systemtvang, men jeg tror som Dalai Lama, at en ny etisk bevissthet basert på personlig endring, velvilje og sunn fornuft når som helst vil slå igjennom også på dette feltet. Det er dette FIVH og jeg har jobbet med i mange år, men Dalai Lama bringer inn et dypere motiv som går på verdier.


Tanker om etikk

Etisk oppførsel er kjernen i Dalai Lamas tanker for et nytt årtusen. Uansett om det gjelder utdanning, nedrustning, rettferdig fordeling eller miljø, er det etikken han kommer tilbake til. I forbindelse med at boken hans nylig ble gitt ut i Norge, delte han sine visjoner om en åndelig revolusjon med et norsk publikum.

I løpet av sitt tettpakkede program hadde tibetanernes åndelige og politiske overhode samtaler med både utenriksministeren og statsministeren. En snartur innom slottet ble det også tid til. Men det politiske Norge mottok ham som fredsprisvinner og ikke som eksilleder, blant  annet av hensyn til kinesiske handelsforbindelser. I pressen ble det naturlig nok fokusert på det anstrengte forholdet mellom Tibet og Kina. Dalai Lama viste sitt sedvanlige rolige og milde ansikt – en holdning som er lettere å forstå når man blir kjent med den livsfilosofien den springer ut ifra.

FIVH-verdier

Tanker for et nytt årtusen er en bok som henvender seg til et sammensatt, vestlig publikum. Her finnes lite direkte henvisninger til buddhistisk filosofi og praksis, noe som gjør stoffet mer tilgjengelig, og mindre eksotisk og mystisk for et vestlig sinn. Dalai Lama gjør det da også klart at han ikke har ønsket å skrive verken en religiøs eller en buddhistisk bok, men en bok som tar til orde for en etisk holdning basert på universelle prinsipper. Slik sett har han også rett når han skriver: «Det står ikke noe på disse sidene som ikke er blitt sagt tidligere».
Og Dalai Lamas tanker vil nok ha en velkjent klang for medlemmer i Framtiden i våre hender. Det spesielle er at de framsettes av et menneske i hans posisjon – et menneske som samler tusenvis av tilhørere hvor han enn kommer i verden.

Revolusjon

Ifølge Dalai Lama skyldes mange av de sosiale problemer som rir de moderne vestlige samfunn, at vi lenge har neglisjert det han kaller en indre dimensjon. Med det mener han at vi som mennesker har utviklet følelser, fantasi, evne til kritisk tenkning og andre egenskaper som gjør at vi ikke tilfredsstilles av å få dekket våre materielle og sanselige behov alene. Verken ytre problemer som krig, kriminalitet og vold eller indre problemer som angst, stress og depresjoner kan løses uten at vi begynner å forholde oss til vårt indre. Dalai Lama mener at vi har nok erfaring med politiske, økonomiske og teknologiske revolusjoner til å vite dette. Derfor tar han til orde for en åndelig revolusjon. Med det mener han ikke en religiøs revolusjon. Han setter opp et skille mellom disse to begrepene, hvor religion står for troen på en bestemt religions påstander, og forestillinger om en metafysisk eller overnaturlig virkelighet. Åndelighet henger derimot sammen med indre menneskelige egenskaper som for eksempel kjærlighet, medfølelse, toleranse og ansvarsfølelse. Åndelig praksis vil si å handle ut ifra omsorg for andre – og stadig forsøke å øke denne evnen til omsorg. Dette er vesentlig for å forstå hva Dalai Lamas etikkbegrep går ut på.

Selvransakelse

Vi har alle skadelige impulser og begjær i oss, og ifølge Dalai Lama må vi tøyle slike negative tendenser for å sette verdier som omsorg og kjærlighet for andre ut i livet. Det krever selvdisiplin – selve grunnlaget for en etisk praksis. Selvdisiplin innebærer evnen til å skille mellom hva som er rett og galt. For å utvikle evnen til selvdisiplin, mener Dalai Lama at vi må forsøke å sette opp noen prinsipper som oppfattes som moralsk bindende. Skal vi kunne skjelne mellom rett og galt, må vi for eksempel være i stand til å ta hensyn til andres følelser og lidelser. Dalai Lama tar utgangspunkt i at omsorg for andre oppøves ved å observere, slik han har gjort, at alle mennesker – uansett hudfarge, kjønn eller klasse – drives av et ønske om å være lykkelig og unngå lidelse. Han foreslår derfor som ett av de grunnleggende prinsippene for å avgjøre om en handling er etisk eller ikke, at vi ser på den virkningen handlingen har på andres opplevelse av, eller forventning om lykke. En handling som skader eller gjør vold mot andres lykke, er potensielt en uetisk handling. Ordet potensielt innebærer at selv om konsekvensene av våre handlinger er viktige, er også hensikten og selve handlingens natur faktorer vi må ta hensyn til. Dalai Lama utdyper disse begrepene nøye i boken. La dette være en smakebit.

Universelt ansvar

Gjennom å utvikle omtanke for andres ve og vel, mener Dalai Lama at vi også utvikler en universelt ansvarlig holdning. Med det mener han at vi begynner å foretrekke å benytte en anledning til å gjøre godt for andre, når den dukker opp, framfor bare å tjene våre egne snevre interesser. Når Dalai Lama slår et slag for disse og lignende verdier, både i boken og i sine foredrag, kan han høres svært idealistisk og optimistisk ut – ja, nesten naiv av og til. Dette er noe han også selv bemerker. Men optimismen er velfundert i at han ser et behov og en mulighet for forandring – ikke bare på et individuelt, men også på et samfunnsmessig og globalt plan. Blant annet gir han flere eksempler på hvorfor nasjoner ikke lenger kan begrense seg til å løse problemer på et nasjonalt plan, for eksempel når det gjelder miljøspørsmål. En annen forklar­ing på Dalai Lamas optimisme er at han tenker bærekraftig – det vil si i et perspektiv som ikke bare omfatter nålevende generasjoner, men også kommende generasjoner. De spirene til en holdningsendring som han ser rundt seg – og som han i aller høyeste grad er med på å så selv – vil kanskje ikke føre til en bedre verden i vår levetid, men for våre etterkommere. Det gjelder både spirene til økt
indre bevissthet, miljøbevissthet, ikkevold­elige løsninger og aksept av menneske­rettighetene.                                


Dalai Lamas tanker om:

Konkurranse: Menneskeheten er moden for å utvikle universelt ansvar. Det innebærer også at hvert individ påtar seg større personlig ansvar. For eksempel sømmer det seg for en politiker å opptre med ærlighet og integritet, og for en forretningsmann eller -kvinne å ta hensyn til andres behov i all sin virksomhet. Det er likevel ikke til å komme bort fra at konkurranse spiller den viktigste rollen i næringslivet; den enes død, den andres brød. Forholdet mellom medfølelse og omsorg for andres lykke og profitt blir nødvendigvis meget skjørt. Konkurranse blir destruktivt når målet er å utbytte eller ødelegge andre. Men konkurransen kan også være konstruktiv dersom det blir konkurrert i en generøs ånd og med gode intensjoner.

Miljø: Ansvaret mennesker har for miljøet, dreier seg mindre om spørsmålet om rett og galt enn om spørsmålet om å overleve. I Tanker for et nytt årtusen kommer Dalai Lama med eksempler på hvordan dyreliv og skog har forsvunnet i Tibet, og hvordan sistnevnte har skapt flomkatastrofe i det vestlige Kina. Bruken av ved og andre begrensede naturressurser må minskes, det må utvikles ny teknologi, men teknologi kan ikke løse alle våre problemer. «Det er vår oppførsel overfor miljøet som trenger å forandres», skriver Dalai Lama. Han påpeker også at det vil være moralsk uriktig av industrilandene å bruke enorme summer på teknologiske botemidler, for å kunne opprettholde sin skadelige livsstil, mens folk andre steder i verden ikke engang har nok å spise. Måtehold i forbruket er både rimeligere og riktigere. Og de rike landene må gå foran som et godt eksempel.