Billig fransk kyss

Tobakkskrigen har kommet til Europa. Ikke så mye kreftsyk røyker versus kynisk industri som i USA – snarere bonde mot Brüssel. Men det er sterke krefter like fullt: Eubyråkratene har nemlig all verdens helsemyndigheter på sitt lag. I tillegg kommer den voksende gruppen av anti-røykere. Bøndene er ikke mye dårligere. De har fagforening og en hel industri i ryggen. Dessuten har franske tobakksbønder det sympatiske fortrinn at de er forholdsvis små.
Med sin vel halvannen meter på slagstøvlene og bondske, beskjedenkarslige utstråling er bonden Michel Lacombe i så måte en ypperlig representant for fransk tobakksindustri. Det har øyensynlig også de lokale turistmyndighetene skjønt. Paulin, som Lacombes eiendom heter, var nemlig den eneste oppføring turistkontoret nedi byen hadde under «tobakksdyrking» i hele Dordognedistriktet, selve kjerneområdet for fransk tobakksproduksjon.

Drøy industriarbeiderlønn

Michel Lacombe og kona Christine får rundt halvparten av sine inntekter
fra tobakk. Foreløpig holder de seg til å dyrke burley. Det kan hende de skifter til lys virginia etter hvert, subsidiene er større for den sorten. Foreløpig har de likevel så de greier seg.
– Vi tjener omtrent som vanlige industriarbeidere, forteller Michel.
 – Nei, vi tjener vel litt mer enn dem, protesterer Christine forfengelig.
 – Ok, resignerer Michel. Men så er det også mye jobb med tobakk, mye mer enn med nøtter og timotei, som familien også kultiverer.
– Plantene må pleies hele tiden. De er veldig ømfintlige for sykdom og tørke, beretter bonden. Han kan fortelle at i alt seks bønder i området har gitt opp tobakksdyrkingen på grunn av alt arbeidet. At burley har tapt subsidiefordeler sammenlignet med lys virginia har heller ikke vært spesielt motiverende for å fortsette for disse bøndene. Men mye jobb og for lite subsidier er ikke hele forklaringen...

Bestikkelser

– Brüssel bruker skitne knep for å få bøndene til å gi opp tobakken, klager fransk tobakks sterke mann Pierre Haein, generaldirektør i det franske tobakksbondekooperativet UCATP. Vi møter ham på France- Tabac-fabrikken rett utenfor tobakkshovedstaden Sarlat i hjertet av Dordogne.

 – Bøndene har kvoter, det vil si tillatelse til å dyrke tobakk på så og så mange hektar land. Det EU-myndighetene gjør er å tilby bøndene en god slump penger for kvoten deres. Bøndene selger og EU sitter på kvotene uten å bruke dem. Slik kveler de sakte men sikkert tobakksindustrien i Frankrike, forklarer generaldirektøren. UCAPT-kooperativet både eier og driver France-Tabac, uten sammenligning Frankrikes største tobakksfabrikk. Det gjør Pierre Haein til den mektigste figuren i fransk tobakksindustri. Den ellers svært avbalansert utseende mannen er aldeles hoderystende provosert over EUs tiltaksplan, deres krig, mot tobakk.
 – Vi er da også imot at unge mennesker begynner å røyke, proklamerer generaldirektøren. – Heller ikke vi synes det er bra at folk røyker to pakker om dagen. Men folk vil da ikke røyke mindre selv om tobakk ikke lenger dyrkes i Europa.

– Må ha subsidier

Haein minner om at Europa tross alt bare står for rundt fem prosent av verdens tobakksproduksjon. Han mener det eneste utfasingen avtobakk i EU vil føre til, er at fattige mennesker i Hellas og Sør-Italia mister levebrødet sitt.

 – Apropos fattigdom, tirrer vi. – Er det ikke litt paradoksalt at et rikt land som Frankrike subsidieres så kraftig at dere kan prise ut tobakk fra fattige land som Malawi eller Zimbabwe? – Dyrking og foredling av tobakk er veldig arbeidsintensivt. Med de lønnskostnadene vi har, kan vi ikke konkurrere med Kina eller Brasil, eller Zimbabwe, som du nevner. Vi er helt avhengig av subsidier, fremholder Haein.
 – Men er ikke subsidiene i største laget når fransk tobakk makter å være billigst i verden?
 – Hvem sier det?
 – Tiedemann! Din kunde i Norge.
 – Prisene varierer veldig på tobakk, jeg vet ikke hvem som er billigst. Det spiller egentlig ingen rolle, heller. Det er kvaliteten som avgjør, utleder tobakkskongen.

Klart billigst

L.J. Tiedemanns Tobaksfabrik er fast, årlig kunde hos France-Tabac i Sarlat. Ifølge Tiedemanns innkjøpssjef Knut Elverhøy er subsidievinneren ‘fransk lys virginia’ den billig-ste tobakken det Oslo-baserte selskapet kjøper inn. Tiedemann betaler for eksempel i overkant av tredve kroner kiloen for zimbabwisk råtobakk, mens de slipper unna med ti kroner mindre for fransk virginia. Franske tobakksbønder mottar årlig en milliard euro, nesten åtte milliarder kroner, i subsidier fra EU.
 – Ja, det er subsidiene som gjør at den franske tobakken blir så billig, bekrefter innkjøpssjef Elverhøy. Han presiserer samtidig at det er den dårlige kvaliteten på fransk tobakk som gjør at Tiedemanns betalingsvillighet er så liten.

Bundet av nulltoll

Det var heldig at vi fikk snakket med innkjøpssjefen først, for når vi senere vil ha mer utdypende svar fra Tiedemanns informasjonssjef Jan Robert Kvam, vil han ikke gi oss flere tall, verken på kvantum eller pris. Men han svarer når vi spør om det ikke er et tankekors at fransk tobakk kan utkonkurrere tobakk fra lutfattige u-land på pris.
 – All den tid vi har tollfrihet for råtobakk inn til Norge, så spiller det ingen rolle for oss hvor tobakken er produsert, svarer informasjonssjefen. Kvam mener Norge har fratatt seg selv muligheten til å utjevne forskjellene politisk, i og med denne særnorske tollfriheten på tobakk. – For andre landbruksvarer har man såkalte GSB-ordninger som gjør at u-landsprodukter har lavere tollsatser i Norge enn landbruksvarer fra rikere land, forklarer Kvam. I EU omfatter tollreguleringen også tobakk. Der er tollsatsene lavere for tobakk fra afrikanske landenn fra USA. De siste rester av norsk tobakkstoll ble fjernet av regjeringen Bondevik i 2000.

Ingen vil ha etisk tobakk

Hvis u-landenes lutfattige tobakksdyrkere fikk den lønnen de fortjente, ville neppe åtte milliarder kroner i subsidier være nok til å holde fransk tobakk konkurransedyktig. Hvorfor finnes det ikke etisk merkede sigaretter?

– Tobakk har rett og slett ikke vært diskutert, forklarer informasjonsleder Ragnhild Marie Hammer i den norske organisasjonen for rettferdig handel, Max Havelaar.
– Vet du hvorfor?
– Det har ikke har vært noen etterspørsel etter rettferdig tobakk, slik det var på kaffe og frukt.
Så Max Havelaar-røyk er ikke på trappene?
– Nei, det er det nok ikke, men vi er i gang med å utarbeide retningslinjer på vin, beroliger Hammer.

Miljøsigaretter

Daglig leder Leif Iversen i Initiativ for etisk handel har heller ikke oppfattet noen forbrukeretterspørsel etter etisk tobakk.
 – Hvorfor, tror du?
 – Jeg vet ikke, men hvis jeg som
røyker skulle gå ut og lete etter etisk tobakk, så ville det jo bli litt hult, mener Iversen.
– Litt merkelig, litt dobbelt... Samtidig mener han at folk flest ikke reagerer mindre på lav moral i forbindelse med produksjon av tobakk enn det de gjør når det gjelder andre varer. Som eksempel nevner han avsløringene om barnearbeid i forbindelse med Tiedemann for to år siden. Om det ikke finnes etiske sigaretter ennå, er det likevel mulig å få tak i miljøsigaretter. Fremst på markedet er det amerikanske merket American Spirit, som er dyrket uten farlige sprøytemidler og som er helt uten tilsetningsstoffer.