Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Jernbane foran veg

Bygges både jernbane og nye motorveier, reduseres ikke utslipp. Samferdselsministeren må prioritere jernbane.
I planene til transportetatene vil vegsektoren disponere mellom 80 og 116 milliarder kroner mer enn Jernbaneverket over en tiårsperiode. Denne fordelingsnøkkelen må endres, mener Marit Kristine Vea.
I planene til transportetatene vil vegsektoren disponere mellom 80 og 116 milliarder kroner mer enn Jernbaneverket over en tiårsperiode. Denne fordelingsnøkkelen må endres, mener Marit Kristine Vea.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Bygges både jernbane og nye motorveier, reduseres ikke utslipp. Samferdselsministeren må prioritere jernbane.

  • Dette innlegget, skrevet av rådgiver Marit Kristine Vea, stod på trykk i Dagens Næringsliv 24. juli 2012.

maritarkivbildeMarit Kristine Vea.Samferdselsminister Marit Arnstad uttalte i forrige uke følgende til Dagsrevyen: «Det er uaktuelt for meg å gå inn i en diskusjon om vi skal gi mer til bane, og mindre til veg». Uttalelsen var en reaksjon på Klima- og forurensingsdirektoratets (KLIF) høringsinnspill til utkastet til Nasjonal transportplan (NTP). KLIF påpekte at klimaeffekten til store jernbaneprosjekter risikerer å nulles ut av store motorvegprosjekter, dersom fordelingen mellom veg- og jernbaneinvesteringer medfører at mer penger til jernbane gir en tilsvarende økning til vegformål.

Denne debatten kan ikke Arnstad vri seg unna. Vårens Klimamelding og påfølgende Klimaforlik legger klare føringer for NTP. Formuleringer som at: «veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektiv, sykkel og gange» og at «jernbanens rolle i transportsystemet skal styrkes, og bevilgningene til jernbanen skal økes» forplikter. Vi må legge til grunn at tanken bak disse formuleringene er at jernbanebygging og kollektivsatsing skal føre til reduserte klimagassutslipp.

Arnstad vil imidlertid ikke oppnå utslippskutt, dersom hun både bygger jernbane og nye motorveger.  Utslippsvekst  fra vegtrafikken som følge av nye motorveger vil som regel overgå utslippsreduksjonen som følge av jernbanebygging.  Jernbaneverkets egne beregninger viser for eksempel tydelige negative konsekvenser for de planlagte IC-linjene til Lillehammer, dersom ny motorveg bygges ut på samme strekning. Jernbanen risikerer å miste 18 prosent av passasjerene fra enkelte stasjoner.  I lys av de store investeringskostnadene knyttet til jernbane er det dermed verken god samfunnsøkonomi eller god klimapolitikk å bygge ut nye motorveger der det bygges jernbaner.

I planene til transportetatene vil vegsektoren disponere mellom 80 og 116 milliarder kroner mer enn Jernbaneverket over en tiårsperiode, avhengig av bevilgningsnivå. Dette er basert på den tradisjonelle fordelingsnøkkelen, der en prosentvis økning til jernbane, følges av en tilsvarende prosentvis økning til veg. At vegvesenet i tillegg kan beregne bompengeinntekter på opp til 80 milliarder kroner bidrar ytterligere til at jernbanen kommer dårlig ut. Dersom Arnstad skal lykkes med å redusere utslippene fra vegsektoren ved å flytte folk og gods fra veg til bane, må denne fordelingsnøkkelen endres. I praksis betyr det at investeringene til veg må begrenses til dagens nivå, mens bevilgningsnivået til jernbane oppjusteres i tråd med det høyeste forslaget fra trafikketatene på 20-23 milliarder kroner i året.

En ny fordelingsnøkkel betyr ikke at det ikke skal bevilges penger til vegformål, men det innebærer at i byområder, og der nye jernbanespor er planlagt, må samferdselsministeren prioritere opprusting av tofeltsvegene med midtrekkverk og nødvendige forbikjøringsfelt, heller enn nye firfeltsveger. En slik prioritering sikrer at både det økonomiske regnskapet og klimaregnskapet går opp.


Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -