Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender blogger om aktuelle miljøsaker. Bli med i debatten!

Kåre Willoch ber i dag myndighetene vurdere forbud mot kredittkort. Begrunnelsen fra Willoch er at det gir mange gjeldsslaver. Kredittkort knytter seg direkte til kjøp av forbruksvarer, og er med på å øke det materielle forbruket i Norge.

I forrige uke skrev Aftenposten en rekke artikler om arbeidsforholdene i kakaobransjen, basert på den danske dokumentaren The dark side of chocolate.

Flere FAFO-forskere kastet seg inn i debatten, og hevdet blant annet at oppslagene er overdrevet. De mener at de verste tilfellene av dårlige arbeidsforhold er tragiske enkelttilfeller, men ikke noe som preger bransjen. Mon det. Flere andre dokumentarfilmer har påvist at forholdene for kakaoprodusenter i Vest-Afrika er svært dårlige. Denne BBC-videoen, tilsier at det ikke akkurat er snakk om å lete etter en nål i en høystakk, slik Morten Bøås antydet på NRKs Dagsnytt Atten forrige uke. ILO, International Labour Organisation, FNs organ for å fremme verdige arbeidsforhold, sier her at "There are over a quarter of a million children who work in the cocoa plantations of West Africa".

 

En undersøkelse  gjennomført av TNS Gallup for Framtidens byer, viser at befolkningen i de 13 største byene i Norge ønsker å kunne leve mer klimavennlig. Blant annet ønsker folk seg bedre system for sortering av matavfall, flere sykkelveier og bedre tilrettelegging av kollektivtransport. Dette viser at politikerne henger etter med tilrettelegging og med å sette i verk tiltak som tar folks ønske om et miljøvennlig samfunn på alvor.

Samferdselsdepartementet har satt i gang en utredning av høyhastighetsbaner i Norge. Dette er på høy tid, men vi er bekymret for at utredningen vil skjele mest til land som ikke har høyhastighetsbaner! Leser du Aftenpostens glimrende oppslag i dag, ser du at vi har mye å lære av Spania, både når det gjelder utbyggingshastighet, finansieringsmåte, volum på investeringer, og ikke minst om nedgang i den klimaskadelige flytrafikken.

Den 17. februar la Klima- og forurensningsdirektoratet og fire andre statlige etater fram sin klimakur for Norge. Rapporten viser mulige tiltak for å kutte klimagassutslippene fram mot 2020. I Klimaforliket heter det at ”Norge skal være et foregangsland i klimapolitikken og en pådriver for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale som sikter mot at den globale temperaturøkningen skal holdes under to grader C sammenlignet med førindustrielt nivå.”

Da må det gjøres mer enn det klimakuren anbefaler. Dersom alle tiltakene i planen gjennomføres gir det kutt på 22 millioner tonn CO2. Norges hjemlige utslipp vil da være 25 prosent lavere enn utslippene i 1990. Ikke nok. FNs klimapanel sier det er nødvendig med en reduksjon på 25-40 prosent i de rike landene for å holde temperaturen innenfor et intervall på 2 – 2,4 grader.

Det norske folk inviteres nå til en dugnad for å skrape sammen 11 milliarder til rederinæringen, etter at Finansdepartementet tapte skattesaken med knappest mulig margin i Høyesterett.
Finansminister Johnsen må selvsagt øke skattetrykket overfor næringen, for eksempel å pålegge høyere CO2-avgifter for innenlandsk skipstrafikk, samt å gjøre slutt på unntaksordningene for fiskerinæring, m.m.
Rederinæringen må dessuten pålegges å betale for sine klimautslipp internasjonalt. I dag slipper de unna miljøkostnader når de krysser landegrensene, på samme måte som de slipper unna det meste av beskatning ellers.  Mitt forslag til rederinæringen er at de snarest bruker sine nyvunne finansielle muskler for å bidra til å løse klimakrisen. Ingen nye skip må bygges uten å ta i bruk miljøvennlige teknologier, konseptskipet Orcelle må ut av konseptfasen og bli en realitet - nå. Når Ola og Kari Nordmann nå må skrape sammen 2500 kr hver for å hjelpe den stakkars næringen, bør rederne gi noe som monner tilbake.

Forrige uke kom det nye avsløringer om fondstilbydere som selger aksjefond som investerer i klasevåpen og andre grusomheter, og i selskaper som gir blanke i miljø eller sosiale forhold. Dessverre er dette ganske systematisk. DnBNor er blant verstingene. Norges klart største bank tar ingen etiske skritt før den blir tvunget til det av sinte kunder eller avsløringer i mediene. Nordea er i samme bakstreverske bås. Begge tilhører den tause majoritet av bedrifter, de som egentlig ikke er interessert, men som gjør det samme som naboen. Joda, mange av dem formulerer mye pent i taler, årsrapporter og policy-dokumenter, men verken ledelsen eller kulturen på arbeidsplassen er preget av at de virkelig mener noe med det. Du tror kanskje vi i Framtiden i våre hender, som er kritisk og vaktbikkjeaktig, synes dette er fint fordi vi da har noe å gjøre. Men nei. Vi er faktisk ganske lei. Vi vet at vi aldri klarer å passe på disse nok til at de gjør det som er nødvendig, å flytte penger fra problemskapning til problemløsning. Men det er lyspunkter. Det fins selskaper som er kommet et stykke lenger. Et av disse er Storebrand, som har en gjennomført etisk praksis på sine fondstilbud. I bankverden har vi Cultura Bank som virkelig tar etikk på alvor. Plasser heller pengene dine der neste gang du har noe til overs.

Et regjeringsoppnevnt utvalg leverte i fjor en rapport om hvordan bærekraftshensyn kan integreres i offentlige beslutningsprosesser. Rapporten er bra på temaet biologisk mangfold, men litt svakere på temaet miljøgifter. Den svikter imidlertid fullstendig når det gjelder klima og å sette en pris på utslipp, til tross for at utvalget består av flere toneangivende økonomer som befatter seg med miljø.

Bergensere med luftveisproblemer får nå beskjed om å holde seg innendørs. Lokket over byen har lagt så lenge at all eksosen fra byens biler, oljefyrer og skipstrafikk blir værende langs bakken der folk bor og puster. Det er for dumt å skylde på været, det er heller slik at normalværet i Bergen bidrar til å skjule det uomtvistelige miljøfaktum: Bergensere, som nordmenn flest, forurenser langt mer enn det kloden tåler.

4,842 millioner nordmenn. Det er for mange. Blekksprutaktig strekker vi våre fingre over hele verden og forsyner oss. Forbruksvarer fra Kina, kraftfôr fra Brasil, bomull fra India. Det er 700 millioner biler i verden. Med norsk biltetthet, ville vi hatt 3,8 milliarder.

I en kronikk i Dagbladet 2. januar hevder forskerne Kristin Linnerud og Erling Holden at små klimatiltak kan være problematiske og til og med farlige. De hevder at slike tiltak står i veien for de store, nødvendige klimatiltakene. Problemstillingen er interessant å diskutere, men dessverre bidrar forskerne mer til tåkelegging enn til oppklaring.

Stoltenberg tar privatfly til København, forhåpentligvis til nytte for de fastlåste  forhandlingene. Selv tok jeg toget til København i går, og sparte atmosfæren for litt utslipp, selv om også jeg velger fly når det er nødvendig.

Villaksen kan dø ut i løpet av få år, frykter forskere. Direktoratet for naturforvaltning tar til orde for reduksjoner i opprettsanlegg langs hele kysten.

NRK har funnet ut at miljøorganisasjonene i Norge blir feitere – og kritiske røster til koblingene mellom organisasjonene og sponsorer er hentet fram.

Jeg er helårssyklist, og i år har jeg fått meg et nytt våpen i min daglige kamp mot bilistene. En liten, men ganske dyr lykt med kraftig lysstråle som er festet øverst på hjelmen får meg til å se rimelig fjern ut i dagslys. Men i mørket er saken ganske annerledes, da er jeg konge. Jeg blir jeg sett av mine medtrafikanter på fire hjul. På vei gjennom rundkjøringen på Bryn i Oslo styrer jeg lysstrålen rett i fleisen på hissige bilister som har lyst til å komme seg inn rundkjøringen raskt, rett foran en stakkars syklist. De stopper! Kommer det en bil inn i sykkelfeltet på Østensjøveien, som jeg trodde tilhørte syklistene, lyser jeg dem i fjeset via sidespeilet eller bakspeilet. Det virker. De flytter seg, motvillig riktignok, ut av sykkelfeltet. Så vidt jeg vet er dette det eneste tiltaket som får dem til å flytte seg – det fins jo ingen straff for å kjøre eller parkere i et slikt felt.
 
Dette er så virkningsfullt at jeg nå vurderer å begynne å lyse inn i mørke biler i små bakgater hvor jeg tror det sitter folk med skumle planer. På denne måten kan det bli mindre kriminalitet, tror jeg, siden de som sitter slik sikkert planlegger lyssky aktiviteter. I det hele tatt er det mange som trenger et kraftig lys rettet mot seg, mest av alt hissige og uoppmerksomme bilister.
Om vinteren er det langt mellom syklistene, og da er det vanskeligere å bli tatt hensyn til. Noen bilister mener selvsagt at sykkel bør være forbudt i vinterhalvåret. Men når jeg sykler med mine pigger og mitt kraftige lys, føler jeg meg nokså trygg, i mørket og på glatte veier. Joda, risikoen er større, men det gjelder da også for bilene, og sågar for fotgjengere. Skal alle da holde seg hjemme? Bilistene bør selvsagt det, men ikke syklistene. Med kraftig lykt er syklingen dessuten enda morsommere i vintermørket enn om sommeren. Kanskje myndighetene, som et ledd i arbeidet for å få ned klimautslippene i landet, kan være med å sponse slike lykter, så blir vi flere som tør å sykle også om vinteren?