Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Kjemisk lykke

Lykkepiller har som mål å heve serotoninnivået i hjernen. Dette skal bringe den deprimerte ut av sin ulykkelige tilstand. Men er menneskets følelser kun tilstander i hjernen som man kan manipulere kjemisk?

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Lykkepiller har som mål å heve serotoninnivået i hjernen. Dette skal bringe den deprimerte ut av sin ulykkelige tilstand. Men er menneskets følelser kun tilstander i hjernen som man kan manipulere kjemisk?

I 2001 handlet nordmenn antidepressiva for nærmere 650 millioner kroner. Dette innebærer et fire-doblet omfang i løpet ti år, og i følge tall fra Folkehelsa tar i underkant av 5 prosent av Norges befolkning nå anti-depressiva daglig. De fleste av disse bruker SSRIpreparater, såkalte «lykkepiller», som ble introdusert tidlig på 90-tallet. Disse medikamentene hadde færre bivirkninger enn forgjengerne, hvilket resulterte i at terskelen for å skrive ut reseptene ble senket. En ny pasientgruppe, normalt sett velfungerende mennesker som gjennomlevet en tung periode i liivet, skulle kunne hjelpes over kneiken ved hjelp av en «light»-variant, utskrevet av allmennpraktiserende leger med bakgrunn i et standardisert spørreskjema. Spesialistene skulle konsentrere seg om de tyngre lidelsene.

Med patent på lykken

Det har blitt penger å tjene på medikamenter og legemiddelindustrien er en sektor i voldsom vekst. I 1999 tjente det amerikanske selskapet Eli Lilly drøye 15 milliarder kroner på sin Prozac. Det belastede navnet gjorde at man omdøpte produktet til Fontex ved lanseringen i Norge. Riktig markedsføring utgjør en viktig faktor i kampen om pasientene.
Kritikere hevder at legemiddelprodusentene har fått en farlig dobbeltrolle, der de har økonomiske interesser i å selge sitt produkt, samtidig som de finansierer forskningen
på medikamentene de utvikler. Det er ikke uvanlig at man som oppdragsgiver sikrer seg rettighetene til å publisere resultatene, mens eksterne grupper står for selve
forskningsprosessen. Imidlertid kan dette føre til at forskningsprogrammer som ender
i uønskede konklusjoner ikke når offentligheten, enten ved at de avbrytes underveis
på grunn av manglende finansieringsvilje fra oppdragsgivers side, eller ved at de blir
stemplet vekk fra allmennheten under dekke av å være «til internt bruk».

Fra placebo til abstinenser

Det begynner likevel å sige inn kritisk informasjon fra uavhengige kilder. Ved Universitetet i Århus har en sammenliknende studie av de mer seriøse og veldokumenterte forskningsresultatene som foreligger, konkludert med at kun 10-20 prosent av pasientene har et faktisk utbytte av lykkepillene. Hele 50-75 prosent av virkningen kan skyldes en såkalt placebo-effekt. Dette beregnes ved at den medisinerte uttrykker en følelse av bedring til tross for at pillene de har inntatt ikke har inneholdt virkestoffer (såkalte «narrepiller»). I tillegg er det dokumentert at svært mange av de som har gjennomgått behandling på SSRI-preparater har tilbakefall, hvilket setter spørsmålstegn ved nytteeffekten medikamentene har på pasienten i et langsiktig perspektiv. En viktig årsak til den sterke økningen i bruk av lykkepiller er en utbredt ufarliggjørende myte om at de ikke gir bivirkninger. Kvalme, diaré, hodepine, potensproblemer og svimmelhet er velkjente plager som følge av medikamentene, men også mer alvorlige bieffekter forekommer, som kronisk tretthet, følelsesutflating (fjerner topp og bunn), apati, og likegladhet. The Royal College of Psychiatrists i England offentliggjorde nylig en undersøkelse som hevdet at én av tre lykkepillebrukere får abstinenser – som kramper, sterk kvalme, angst og svimmelhet – når de avslutter inntaket av medikamentene. I USA og England har dette ført til en kommende bølge av rettssaker, der tidligere pasienter anklager produsentene for å ha gjort dem avhengige av deres preparater.

Terapi eller medisinering

Tidligere benyttet man antidepressiva i tungpsykiatrien. Bivirkningene var mange, og kjente, men satt opp mot gevinsten av en bedret livssituasjon for pasienten kunne de
forsvares. SSRI-preparatene har derimot en annen målgruppe. Den retter seg primært mot lettere psykiske lidelser, som depresjoner. Lidelser som de fleste vil kunne komme seg ut av, ved hjelp av tid, og terapi. Faren er at økningen i bruken av antidepressiva innebærer en glidning vekk fra psykoterapeutisk behandling.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -