Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Grønnsaker i bokser

Triksene for å kaste mindre mat

Norske husholdninger kaster hvert år 225.600 tonn mat som kunne ha vært spist. Her er noen tips for å ta bedre vare på maten.

Norske husholdninger kaster hvert år 225.600 tonn mat som kunne ha vært spist. Her er noen tips for å ta bedre vare på maten.

Hver av oss lar i gjennomsnitt 42,6 kg spiselig mat går til spille hvert år, til en verdi av omtrent 2677 kroner per person. For en familie på fire utgjør det godt over 10 000 kroner.

I dette regnestykket inngår kun de delene av maten som på et eller annet tidspunkt har vært regnet som spiselig, men som av ulike grunner blir kastet. Dette defineres som matsvinn, mens matavfallet, som for eksempel kaffegrut, bananskall og beinrester, ikke regnes med.

Her er noen enkle, men effektive tips til hvordan vi kan kaste mindre mat.

1. Planlegg innkjøpene: Undersøkelser viser at de som legger en plan ut ifra det de allerede har, kaster mindre enn de som stiller uforberedt på butikken. Å lage handleliste kan gjøres enkelt, med for eksempel en app som deles med andre i husholdningen eller ved å ta bilde av kjøleskapet og kjøkkenskap på vei ut om morgenen. Du kan også skrive en ikke-handleliste: «Dette har vi-lista».

2. Del opp og frys ned: Styr unna tilbud og storpakninger du ikke får brukt opp i tide eller del opp og frys ned i mindre porsjoner. Brød er også smart å dele opp og fryse i skiver, så unngår de å bli tørre eller mugne før du får spist opp.

3. Planlegg måltidene: Hvis du lager middagsmeny eller handler for flere dager fremover, er det smart å planlegge retter hvor samme ingredienser kan brukes til flere måltider. Hvis du trenger en halv brokkoli eller en halv boks creme fraiche én dag, kan den siste halvdelen bli med i en annen middag. Så unngår du å stå igjen med litt igjen av veldig mange ulike ingredienser. Legg uansett inn en restedag i planen, hvor restene kan bli til tapas, suppe, wraps eller gratenger.

4. Rester blir nye retter: Rester av grønnsaker kan mikses inn i pizzasauser og gryter, og fiskerester kan bli til fiskekaker eller fiskepinner. Sånn kan du snike inn mer fisk og grønt til barna og samtidig redde mat. Ha basisvarer tilgjengelig til for eksempel pannekakemiddag hvis du en uke ikke har rester. Og aller viktigst: Avkjøl rester raskt, for eksempel i et vannbad, før du kjøler eller fryser dem ned, så holder de seg lenger.

5. Riktig oppbevaring: Holdbarheten varierer etter hvordan du oppbevarer maten. Melk som har stått varmt og melk som har stått kaldt, har ulik holdbarhet. Sjekk at temperaturen i kjøleskapet holder 2-4 grader og husk at det er kaldest nederst, varmest øverst. Og husk at kjøleskapsdøren åpnes ofte, og har derfor mindre stabil temperatur. Bruk lukkede bokser eller poser til å oppbevare åpnede pakninger, så unngår du at maten gir eller får lukt fra annen mat eller tørker ut.

6. Se og lukte: Hvis vi stoler blindt på datomerkingen, risikerer vi derfor både å få kjipe overraskelser og å kaste trygg og god mat helt unødvendig. Øv deg på å se, lukte og smake på mat jevnlig, så kjenner du igjen både god og dårlig mat og blir tryggere i å vurdere selv.

7. Best før: Dette betyr ikke automatisk dårlig etter, men at produktet skal holde samme smak og utseende fram til den datoen. Melk, fløte og rømme som har gått ut på Best før-dato kan som regel brukes i vaffelrøre eller middagsretter. Spesielt kan syrnede melkeprodukter som kefir, yoghurt og rømme holde seg godt ut over Best før-datoen.

8. Siste forbruksdag: Dette merkes på det som regnes som lett bedervelig mat, hvor det er ekstra viktig å oppbevare kjølig og bruke sansene for å vurdere. Dette gjelder for blant annet farseprodukter, ferskt kjøtt, fisk og sjømat.

9. Hold oversikt: Med en rutine for å oppbevare riktig, er det også lettere å holde oversikt over hva du har og hva du trenger. Sjekk holdbarhetsdato og merk bokser og poser med innhold og dato hvis maten ikke er i orginalemballasjen. Ha et fast sted for restemat i kjøleskap og frys, så det er lett tilgjengelig og ikke først dukker opp for sent.

10. Spis meg: Ha også en egen Spis meg først-boks i kjøleskapet, hvor dere legger single gulrøtter, den halve løken, den eldste yoghurten, det halve tacoglasset osv, og kikk der først for et mellommåltid eller når dere skal planlegge middagen.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -