362 milliarder av Oljefondet i fossil energi

På tampen av 2013 var minst 362 milliarder kroner av Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) investert i selskaper som driver utvinning av kull, olje og gass, ifølge Framtiden i våre henders beregninger. Oljefondet var da på 5038 milliarder kroner, og er de siste offisielle tallene tilgjengelige fram til ny årsrapport lanseres i mars 2015.

Kraftig vekst

I begynnelsen av 2015 økte beregningene på fondets verdi kraftig. I slutten av januar 2015 viste «telleren» på Norges Bank sine nettsider en verdi på 6680 milliarder, ca 33 prosent høyere enn året før. Økningen skyldes en blanding av nye oljeinntekter som har blitt tilført fondet i løpet av 2014, delvis aksjeinntektene i samme periode. Samtidig fikk fondet en kraftig vekst rundt årsskiftet da kronekursen sank. Oljefondets investeringer i er gjort i dollar, pund, yuan og annen utenlandsk valuta, så kroneverdien på fondet øker kraftig når kronekursen synker.

Hvis vi beregner at investeringene i kull- og olje har økt tilsvarende, ligger summen av fossile investeringer på like under 500 milliarder kroner. Men samtidig med at kronekursen har falt, har aksjeverdien av mange oljeselskaper sunket i takt med lave oljepriser. Det reelle investeringsbeløpet per i dag ligger derfor trolig mellom 450 og 500 milliarder kroner, et anselig beløp. Et nøyaktig beløp vil vi få vite når Norges Bank legger fram årsrapporten med nye tall i midten av mars.

Hvorfor investeringer i olje, gass og kull er problematisk, kan du lese på vår samleside «Fossilfrie penger».

Vårt regnestykke

Vi vil her vise hvordan vi har kommet fram til vår beregning på 362 milliarder kroner i olje, kull og gass. Norges Bank oppgir ikke dette beløpet selv. Hva som kan kalles et «fossilt» selskap er heller ikke helt presist, så vi forklarer hvordan vi har gått fram.

Oljefondets aksjeinvesteringer i sektoren «Oil & Gas» var da på 261 milliarder i 437 selskaper. Norges Bank Investment Management, som forvalter Oljefondet, oppgir ikke underkategorier, så disse tallene inkluderer både rene oljeselskaper og oljeserviceselskaper. Interessant nok finnes også flere rene fornybarselskaper i denne kategorien. Når vi trekker fra 18 selskaper med navn som indikerer ren energi – selskaper med navn som Solar, Renewable Energy etc – sitter vi igjen med 258 aksjemilliarder i olje- og gass-sektoren.

I Oljefondet er investeringene delt inn i aksjer (61,7%), renteinvesteringer (37,3%) og eiendom (1%). Renteinvesteringene dreier seg ofte om lån, eller obligasjoner, som utstedes til stater, kommuner, byer eller selskaper. Norges bank har kjøpt litt over tusen obligasjoner til Oljefondet, og blant disse har vi funnet 44 obligasjoner utstedt til de største internasjonale oljeselskapene, for til sammen 23 milliarder kroner. Oljeselskapene kan utstede obligasjoner når de trenger midler til for eksempel å utvikle et nytt oljefelt, lete etter ny olje eller andre planer som koster penger og vil gi inntekter på sikt. De som kjøper obligasjonene tjener penger på selskapets nedbetaling og renter.

Høsten 2014 gjorde den tyske organisasjonen Urgewald i samarbeid med Framtiden i våre hender og Greenpeace en grundig gjennomgang av Oljefondets investeringer i kull. I tillegg til rene kullgruver, har Oljefondet eierandeler også i kraftselskaper med egne kullgruver og i internasjonale gruveselskaper som utvinner kull som del av en større investeringsportefølje. Summen på disse investeringene var 81 milliarder kroner.

.