
Miljøvridning uten miljøeffekt
Flyavgiften får en “grønn profil”, sa Siv Jensen under framleggingen av årets statsbudsjett. Vi har regnet på klimaeffekten av vridningen. Resultatet: tiltaket har ingen klimaeffekt!

Flyavgiften får en “grønn profil”, sa Siv Jensen under framleggingen av årets statsbudsjett. Vi har regnet på klimaeffekten av vridningen. Resultatet: tiltaket har ingen klimaeffekt!
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2019 å endre på flypassasjeravgiften. De øker avgiften på lange reiser ut av Europa for å få en miljødifferensiering. Samtidig senker de avgiften på alle andre reiser. 98% av flyreisene våre blir derfor billigere neste år. Dermed vil det som skulle være et miljøtiltak, isteden gi oss økte utslipp neste år. Framtiden i våre hender har regnet på klimaeffekten av endringen i avgiften. Dessverre ser det ikke ut til at klimakutt vil bli resultatet.
Trafikkvekst i luftfarten
Selv om luftfarten i dag bare står for noe få prosent av Norges totale klimagassutslipp, er den store utfordringen at utslippene øker istedenfor å kuttes. Årsaken er at vi reiser stadig mer og stadig lengre. Hvis utviklingen fortsetter som nå viser framskrivninger at luftfarten vil kunne binde opp en fjerdedel av de globale karbonbudsjettet i 2050 i et 1,5 graders perspektiv.
98% av reisene blir billigere
I 2016 gjeninnførte regjeringen flypassasjeravgiften. Den ble flat slik at alle reiser har en lik avgift på 83 kr i år. I forslaget til statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å endre avgiften slik at reiser ut av Europa vil få en økning på 117 kr opp til totalt 200 kr. Dette gjelder ca 2 % av alle flyreisene våre. Reiser innenriks og til Europa får en reduksjon på 8 kr til totalt 75 kr. Disse utgjør 98 % av alle flyreisene våre. Det er de to prosentene med lange reiser som skal øke mest i årene som kommer. Og det er disse reisene som gir oss de største klimagassutslippene og står for den største økningen. Likevel klarer ikke den økte avgiften å veie opp for så mange billigere flybilletter.
Sannsynlig med økte utslipp
Framtiden i våre hender har beregnet klimaeffekten av endringen i avgiften. Vi har brukt Avinor og NHO Luftfarts egne tall på flystatistikk og utslipp fra 2015/2016. Deretter har vi brukt tall på priselastisitet, gjennomsnittlige flybillettpriser og fordeling mellom fritids- og forretningsreiser fra Transportøkonomisk Institutt.
Resultatet viser at økningen i avgiften på de lange reisene våre vil gi oss en reduksjon i klimagassutslipp på 4000 tonn. Men samtidig vil den redusert avgiften på innenriksreiser og reiser til Europa gi oss en økning av klimagassutslipp på 9000 tonn. Det betyr at det er sannsynlig at endringen i avgiften vil gi oss økte utslipp neste år heller enn det motsatt.
Riktig og nødvendig miljødifferensiering
Framtiden i våre hender mener det er helt rikt og nødvendig at regjeringen endelig har fått til en vridning i avgiften hvor de lengste reisene med størst utslipp får høyere avgift. Dette er noe vi har etterlyst i mange år for å få størst mulig utslippskutt i luftfarten. Derfor er det gledelig at en slik differensiering endelig har kommet på plass. Likevel er det skuffende at regjeringen velger å sette ned avgiften på majoriteten av flyreisene våre. Det ser ut som om klimaeffekten av endringen har måttet vike for andre interesser.
Tolv år på å halvere utslippene
FNs klimapanel la mandag 8. oktober fram en rapport som sier at innen 2030 må vi ha halvert utslippene våre dersom vi skal klare å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader. Da sier det seg selv at vi ikke har tid eller råd til å tillate oss utslippsøkninger i årene som kommer. Det haster å kutte utslipp og det må også gjelde for luftfarten.