Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Kan pumpe opp storgevinst

Sola er en god oppvarmingskilde – også midt på vinteren i Finnmark. Det gjelder bare å ha pumpeutstyret i orden.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Sola er en god oppvarmingskilde – også midt på vinteren i Finnmark. Det gjelder bare å ha pumpeutstyret i orden.

Når sola lagrer sine varmende stråler enten i jorda, lufta, sjøen, eller ei myr, kan varmen pumpes opp igjen ved en sen­ere anledning. Ved hjelp av nedlagte slanger kan varmen utnyttes til oppvarming av hus og større bygg. I motsetning til Solcelle-anlegg, som i stor grad er avhengig av direkte sollys, kan varmepumpene benyttes året igjennom – dag som natt. Derfor er dette interessant i Finnmark.

Kautokeino har en vintertemperatur ned mot –37ºC. De er den første kommunen i Norge med ekstremt klima som satser på varmepumper. Det er knyttet store forventninger til det tre tusen kvadratmeter store helse­senteret som skal innvies 15. desember. Helsesenteret er beregnet å ha et effektbehov på 290 kilowatt, og to store varmepumper kommer til å dekke rundt 150 kW, altså halvparten av behovet.

– I et område som Kautokeino, med marginale naturressurser, er vi tvunget til å tenke så miljøvennlig som mulig. En varmepumpe-installasjon faller i investeringsfasen noe dyrere enn andre fyrings- og oppvarmingssystemer. Takket være støtte fra blant annet NVE kunne vi makte dette. Selv uten tilskudd, ville pump­ene betalt seg i løpet av fem år, anslår ordfører i Kautokeino, Anton Dahl.

– Når en har så lave temperaturer er det særdeles viktig å ha tilgjengelig en varmekilde med så jevn og høy temperatur som mulig, sier prosjektleder i Teknoterm, Svein A. Torgersen. – Vi valgte derfor å foreta varme­opptakene fra berg og indirekte i grunnvannsforekomstene. Vi boret 16 hull i to grupper, hvert hull er 150 meter dypt. I disse senkes det ned 4800 meter plastrør som samles i kummer og kobles til varmepumpen som er installert i et rom. Våre beregninger viser at helsesenteret vil spare ca. 630000 kilowattimer (kWh) strøm årlig.

Betaler seg innen 10 år

– Egentlig dreier det seg bare om flytting­ av energi fra et sted til et annet, sier Eddie Kalvatn, daglig leder i Teknoterm AS.
– En varmepumpe med installasjon er dyrere i innkjøp enn et direkte elektrisk oppvarmingssystem, nett­opp fordi man trenger et vannbasert distribusjonssystem i tillegg. Installerer man et rent elektrisk anlegg er man derimot låst til de løpende driftskostnader. Sett i forhold til oljefyr­ingsanlegg er varmepumpe også ofte dyrere, i hvert fall om man må ha en fjellkollektor som varmekilde. Poenget er at en varmepumpe skal spare kunden for så mye energi gjennom reduserte driftskostnader, at merkostnader ved investeringen er nedbetalt innen 10 år, sier Kalvatn.

Varmepumpen trenger strøm for å kunne drives. Under normale, norske forhold har man et utbytteforhold på mer enn 1:3 – det vil si at for hver kilowattime­ strøm varmepumpen bruker­ for å holde seg i gang, leverer den fra seg varme tilsvarende mer enn 3 kWh.
– Er en varepumpe et godt alternativ for alle typer boliger og bygg?
– Installasjon av en såkalt væske/vann-varmepumpe forutsetter først og fremst et vannbårent distribusjonssystem. Det vil si at en eksisterende bolig, som har basert seg på direkte elektrisk oppvarming, vil bli dyr å konvertere. Dernest forutsetter den lett tilgjengelige energikilder. Alternativene er normalt å hente varme fra sjø, innsjø, jord og fjell.
En varmepumpeinstallasjon egner seg best i nybygg hvor man allerede har bestemt seg for å ha vannbasert varme.

Lett i Sverige

I Norge har man, i motsetning til Sverige­, basert seg på direkte elektrisk oppvarming, fordi den har vært lett tilgjengelig og relativt rimelig. Bruk av varmepumpe, i hvert fall en «skikkelig» vann/vann-pumpe, forutsetter at man har et vannbasert distribusjonssystem av var­me i huset. Den direkte elektriske oppvarmingen har skjedd ved hjelp av panelovner, elektriske varmekabler og varmefolie. Et vann­basert system tar i bruk radiatorer, gulvvarme eller luftkonvektorer.
– Mens man i Sverige fortsatt har vannbasert varme i 90 prosent av alle boliger, er situasjonen i Norge omvendt. Dette er hovedforklaringen på hvorfor det er lettere å selge varmepumper i Sverige, mener Eddie Kalvatn.
– Offentlige instanser, utdanningsinstitusjoner og bransjen for øvrig har ikke kjent sin besøkelsestid, hevder han.

Sveits et foregangsland

I de siste årene er det installert et par tusen varmepumper i Tyskland årlig, forteller en av pionérene innen varme­pumpe-teknologien Klemens Waterkotte. Den tyske ingeniøren installerte allerede i 1969 en egenkonstruert varmepumpe i sitt da nybygde hus. Siden den gang har firm­aet solgt varmepumper over store deler av Europa.
– Vi merker en stigende interesse, og allerede neste år vil trolig rundt 10000 pumper installeres. Det vil si at rundt fem prosent av alle nybygg (totalt ca. 200000) vil bli utstyrt med varmepumper. Tyskland ligger imidlertid langt etter Sveits: Fra 1990 – 1995 er andelen av varmepumpe-installasjoner steget fra 10 til 30 prosent­ i alle nybygg. I dag blir hvert tredje hus i Sveits utstyrt med varmepumpe, forteller Waterkotte.

Tre slags varmepumper

To av hovedkomponentene i en varmepumpe er varmevekslerne på henhold­svis varm og kald side. Den ene kalles fordamper (kald side) den andre kondensator (varm side). Fordamperen tar opp energi enten direkte fra energikilden, for eksempel via uteluft, eller indirekte via en jordkollektor. Likedan avgir kondensatoren energi enten direkte via inneluft eller indirekte via vannbåren gulvvarme.

I dag finnes tre typer varmepumper på markedet – vann/vann-­varmepumpe, luft/vann-varmepumpe og luft/luft-varmepumpe.
  • En vann/vann varmepumpe tar opp energi via en lukket kollektor med en væskeblanding som ikke fryser og som sirkulerer gjennom­ fordamperen (indirekte), og avgir energi via et vannbårent varmesystem som sirkulerer gjennom kondensatoren (indirekte). Hele varmepumpen står innendørs.
  • En luft/vann varmepumpe tar opp energi fra ute­luften ved å blåse denne gjennom fordamperen (direkte), og avgir energi via det vannbårne varmesystemet som sirkulerer gjennom konden­satoren (indirekte). Hele varmepumpen står utendørs.
  • En luft/luft varmepumpe tar opp energi fra uteluft direkte gjennom­ fordamperen, og avgir energi til inneluften direkte gjennom kondensatoren. I dette tilfellet står fordamperen ute, og kondensatoren er inne i bygget (splittet system). Hele systemet utgjør en varmepumpe og er til forveksling lik en airconditioner.

Pumpevakuum i Norge

– Energibruken i boliger bør sertifiseres, oppfordrer Pål Næsje. På den måten kan gevinsten ved bruk av varmepumper bli synliggjort. Det dårlige ryktet må bekjempes, mener forskeren.

I dag ønsker byggherren gjerne å minimere kostnadene. De ekstra utgiftene til varmepumper synes godt på regningen, mens den langsiktige gevinsten ved slik strømbesparing er usynlig. Nå bør kjøperne kunne få synliggjort dette på et sertifikat som følger huskjøpet, mener Pål Næsje.

Flere positive virkemidler må til for at varme­pumpene skal bli kvitt sitt dårlige rykte i Norge, for det har de, mener han. Næsje tar nå doktorgraden på bruk av varmepumper i Norge, og kan fortelle at de både har rykte på seg for å gå fort i stykker og gi dårligere gevinst enn antatt.

– Dette er bedre i dag, men mitt inntrykk er at utviklingen står i stampe for tiden. Hadde energiselskapene blitt involvert i markeds­føringen av varmepumper, ville dette vært effektivt, men her er det stor skepsis. De er veldig lite glade i dette, sier Næsje som tror den nye teknologien ofte oppfattes som en faglig trussel.

Forskeren er ikke optimist på vegne av varme­pumpenes framtid i Norge. Han mener denne teknologien fungerer best for felles bolig­løsninger, slik de blant annet har mye av i Sverige. Ofte kan varmepumper bli dyrt for den enkelte husstand. Og bor man ikke nær sjøen, blir det fort kostbart å bore seg ned i fjell.
Næsje tror på positiv informasjon og enklere utstyr.

– Teknologien er for fancy. En vanlig bruker gidder ikke bruke 10 minutter hver dag for å programmere varmesystemet sitt, konkluderer han. – I tillegg­ bør vi få drahjelp fra myndighetene. Dette kan komme i form av momsfritak eller kontantbidrag på innkjøp av utstyr – eller fritak fra energiavgift, mener han, men advarer samtidig­ mot for mye papirtrøbbel:

– Den støtteordningen Staten hadde i -92 og -93 var ikke vellykket. Folk opplevde alle skjemaene som skulle fylles ut som tungrodd, sier forskeren.
Norge produserer nå 4,5 TWh strøm fra varme­­pumper på ett år. Dette tilsvarer rundt ni Altakraftverk. De størst optimistene håper på 18–20 TWh. – Dette er ikke realistisk, tror Pål Næsje.
I dag gir noen Enøksentre bidrag til installasjon av varmepumper, blant annet Oslo energi.

Så mye kan man spare

Alle varmepumpe-installasjoner må først energiberegnes. Dels for å finne korrekt størrelse på varmepumpen i forhold til bygningens energibehov, dels for å finne ut hvor stort sparepotensialet er. Til grunn for regneeksempelet ligger følgende kriterier: Borrehul som energikilde, flytende kondensering, gulvvarme, tappevannsproduksjon for en familie med fire-fem personer. Eksempelet er hentet fra en bygning på Vestlandet med en pris per kWh på kr. 0,53.

Energiforbruk/år 20 000 kWh 30 000 kWh 40 000 kWh
Besparelse kWh
14 640 20 430 27 245
Kr./år
7 867 10 979 14 640
Etter 10 år 83 784 116 820 155 917








Det er tatt hensyn til energiprisstigning og inflasjon.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -