Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Fly tar av fra terminal. (Foto: Norwegian)

Unnasluntring fra Arnstad

Stortinget godtar milliardinvesteringer i luftfarten, uten å ane hvilke konsekvenser det har for klimaet, skriver Marit Vea i Framtiden i våre hender og Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet i Dagens Næringsliv 14. juni. 
Det skal investeres 37 milliarder kroner ved norske flyplasser de neste ti år. (Foto: Norwegian)
Det skal investeres 37 milliarder kroner ved norske flyplasser de neste ti år. (Foto: Norwegian)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Stortinget godtar milliardinvesteringer i luftfarten, uten å ane hvilke konsekvenser det har for klimaet, skriver Marit Vea i Framtiden i våre hender og Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet i Dagens Næringsliv 14. juni. 

Mens personbilutslippene i Norge økte med 1 prosent de siste seks årene, økte utslippene fra norske flyselskap med 80 prosent. Cicero senter for klimaforskning presenterte nylig tall som viser at klimavirkningen fra nordmenns flyreiser er større enn klimavirkningen fra bilreisene. Likevel løfter ikke regjeringen en finger for å stanse utslippsveksten i sektoren.


Den viktigste grunnen til at norske transportutslipp ikke synker, er at Stortinget stadig vedtar planer som medfører at utslippene øker. Det erkjente også stortingspolitikerne selv, da de under forhandlingene om klimaforliket i 2008 gjorde et forsøk på å innføre en rutine for å regne ut klimaeffekter av alle større prosjekter i nasjonal transportplan. Ordrett ønsket de «et karbonbudsjett knyttet opp til alle større prosjekter som synliggjør effektene prosjektene og planen som helhet vil ha på de nasjonale klimagassutslippene». Men vips, i 2013 har Regjeringen tilsynelatende glemt løftet fra fem år tilbake. I årets transportplan kan vi lese at «det ikke er beregnet klimavirkninger av Avinors og Kystverkets investeringer». Planen legger opp til at det skal investeres 37 milliarder kroner ved norske flyplasser de neste ti år, først og fremst for å møte trafikkveksten. Avinor forventer at trafikken over norske lufthavner vil vokse fra 40 millioner passasjerer i 2010 til 55 millioner i 2020, og 78 millioner i 2040. Hva betyr det for utslippene?

Det vet ingen. Derfor spurte nylig Venstre-leder Trine Skei Grande samferdselsminister Marit Arnstad hvor klimabudsjettet for luftfarten var blitt av. Svaret, som er offentlig tilgjengelig på Stortingets nettsider, bærer preg av unnasluntring og dårlig presisjon.  Luftfartens planlagte prosjekter er ikke store nok for et klimabudsjett, sier Arnstad.  Bare utbyggingen av terminal 2 på Oslo lufthavn Gardermoen er kostnadsberegnet til 12,5 milliarder kroner. Det er 16 ganger mer enn det samferdselsdepartementet vanligvis definerer som et stort prosjekt. Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket er pålagt å utarbeide konseptvalgutredninger med etterfølgende ekstern kvalitetssikring for sine utbygginger over 750 millioner kroner. Avinor derimot er fritatt fra dette. Investeringer for mange milliarder kan gjennomføres uten vurderinger av alternative, og mindre miljøskadelige konsept.

Men, fortsetter samferdselsministeren, klimabudsjettene som er utviklet for Vegvesenet og Jernbaneverket, omfatter kun bygging og drift, ikke aktiviteten som følger av investeringen. I så fall er verktøyet meningsløst, og overhodet ikke i tråd med bestillingen fra Stortinget i 2008. Der står det ingenting om at det bare skal beregnes effekter av bygging og drift. Både Vegvesenet og Jernbaneverket beregner effektene på trafikken. Det viktige når stortingspolitikere skal vurdere nye infrastrukturprosjekter er jo nettopp sumeffektene, som inkluderer utslippene ny infrastruktur vil føre til når togene, bilene eller flyene tar den i bruk.

Avinors investeringer går ikke over statsbudsjettet, derfor er ikke utslipp beregnet, sier samferdselsministeren, som om det har noe å si for klimaet. Klimaforliket avgrenser ikke kravet til prosjekt med statlig finansiering.

Til sist blar samferdselsministeren opp et siste kort fra ermet: luftfarten er underlagt det europeiske kvotesystem. Dermed kompenseres eventuelt økte utslipp i Norge av reduserte utslipp andre steder. Alle som har holdt et halvt øye med utviklingen i kvotemarkedet vet at lav kvotepris og «over supply» av kvoter har gjort at kvotemarkedet knapt nok har en utslippsregulerende effekt i dag. Det er på ingen måte gitt at økte utslipp i Norge kompenseres et annet sted.

Samferdselsministeren forventer at Stortinget skal godta investeringer på titalls milliarder kroner uten å ha den ringeste anelse om hvilke klimakonsekvenser de vil ha.  Det er mildt sagt uansvarlig. Samferdselsdepartementet kan som eier av Avinor pålegge virksomheten å rapportere om klimavirkningene forbundet med deres virksomhet. Det er fullstendig uforståelig at ikke samferdselsministeren som øverste sjef i departementet benytter denne muligheten.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -