Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Sakte mat for de minste. (Illustrasjon: Istockphoto)
Sakte mat for de minste. (Illustrasjon: Istockphoto)

Hjemmelaget spedbarnsmat

Mat gir både opplevelser og vesentlig kunnskap i tillegg til nyttig næring. Derfor serverer Johnny Laupsa-Borge hjemmelaget mat, og Erlend hjelper til når pappa lager middag.
Mat gir både opplevelser og vesentlig kunnskap i tillegg til nyttig næring. Derfor serverer Johnny Laupsa-Borge hjemmelaget mat, og Erlend hjelper til når pappa lager middag.

– Matglede, ærbødighet og respekt er viktige ingredienser i måltidet. Og grunnlaget for de voksnes matkultur legges allerede på spedbarnstadiet, hevder ernæringsveileder Johnny Laupsa-Borge.

– Hva skal vi ha til middag i dag, spør mamma etter en lang arbeidsdag.

– Jeg har kokt noe ris og forberedt stappede grønnsaker. Og så skal vi ha kokt blåkveite til, svarer pappa. Han har vært hjemme med lille Erlend hele dagen.

Pappa er flink til å lage mat. Johnny er faktisk så flink at andre kommer på kurs hos ham for å lære hvordan man skal gjøre det. Og på foredrag forklarer han engasjerende om sammenhengen mellom mat og helse, ernæring og natur, og matkultur.

Johnny mener det er grunn til å tenke seg om dersom barns ernæring kun baseres på ferdigmat. Han er tilhenger av «Slow Food», som et alternativ til dagens «Fast Food». Maten skal tilberedes hjemme av gode råvarer. Og i stedet for å hive innpå, skal man ta seg tid til fellesskapet rundt et måltid. God matkultur er «kreativt omsorgsarbeid», argumenterer Johnny mens Erlend fyker rundt beina på ham.

Ikke bare ernæring

Erlend er litt over halveis i sitt andre leveår. For ham er både matlaging og fellesmåltid en naturlig del av hverdagen. I det ene øyeblikket leker han for seg selv i stua, i det neste er han med og vasker gulrot.

– Mat har opplevelses- og læringsverdi, hevder Johnny. – Det handler ikke bare om ernæring. Hjemmelaget mat allerede fra spedbarnstadiet legger grunnlag for gode vaner som forhåpentligvis blir videreført senere i livet. Derfor bør også spedbarn ta del i felles måltid. Om man planlegger litt, vil de kunne spise iallfall noen av middags­ingrediensene. Velg råvarer som er aktuelle for spedbarn – gulrot er greit å begynne med – og mos maten til den lille.

Etter hvert kommer middagen på bordet, og familien samles. Erlend vet når måltidet begynner. Da innleder mamma og pappa med å trekke pusten dypt, puste sakte ut, og gjerne synge en liten sang. Hensikten er å falle til ro før måltidet begynner.

Tygg for barna!

Fisken er fersk, risen økologisk dyrket, og grønnsakene til dels fra egen hage. Johnny har en stilling som faglig veileder i økologisk landbruk, og er opptatt av gode råvarer.

– Maten må være fersk. Den taper seg under lagring og under varme­behandling. Derfor må utgangspunktet være det beste: helst økologisk og gjerne fra egen hage eller fra naturen rundt oss.

Et typisk problem i dagens kosthold er ifølge Johnny mangel på levende enzymer. De hjelper til med fordøyelsen, og vi finner dem særlig i rå mat. Derfor står det et par små boller med rårevne grønnsaker på bordet. Men rå grønnsaker til spedbarn? Johhnys metode er like enkel som den er gammel:

– I årtusener har mødre tygget maten til barna sine før den ble servert. Dette er en optimal til­beredningsform som fremdeles praktiseres blant naturfolk. Maten blir skånsomt bearbeidet, forfordøyd og tilført enzymer gjennom spyttet. Metoden egner seg godt for rå frukt og grønnsaker, og gjerne tørket kjøtt.

– Er ferdigmat på glass så ille?

– Ferdigmat er i de fleste tilfeller tilstrekkelig til å unngå mangelsymptomer, men er ingen garanti for optimal ernæring. Fersk er den ikke, og ofte er den tilsatt unødig mye salt for å kompensere lavt innhold av smaksemner. Med hjemmelaget mat kan vi øke inntaket av vitale næringsstoffer og begrense inntak av næringsstoffer som for eksempel koksalt og raffinert sukker, sier Johnny og understreker at det er kvalitetsforskjell mellom ulike typer ferdigmat, og at det er mulig å gjøre bevisste valg i butikken.

Små individer

Johnny er opptatt av at barn er ulike og har individuelle behov for ernæring.

– Hjemmelaget mat er det beste utgangspunktet for å tilpasse maten og introdusere nye matvarer for barnet. Det er viktig å kunne tyde barnets signaler. Særlig bør man være oppmerksom på hvordan barnet reagerer på nye kornvarer, og ikke minst melk. Og det som skjer, skjer blant annet i bleien. Johnny legger ut om et tema som kanskje ikke egner seg ved matbordet. Likevel: klumper av ufordøyd mat eller flytende konsistens er tydelige signaler om at ikke alt er som det skal være.

Erlend er ferdig med å spise og virker tilfreds. Han er ikke klar over alle valgene mamma og pappa gjør for ham. Enn så lenge har foreldrene full kontroll over hva han serveres. Men om ikke lenge vil han oppdage hvilke «herligheter» som fins i butikkene. Da står nye utfordringer for tur: hvordan takle en skrikende unge som nekter å forlate butikken uten sjokolade…



Råd for hjemmelaget spedbarnsmat

  • Gå gradvis over til hjemmelaget. Gamle vaner er vonde å vende.
  • Velg ferske råvarer av god kvalitet, helst økologisk dyrket og skånsomt bearbeidet.
  • Varier kosten.
  • Introduser en ting av gangen. Vær oppmerksom på at varer som for eksempel hvete, kumelk, nøtter, egg, fisk, skalldyr og sitrusfrukter kan fremkalle allergi.
  • Barn bør lære å like smaken av naturlige råvarer. Salt og sukker bør begrenses. Honning skal ikke gis til de minste.
  • Husk å vent med å tilsette salt i din egen mat til etter at barnets porsjon er tatt av.
  • Spedbarnsmat skal moses.
  • Gi nok drikke, fortrinnsvis rent vann.
  • Spis sammen med barna, og skap en hyggelig atmosfære!
  • La barna spise i eget tempo!

Kontroversiell barnemat

Heretter vil norske spedbarn sannsynligvis få økt smak av EU helt fra starten av. Regjeringen godtok nylig det omstridte matsminkedirektivet, og da er ikke god­kjenningen av barnematdirektivet langt unna.
Barnematdirektivet omhandler mat til barn mellom fire måneder og tre år. Direktivet godkjenner flere tilsettingsstoffer enn de som er tillatt i dag, og grenseverdiene er satt høyere enn det som har vært nordisk standard. En føre-var-holdning tilsier at en ikke tilsetter mer vitaminer, mineraler og andre tilsetningsstoffer enn det som er ernæringsmessig nødvendig. Overdoser gir ingen ekstra nytte, og kan blant annet være uheldig for barn med anlegg for å utvikle allergier. Både Statens ernæringsråd og Statens næringsmiddeltilsyn har derfor frarådet at barnematdirektivet gjennomføres i Norge.

Også i andre land innenfor EU har det vært strid om direktivet. Danmark og Sverige stemte mot, men ble nedstemt og måtte gi opp sine nasjonale regelverk for barnemat. Norge har vært skeptisk til både matsminkedirektivet og barnematdirektivet i lang tid, men har ikke klart å overbevise EU om behovet for å gjøre unntak. I sommer truet EU med å si opp deler av EØS-avtalen dersom Norge ikke setter opp tempoet og får gjennomført flere om­stridte direktiver. Dette ser ut til å ha skremt Ap-regjeringen til å gi etter for presset. Hva norske forskere og forbrukervett måtte mene om saken, er tydeligvis sekundært.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler