Stadig flere trekker seg ut av fossil energi

Staten California i USA er den siste aktøren ut i en raskt voksende kampanje for å trekke ut investeringer fra kull- og oljeselskaper. Lederen for senatet i California, Kevin de Leon, la i februar 2015 fram et forslag om at to av de store pensjonsfondene for offentlig ansatte og lærere skulle selge seg ut av kullselskaper. De to fondene, CalPERS og CalSTRS har pensjonsinvesteringer for til sammen 500 milliarder dollar, eller 3800 milliarder kroner. Av disse er 2,2 milliarder kroner investert i 30 kullselskaper.

Salget av aksjer i kullselskaper er del av en stor internasjonal bevegelse hvor institusjoner, myndigheter, banker, fond og enkeltpersoner har begynt å trekke seg ut av kull på grunn av klimaendringene. Forbrenning av kull er et av de største bidragene til den globale oppvarmingen. Kull er etter olje den viktigste energikilden i verden, men gir større klimagassutslipp.

• Storebrand var først ute og har i 2013 og 2014 solgt seg ut av 26 selskaper som drev kullgruver eller kullkraftverk. Per i dag er 48 selskaper utelukket fra Storebrands investeringsportefølje på grunn av kull.
• KLP gjorde i 2014 en gjennomgang av sine investeringer, og valgte å selge seg ut av 31 kullselskaper. Verdien av utsalget var på 500 millioner kroner.
• Nordea varslet i begynnelsen av 2015 at de har trukket investeringer for 100 millioner Euro, rundt 865 millioner kroner ut av kull.

Norges Bank nøler

Verdens største investeringsfond – det norske Oljefondet – er under press fra norske politikere og organisasjoner som Framtiden i våre hender for å utelukke kull fra sin portefølje. Det er flertall blant partiene på Stortinget for å trekke Oljefondet ut av kull, men ingen enighet om hvordan dette skal gjøres eller hvilke selskaper som da skal ut.

Selv om Norges Bank og Finansdepartementet virker lite lystne på klare retningslinjer som utelukker kull, har forvalterne i Norges Bank allerede begynt å selge seg ut av kullselskaper. I en rapport i midten av februar 2015 avslørte Norges bank at de har trukket seg ut av 11 indonesiske kullgruveselskaper i 2013 og tilsvarende 5 indiske i 2014. I tillegg er 17 andre selskaper innen kullutvinning og kraftproduksjon fra kull solgt ut i løpet av 2014.

Over 385 milliarder

Eksemplene fra Norge er bare noen få av svært mange liknende tiltak rundt i verden. Kampanjen har fått navnet «divestment» eller utsalg på norsk. Avisa Guardian har omtalt dette som «verdens raskest voksende klimabevegelse».

Nettverket 350.org og Fossil free som organiserer kampanjen har en lang liste over institusjoner, fond, universiteter, kommuner, byer og andre som enten allerede har trukket sine investeringer eller erklært at de ikke ønsker investeringer i kull og oljeselskaper. I Norge har Eid kommune gjort et tilsvarende vedtak i kommunestyret. Investeringer for til sammen 50 milliarder dollar, eller 385 milliarder kroner, har allerede blitt trukket ut av kull- og oljeselskaper over hele verden.

Vonde følelser

Hittil har kull- og oljeselskapene forholdt seg relativt tause til angrepene fra aktivister og forvaltere. Men nylig dukket det opp en animasjonsvideo laget av et amerikansk PR-byrå som skal forsøke å stanse kampanjen mot fossilindustrien. En mann forsøker å slå opp med kjæresten – som her er en oljetønne sløyfe og trutmunn. Poenget med filmen er at det er mer kostbart enn han tror.

Argumentet til kampanjen «Fossilfrie penger er at det mer kostbart å fortsette avhengigheten av olje og kull enn å investere i fornybar energi. Det spørs om de to partene vil bli enige.