Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2037

Etterlyser estetikken

– Det estetiske og det kulturelle blir oversett i de fleste beskrivelser av bærekraftige samfunn. Men det skjønne har alltid vært undervurdert, mener Nina Witoszek, forfatter, kulturhistoriker og forsker, engasjert ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
– Det estetiske og det kulturelle blir oversett i de fleste beskrivelser av bærekraftige samfunn. Men det skjønne har alltid vært undervurdert, mener Nina Witoszek, forfatter, kulturhistoriker og forsker, engasjert ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo.

Nina Witoszek er polsk og medgir at hennes oppfatning av skjønnhet – og ikke minst hennes lidenskapelige forhold til det – nok er preget av hennes kulturelle bakgrunn.

– Jeg er vokst opp omgitt av det stygge. Polakkenes motstand mot det autoritære, kommunistiske regimet handlet vel så mye om kampen om smaken som kampen om maten, sier Witoszek.
Hun har opplevd hvor viktige de estetiske og åndelige verdiene er for mennesker, og hun har kjempet for dem. Så kommer visjonen om det globale bærekraftige samfunn. Den bæres fram fra miljøforkjempere og dypøkologer til politikere og beslutningstagere – som igjen pålegges å sørge for folkets medvirkning. Nina Witoszek leser hauger av dokumenter, programerklæringer og bøker om det bærekraftige samfunn – og ingen steder finner hun noe om den kulturelle, estetiske og åndelige dimensjonen. Et tankekors?

– Jeg forstår at visjonen om det bærekraftige samfunn i første omgang handler om de basale behov: Først må vi løse fattigdoms- og hungerproblemene, siden kommer de sekundære behov. Men det er viktig å skape en dialog mellom disse allerede i utgangspunktet, mener Witoszek.

Skjønnhet skal vekke

– Hva innebærer begrepet skjønnhet for deg?

– Jeg tror ikke på påstanden om at skjønnhet kommer an på øyet som ser. For meg er skjønnhet som sannhet – den eksisterer. Jeg kan godt definere den – men på en uperfekt måte. Kanskje er jeg romantisk, kanskje er jeg påvirket av min kultur, men for meg er det to typer skjønnhet som er viktig:
Den ene er forankret i vaner, sykluser og rytmer. Den gir oss følelsen av harmoni og balanse. Dette er er en skjønnhet som først og fremst finnes i naturen, som jo er forbundet med fred og ro.
Den andre er mer forankret i det overraskende, dynamiske, kreative og stimulerende. Begge disse skjønnhetsopplevelsene er viktige for oss, selv om de er forskjellige. Men skal de ha noen verdi, må det være dybde i dem. De må være knyttet til det metafysiske, det overnaturlige, på den måten at de må fungere som en slags «vekkeklokke» fra en annen verden. Det er to typer vekkeklokker: Naturen stimulerer oss til å tenke på gudsbegrepet, kunsten gir mer dynamiske følelser, som inspirasjon. Men begge gjør oss ydmyke og fulle av undring, mener Nina Witoszek.

Hun opplever ikke at noen av disse skjønnhetsopplevelsene er spesielt til stede i vårt postmoderne samfunn. Vi oppfatter skjønnhet som noe mer overflatisk vakkert.

– Det skal enten være sjokkerende stimulering eller en kilde til billig lykke. For mange er både Andy Warhol og Spice Girls en skjønnhetsopplevelse i den forstand at de tilfredsstiller noe i oss, for eksempel behovet for noe sensuelt. Men begge mangler vekkeklokken. De representerer en slags sjelløs skjønnhet som av mange intellektuelle beskrives som «respektabel kitch».

Skjønnhet har egenverdi

– Og skjønnhet i forbindelse med bærekraftige samfunn?

– Skjønnhet har ingenting med bruksverdi å gjøre. Den er antiautoritær og har egenverdi. Den eksisterer altså for seg selv, uavhengig av alt annet. Det betyr blant annet at vi ikke kan tvinge den til å tjene noen ideologi – inkludert den bærekraftige ideologien. Så lenge vi ikke gjør det, er det ingen motsetning mellom det skjønne og det bærekraftige. Men i det øyeblikket vi definerer den inn under bærekraftbegrepets mer pragmatiske mål, er vi i fare.

– Hvordan?

Det blir en motsetning, som er klarere å se hvis jeg griper tak i mer ekstreme varianter av det bærekraftige samfunn, nemlig de som baserer seg på dypøkologien. Jeg har kranglet mye med Arne Næss (også ansatt ved SUM. red.anm.) om dette. Hans forankring er det anti-hierarkiske, anti-antroposentriske og det egalitære. Det står i motsetning til vår tradisjonelle, vestlige oppfatning av kunst og kultur, som er høyst antroposentrisk og hierarkisk. Vi beundrer for eksempel det geniale, den geniforklarte kunstner. Det er ikke særlig populært blant dypøkologer som foretrekker likhet. Dersom vi vil globalisere bærekraft – at alle skal dele likt – er det i dag den populære kulturen vi kan tilby. Folk i Kambodsja liker også Spice Girls. Dette oppfatter jeg som problematisk.

Uestetiske nordmenn

– Det vakre i kulturen, for eksempel i arkitekturen, ser ikke ut til å ha så god grobunn i den norske befolkning, mens italienerne for eksempel er svært opptatt av ­estetikken i byrommet og bevaringen av den. Vil du si at nordmenn som «bønder i byen» har større forståelse for bevaring av skjønnhet i naturen enn i kulturen?

– Jeg har studert estetikken ved norske tettsteder og jeg har bodd i Italia i flere år. Det er en slående motsetning i prioriteringen av estetiske verdier. Etter jordskjelvet utenfor Assisi i Italia i fjor, snakket italienerne først om tapet av de kulturelle verdiene og kunsten som skrev seg tilbake til renessansen – dernest var de opptatt av menneskelivene som hadde gått tapt. Personlig foretrekker jeg den norske humanismen, sier Nina Witoszek.

Men i Norge mener hun at det har gått for langt den andre veien. Nordmenn er for lite estetiske.

– Jeg studerte blant annet et lite tettsted, Råholt, en soveby i nær­heten av Gardermoen. For å være helt ærlig ser det ut som et hjem for de syv, små dverger. Bebyggelsen er ekstremt tett, med lave, billige hus, støyende, trafikkerte gater og et shoppingsenter som et symbolsk senter. Det er et utrolig stygt tettsted, men det er omgitt av masse vakker natur. Når det gjelder privathus har Norge en av de vakreste byggeskikk-tradisjoner i Europa med en sans for det naturlige, harmoni og sirkulasjon. Hvorfor bygges det da så stygt? Jeg tror kilden ligger i naturen. Den eksisterer som en universell unnskyldning: Vi har så mye vakker natur at vi har råd til å bygge stygt! Før jeg dro til Råholt, sa alle til meg at der var det så mye vakker natur og så flott friluftsliv. Naturen ble en kamuflasje for forfeilede menneskelige konstruksjoner og bygg.

Mangel på dialog

Nina Witoszek nevner også et annet paradoks i nordmenns forhold til estetikk. På Råholt intervjuet hun 150 mennesker og oppdaget at de virket skamfulle over å kreve estetisk skjønnhet i det menneskeskapte. Det vakre og det lekre ga dem negative assosiasjoner til borgerskap og finkultur.

– De brukte heller ord som «fredelig», «rolig» og «koselig» for å beskrive skjønnhet. Ordet «vakkert» var reservert for naturen – ikke for menneskegjorte produkter, sier Witoszek.
Etter at hun på denne måten begynte å grave i norsk kultur, oppdaget hun det hun mener er en mangel på dialog mellom natur og kultur.

– Norsk identitet ligger i naturen, mens det kulturelt vakre forbindes med fremmed påvirkning og det elitistiske. Det er noe nordmenn tar avstand fra, er skeptiske til og ironiserer over. I den prosessen har det pragmatiske kolonisert det estetiske. Dette er også en fare når det gjelder bærekraftige løsninger som ofte er pragmatisk definerte løsninger på viktige problemer. Derfor tror jeg bærekraftig utvikling i større grad må pleie dialogen mellom de pragmatiske og de åndelige behov og mellom natur og kultur – uten at det skjønne blir tjener for bærekraftig propaganda, avslutter Witoszek.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!