Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til matkastelov!

361 000 tonn spiselig mat kastes årlig i Norge.
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Klimaeffekten av dine miljøvalg. (Foto: Sebastian Kopf / pixabay.com / CC)
Klimaeffekten av dine miljøvalg. (Foto: Sebastian Kopf / pixabay.com / CC)

Slik kutter du klimautslippene mest

Er det kjøttet, bilkjøringen eller flyreisene dine som er verst for klimaet? Denne guiden gir deg svaret.

Er det kjøttet, bilkjøringen eller flyreisene dine som er verst for klimaet? Denne guiden gir deg svaret.

Norge skal kutte minst 40% av klimagassutslippene innen 2030. Veien til fornybarsamfunnet innebærer raske kutt i alle utslippskilder. Nordmenn har langt på vei forstått alvoret i situasjonen. I følge TNS Gallup sitt Klimabarometer for 2016 er to av tre nordmenn opptatt av hva de selv kan gjøre for å redusere sin egen belastning på klimaet, og kun 16% oppgir at de ikke har gjort noen ting for å redusere sin klimapåvirkning. Samtidig er mange usikre på hva de bør gjøre. Kildesortering, redusert innetemperatur og redusert forbruk de klimatiltakene flest oppgir at de har gjennomført det siste året. Men er det disse tiltakene som har størst effekt?

Ulik effekt, ulik innsats
Det er stor forskjell på effekten av ulike tiltak, men også hvor vanskelige og dyre de er å gjennomføre. Noen ganger er det slik at relativt små endringer og enkeltbeslutninger kan ha stor klimaeffekt, men vanligvis er det omvendt. Små handlinger har generelt liten effekt, mens store livsstilsendringer har stor effekt. Det finnes dessverre ingen veldig enkle ting du kan gjøre som på magisk vis vil redusere klimafotavtrykket ditt mye.

Både de små og de store beslutningene har betydning, men det er stor forskjell på valg vi gjør flere ganger i uka (hva vi skal spise, for eksempel) og valg vi kanskje gjør hvert femte eller tiende år (hva slags bil vi skal ha). Derfor har vi delt inn i to sett av tiltak, hverdagstiltak som folk fatter beslutninger om minst flere ganger i året og større tiltak der beslutningene fattes sjeldnere.

Klimaeffekt av mindre tiltak



Noen konklusjoner:

Å kjøre mindre bil er det hverdagstiltaket som gir størst klimaeffekt. Selv en moderat reduksjon i bilkjøringen (2.000 km i løpet av et år; gjennomsnittlig kjørelengde er rundt 13.000 km per bil per år) gir relativt stor gevinst.

Redusert kjøttforbruk gir ganske store kutt i klimagassutslippene, men du må kutte mer enn en dag i uka for at det skal monne.

Innetemperatur har også klimapåvirkning, avhengig av hvor mye man kutter. I dette eksempelet har vi brukt en relativt liten reduksjon i innetemperatur (en grad i gjennomsnitt). En større reduksjon vil gi større effekt.

En enkelt flyreise (tur/retur) har såpass stor effekt at det slår betydelig ut i oversikten, selv om det her er snakk om en relativt kort reise (Oslo-Bergen tur/retur).

Kildesortering har en viss klimaeffekt, men det er ikke det viktigste enkelttiltaket. Kildesortering har imidlertid viktige miljøgevinster utover klimagevinsten, noe vi kommer tilbake til lenger ned i notatet.

Klimaeffekt av større tiltak



Noen konklusjoner:

Å droppe en lang flyreise gir svært stor klimagevinst. I eksempelet over har vi brukt en tur/retur-reise mellom Gardermoen og Florida. Er dere flere som reiser, kan du gange utslippsbesparelsen med antall reisende. I motsetning til de andre tiltakene i grafen over vil du imidlertid bare oppnå klimabesparelsen én gang (når du dropper flyturen), mens de andre tiltakene gir besparelser hvert år sammenlignet med alternativet.

Å erstatte en fossilbil med elbil gir stor klimaeffekt, også når vi tar hensyn til utslipp fra elbilens strømforbruk.

Har du oljefyr, kan du kutte klimagassutslippene mye ved å erstatte den med noe annet.

Andre gevinster
Noen av tiltakene som har relativt sett liten klimaeffekt, har stor betydning på andre miljøområder. Kildesortering, for eksempel, betyr tilsynelatende lite for klimaet, men det er fordi vi har kommet såpass langt i Norge med avfallshåndtering, blant annet gjennom forbud mot deponering av avfall. Tidligere var klimagassutslipp fra søppeldeponier et stort problem. Løsningen på dette problemet forutsetter at vi har et system for å håndtere avfallet på en annen måte, noe som igjen blir enklere hvis alle kildesorterer. Gjenbruk og resirkulering gjør også at vi trenger å bruke mindre ressurser på å lage nye produkter.

Kjøttforbruket har betydelig klimapåvirkning. Å redusere kjøttforbruket er blant de enkleste tiltakene enkeltpersoner kan gjøre, og de fleste sparer til og med penger på det. I tillegg har det en rekke andre positive effekter for egen helse, global matsikkerhet, biologisk mangfold og globale ferskvannsressurser. Helsedirektoratet har beregnet at den samfunnsøkonomiske gevinsten hvis alle nordmenn fulgte kostholdsrådene, noe som innebærer i overkant av 20 prosent redusert kjøttforbruk, ligger på mer enn 11 milliarder kroner per år.

I motsatt ende finner vi flyreisene. De har enorm klimaeffekt, men har til gjengjeld begrenset miljøeffekt på andre områder. Fly gir en del støy, men flyplasser krever relativt sett lite areal, risikoen for ulykker er minimal og fly gir relativt lite annen forurensning enn CO2. Disse utslippene er til gjengjeld veldig store.

Gjør folk de riktige tingene?



TNS Gallup spør hvert år folk blant annet om hva de har gjort for å begrense sin egen belastning på klimaet. Svarene fra 2016-utgaven framgår av figuren over.

Her er bildet litt blandet. Alle de som kildesorterer for klimaet bør fortsette å kildesortere, men trenger ikke tro at de redder kloden fra klimakatastrofe. Derimot er de som reduserer det materielle forbruket eller kjører mer kollektivt, inne på rett spor. Det samme gjelder de som spiser mindre storfekjøtt eller gjør boligen mer energieffektiv.

All honnør også til de 16 prosentene som sier de har redusert antall flyreiser av hensyn til klimaet. Dessverre er det ikke flere av dem, noe som forklarer økningen i flytrafikk.

Flytrafikk er et veldig godt eksempel på at individuelle handlinger ikke er tilstrekkelig. Hovedgrunnen til at folk flyr stadig mer, er at det er billig og enkelt, også sammenliknet med andre transportformer. Akkurat denne typen aktivitet kan håndteres relativt enkelt gjennom grønne skatter og avgifter, men slike avgifter må være betydelig høyere enn den beskjedne flypassasjeravgiften Regjeringen nylig innførte.


Kilder

Utslipp fra energiforbruk:

Kildesortering:

Kjøttforbruk:

Utslipp fra flyreiser:

  • Vi legger utslippstall fra www.mittklima.no til grunn. Kort reise = tur/retur Oslo-Bergen, lang reise = tur/retur Oslo-Florida.

Utslipp fra dieselbiler:

  • Vi legger til grunn en utslippfaktor på 3.0996 kg CO2-ekvivalenter per liter diesel. Det inkluderer produksjon og distribusjon av drivstoffet. Kilde: klimakalkulatoren.no/Ecoinvent. Videre legger vi til grunn et forbruk på 0,7 liter diesel per mil.
  • Vi legger til grunn et årlig forbruk på 1,73 kWh per mil for elbiler. Gjelder Nissan Leaf. Andre elbiler kan ha noe høyere eller noe mindre forbruk, men forskjellene er ikke veldig store. (Kilde)

Installere solcellepaneler:

  • Vi antar en besparelse på 4.000 kWh/år ved å sette opp solcellepaneler på en enebolig, basert på estimater fra www.solkart.no og www.otovo.no. Vi legger samme utslippsfaktor til grunn som tidliger: 0,128 CO2-ekv/kWh.

Erstatte oljefyr med pelletskjel:

blog comments powered by Disqus