Østeuropeisk borscht

Lag gjerne mer enn du trenger, for borscht er en suppe som er veldig god å varme opp igjen, både to og tre ganger.
Røttene hører hjemme i det klassiske, norske trauste kosthold uten krydder og smak. Der var grønnsakene kokt i vann, likbleke i smaken ble de lagt på jordens harde frukter. Det sub-arktiske klima bød ikke på overdådig myke og søte frukter. Det bød på røtter. Røtter vi kunne dra opp av jorden når den lille sommeren var over, før jorden igjen ble kald og hard. fat, og erklært for ”sunne”!

Alle barn vegrer seg for kokte grønnsaker! Og jeg har kommet til at de har rett. Det er ikke noe godt. De nordiske røtter kan heller få bli med inn i den nye tid, og være med på moroa. De kan wokkes, de kan degges inn i fløtesauser, de kan overdrysses med parmesan, de kan dampes med friske urter, de kan kombineres med grønne saker. De kan gjøres alt med!

Her er oppskrift på en suppe på rødbeter.

Beregn 5 dl suppe per person når det serveres som eget måltid. 2,5 dl når det er en tallerken som forrett. Når du multipliserer opp oppskriften, blir det mindre vann. Vannet skal ikke dekke grønnsakene helt når det er ferdig.

Dette blir ca 4 dl ferdig suppe, passe til én person. Multipliser opp etter behov.

100 g skrellet rødbet i små biter
100 g persillerot i små biter
1 ts hel spisskummen eller karve
1 stort fedd hvitløk
1 ss økologisk olivenolje
1 dryss chilipulver stek til det dufter godt
2-3 dl vann.
1 ts vitam kørnig
1 dl biola eller kulturmelk.

Slik gjør du:

Skjær grønnsakene. Rødbeten må skjæres smått. Store, grove biter er ikke lekkert, ikke godt heller. Det samme med persilleroten. Kjøp økologiske røtter om du finner. I stedet for sellerirot kan du velge andre grønnsaker som gir smak. Du kan bruke løk, kål og sellerirot for eksempel.

Hva du ikke må gjøre: Ha grønt i suppen. Det får en grusom brunfarge når det kokes med rødbet, og det ser ut som det er råtne grønnsaker i suppen. Du kan fint drysse grønt over når suppen er i tallerkenen.

Etter å ha kuttet grønnsaker kan du begynne med å steke krydderet. Du steker hakket hvitløk, og og hele frø av spisskummen eller karve. Spisskummen er mykere både i smak og konsistens.

Når frø og hvitløk er stekt nok – hvitløken skal ikke bli brun – du ser de første antydninger til det, eller du ser at frøene blir brune, da heller du over vannet som står klart, og grønnsakene. 1 ts vitam kørnig – en god, lys, ren buljong som du får på helsekostbutikker. Så kan det koke 5 minutter eller mer. Hvis du koker lenger, må du antakelig ha i mer salt til slutt.

Så har du den kokende suppen i en dyp tallerken, og heller over ca. 1 dl biola naturell, kefir eller kulturmelk. Da får du avrundet smaken, suppen er akkurat passe varm, og fargen blir lysende, med noe dypere lilla biter av rødbet, samt den grønnlige olivenoljen som perler. Den lille chili varmer, og både den og hvitkløken motvirker at smaken blir for søt. Suppen er ikke fet. Man kan tro at det vil bli bedre med rømme, men det er det ikke. Kulturmelken blander seg inn i suppen på en bedre måte.

Se også:
Kålrulader
Ingrids rødbetsuppe