Slik kaster du mindre mat

Hjemme kaster norske forbrukere 216 000 tonn mat i året – det er mat til en verdi av hele 10,8 milliarder kroner. Det er litt under halvparten av det totale matsvinnet på 454 000 tonn som skjer i hele verdikjeden fra bonden, til butikken, til kjøleskapet hjemme. Tallene kommer fra Miljødirektoratets hovedrapportering for 2020 om matsvinn, samt NORSUS sektorrapport som inneholder mer detaljinformasjon om husholdningsleddet.

Maten som kastes utgjør omtrent 10 prosent av verdens menneskeskapte klimagassutslipp. Mat som kastes er tap av enorme ressurser. Dette er også et etisk problem, når mange i verden lider av sult og underernæring.

I Norge regnes matsvinn kun som den spiselige delen av maten, og de 40 kiloene mat som kastes hjemme årlig per person er derfor av mat vi burde spist. Måltidsrester, frukt, grønnsaker, brød og bakevarer er det vi kaster mest hjemme.

Mengden mat vi kaster fordeler seg ulikt i samfunnet. Omtrent dobbelt så mange folk under 60 år oppgir at de alltid kaster mat som er utgått på dato i forhold til de som er over 60, og som i større grad bruker sansene for å vurdere om maten fortsatt er trygg å spise.

Husholdninger med flere barn oppgir at de kaster mer mat enn andre, og den samme forbrukerundersøkelsen trekker fram tilgjengelig tid som en viktigere faktor enn inntekt for å beskrive hvilke typer husholdninger har minst matsvinn. Altså er det å vie tid til matlaging noe av det viktigste man kan gjøre for å redusere matsvinn, og mer tid hjemme under koronapandemien samt interesse for å lage mat fra bunnen av har bidratt til at småbarnsfamilier har vært de flinkeste til å redusere sitt matsvinn i denne perioden.

Mat er blitt billig i Norge. På 60-tallet brukte vi omtrent 40 prosent av lønnen vår til mat, og i dag bruker vi bare 11 prosent.

Her er noen enkle, men viktige, tips til hvordan vi kan kaste mindre mat. Har du flere tips, så del dem gjerne i kommentarfeltet under artikkelen!

• Planlegg innkjøpene
  Hver femte handlepose havner i søpla. Derfor er det viktig å bruke handleliste i butikken og holde oversikt over hva man allerede har i kjøleskap, fryser og matskap.
  
  Å lage middagsmenyer for noen dager fremover, og kjøpe inn det nødvendige, er et godt tips for å unngå å la seg friste av reklameplakater og bugnende butikkhyller. I en liten husholdning kan det være lurt å begrense antall påleggsvarianter, dele opp og fryse brød og handle inn små mengder av mat som har kort holdbarhet. Undersøkelser viser at det er unge mennesker som kaster mest.

• Matens holdbarhet er avhengig av riktig oppbevaring
  Ikke la kjøle- og frysevarer ligge i en varm bil eller stå for lenge framme på benken hjemme. Bruk lukkede bokser eller plastposer til å oppbevare åpnede pakninger. Husk også at kjøleskapet er kaldere nederst enn øverst.
  
  Sjekk også temperaturen. Mange kjøleskap har for høy temperatur. Det bør være maksimum 4 grader for å hindre bakterievekst. Ikke plasser varm mat rett i kjøleskapet, da vil temperaturen stige.

• Sjekk skap ofte
  Hold oversikt over hva du har i kjøleskap og fryser. Sjekk holdbarhetsdato, merk bokser og poser med innhold og dato hvis den ikke er i originalemballasjen. På den måten kan du unngå at maten blir stående til den er for gammel og må kastes. Grupper også maten, slik at alle syltetøyglassene eller majonestubene ligger samlet.

• Ta bilde av det du har i kjøleskapet
  Ta et bilde med mobilkamera av innholdet i kjøleskapet ditt før du handler, så slipper du å kjøpe inn varer du allerede har.

• "Best før" eller "siste forbruksdag"
  Mat som er merket med «siste forbruksdag» kan likevel være spiselig og holde god kvalitet lenge etter merkedatoen, dersom den har vært lagret riktig. Det gjelder for eksempel melkeprodukter og egg. På grunn av faren for salmonella i andre land, har EØS en regel om at egg bare kan stemples med 28 dager fra verping. I Norge fins det ikke salmonella blant høns, men vi må likevel følge EØS-reglene. Ifølge Opplysningskontoret for egg og kjøtt holder norske egg seg friske og gode i flere måneder hvis de oppbevares i kjøleskap. Mange matvarer er nå merket med «Se Lukt Smak-merket». Når du ser dette, bruk sansene dine.

• Halvparten av maten vi kaster er fullt spiselig
  Slappe grønnsaker blir fine igjen ved å ligge litt i vann, og de kan fint brukes rett i gryteretter. Bruk sansene: Lukt og se på maten, før du kaster den.

• Bruk melkeprodukter etter dato
  Melk, fløte og rømme som har gått ut på dato kan fint brukes i vaffelrøre eller middagsretter. Spesielt kan syrnede melkeprodukter som kefir, yoghurt og rømme holder seg godt ut over datostemplingen.

• Frysern er nyttig
  Dersom du ser at du ikke rekker å spise opp en ferskvare før den går ut på dato kan du fryse den ned og ta den opp igjen til bruk ved en senere anledning. Et godt tips er å dele opp store pakninger i mindre porsjoner som du fryser ned. Det er også lurt å fryse ned brød i porsjonspakker!

• Lag restemat
  Med litt fantasi kan de fleste matrester bli til noe godt. Kokt pasta kan bli lunsjsalat, smårester fra løk og andre grønnsaker kan brukes i omelett, kokte poteter kan stekes, kokte grønnsaker kan brukes til å jevne supper og sauser med, kokt fisk kan sammen med kokte grønnsaker og egg bli til restefiskekaker - det finnes et utall muligheter. Bruk rester som en utfordring til å lage noe nytt.

Lykke til!

Oppskrifter på restemat:
Boka restekjærlighet
Oppskrifter på restemat fra den engelske kampanjen "Love Food, Hate waste"
Matvetts Brukopp-leksikon