Slik velger du en institusjon for kampanjen
Det beste er å velge en institusjon man allerede har en tilknytning til, hvor det er sannsynlig at man blir hørt. Universiteter, religiøse institusjoner, pensjonsfond og offentlig eide banker er gode utgangspunkt. Du finner mer informasjon om disse under.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det beste er å velge en institusjon man allerede har en tilknytning til, hvor det er sannsynlig at man blir hørt. Universiteter, religiøse institusjoner, pensjonsfond og offentlig eide banker er gode utgangspunkt. Du finner mer informasjon om disse under.
Man kan også jobbe opp mot privateide selskaper eller egen arbeidsplass. Flere bedrifter profilerer seg på å være miljøbevisste, så dermed større grunn til å minne dem på at dette også bør gjenspeiles gjennom bærekraftige investeringer.
Det viktigste er at man vet med sikkerhet at institusjonen faktisk har fossile investeringer, enten i fond og aksjer, eller i form av direkte eierskap. Dette krever gjerne litt forarbeid med å sjekke institusjonens årsregnskap (spesielt notene til regnskapet), sender noen e-poster eller tar noen telefoner til ledelsen / administrasjonen for å få svar på spørsmål. Ta gjerne kontakt med oss for tips dersom du står fast i dette arbeidet.
Man kan fint opprette en kampanje selv om de fossile eierpostene er små. Da er sjansene for uttrekk større, og signaleffekten er også av stor verdi for å inspirere flere institusjoner til å gjøre det samme.
Universiteter og studentsamskipnader
Europeiske universiteter er i stor grad drevet med offentlige midler, selv om mange land har gjort dramatiske kutt i utdanningsbudsjettene sine de siste årene. Mange universitet har også store private fond, som i større eller mindre grad er investert i fossil energi. Et godt første skritt er å finne ut hva disse fondene er investert i, og kreve at de disinvesterer fra de delene som er investert i fossil energi.Det er viktig å understreke at fondsinvesteringer ikke er hele historien. Med økende grad av privatisering av høyere utdanning, åpnes det rom for at selskap sponser eller støtter universiteter og på den måter får direkte og indirekte innflytelse over studenters akademiske utdanning og karriere. Ved å sponse forelesningssaler, professorater og stipend, kjøper selskapene seg en sosial lisens til å fortsette sin klimaødeleggende virksomhet som før, samtidig som de bygger seg et image som samfunnsansvarlige aktører.
Selv om norske universiteter og skoler først og fremst er finansiert av det offentlige, samarbeider flere institutt og fakultet med næringslivet for å finansiere læreplasser, stipender og en lang rekke ulike arrangement. Alle institusjonene har forskjellige finansieringsløsninger – og fossilindustrien finnes ofte der du minst venter det.