Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Hvorfor høyhastighetsbaner

Høyhastighetsbaner gir lavere klimagassutslipp, hindrer utbygging av flyplasser og motorveier, redder liv i trafikken, gir bedre livskvalitet, binder by og land tettere sammen og er lønnsomme for samfunnet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Høyhastighetsbaner gir lavere klimagassutslipp, hindrer utbygging av flyplasser og motorveier, redder liv i trafikken, gir bedre livskvalitet, binder by og land tettere sammen og er lønnsomme for samfunnet.
istockphoto.jpg

Transport er viktig for menneskelig velferd, samtidig som den er miljøskadelig og gir helseproblemer og ulykker. Det er imidlertid stor forskjell på hvor skadelige transportformene er. Her er en oversikt over hva som gjør høyhastighetsbaner til et foretrukket alternativ framfor andre transportformer.

Høyhastighetsbaner gir lavere klimagassutslipp
En godt utnyttet høyhastighetsbane, dvs. som har tilstrekkelig trafikkgrunnlag av personer og evt. godstog, vil gi lavere klimagassutslipp enn andre transportformer. Dette gjelder selv når man regner med indirekte utslipp, det vil si utslipp fra byggingen og vedlikeholdet av bane/vei/flyplass, kjøretøy og strømproduksjon. Transportkorridoren Oslo - Trondheim er ett eksempel på en slik strekning. Klimafordelen er aller størst sammenlignet med fly, men gjelder også for bil/elbil og buss (Schlaupitz 2008).

Lite energi: Høyhastighetstog bruker like lite energi som NSBs tog bruker i dag, mindre enn bil og fly, og på langdistanse (mellom landsdelene) også mindre energi enn buss (Kemp 2007, Germiso 2007, Schlaupitz 2008). Den høye hastigheten kompenseres gjennom energieffektive, aerodynamiske togsett, jevn fart og spor med slake stigninger.

Tar passasjerer fra fly og bil: Høyhastighetsbaner gir merkbar nedgang i privatbiltrafikken. De gir også merkbar nedgang i flytrafikken, i motsetning til buss og dagens norske jernbaneløsninger.

Flytter gods fra vei til bane: Godstog er lang mer energieffektivt og klimavennlig enn trailere. Høyhastighetsbaner kan bygges slik at man kan kjøre enkelte raske godstog mellom passasjertogene på dagen, og mange lange godstog med stor kapasitet om natten.

Fornybar energi: Høyhastighetstog kan allerede i dag gå på 100 % fornybar energi. NSBs tog har gjort det siden 1. juli 2007 (NSB 2009). Høyhastighetsbanenes klimafordel er imidlertid reell selv om man legger gjennomsnittlig europeisk kraftforsyning til grunn (Schlaupitz 2008).

Høyhastighetsbaner sparer areal og naturødeleggelser fra motorveier og flyplasser
Mer arealeffektivt enn vei: Høyhastighetsbaner har dobbelt så stor kapasitet som en motorvei (henholdsvis 12000 mot 6000 reisende/time), selv om banen er betydelig smalere (13 mot 20-26 meter).

Flyplasser er arealkrevende: Planlagte arealutvidelser på flere norske flyplasser, inkludert en tredje rullebane på Gardermoen og rullebane nr to på Flesland, kan unngås med utbygging av høyhastighetsbaner. Utbyggingen av Oslo Lufthavn Gardermoen beslagla et areal på 14 km2, mye av det produktiv skog og jordbruksjord. En dobbeltsporet høyhastighetsbane fra Gardermoen til Trondheim vil kun kreve 12 km2 – mye av det på skrinn jord, i tunneler og på broer.

Stasjonsbyer: Høyhastighetsbaner legger til rette for konsentrert utbyggingsmønster (stasjonsbyer med mye fotgjenger / sykkeltrafikk) framfor dagens utflytende, bilbaserte bolig- og næringsutbygging.

Helt ny bane mer skånsom enn klatting: Sammenlignet med klattbygging av nye småstrekninger knyttet til gamle baner, kan helt nye baner være mer skånsomme mot særskilte verneverdier, fordi man kan planlegge linjen fritt og utenom, uten å måtte bygge den inn til og ut fra det gamle sporet stadig vekk.

Små forskjeller i naturinngrep mellom høyhastighet og konvensjonell: Det er utredet at bygging av en ny høyhastighetsbane i Sør-Sverige ikke vil gi vesentlig større naturinngrep enn bygging av en ny konvensjonell bane (SOU 74:2009). I Norge kan naturinngrepene komme til å bli mindre enn med konvensjonell bane, fordi høyhastighetsandel i større grad vil måtte gå i tunnel eller på bro.

Høyhastighetstog redder liv i trafikken
Langt sikrere enn bil: Høyhastighetstog gir stor overgang fra bil til tog, som gir tryggere reiser med færre trafikkulykker.

Sikrere enn konvensjonelle tog: Høyhastighetsbaner bygges uten planoverganger, med skikkelige gjerder, og uten smale broer der biler eller annet kan falle ned på sporet ved ulykker. Japan åpnet sin første høyhastighetsbane i 1964, Frankrike i 1981. Begge banenettverkene har siden produsert milliarder av personkilometer, uten en eneste dødsulykke.

Høyhastighetsbaner gir bedre livskvalitet
Mindre stress: For dem som må ut og reise, i jobb eller annen sammenheng, utgjør flyreisen et stressende element, med bytte av transportmiddel, stress, forsinkelser og støy om bord. Høyhastighetstog gir en rolig, sammenhengende reise som bringer folk nærmere til destinasjonen enn fly kan gjøre.

For yrkesreisende gir høyhastighetsbaner en mye bedre mulighet til å jobbe ombord, slik at reisetiden sammenlignet med fly i mindre grad vil være bortkastet tid.

Mindre støy: Høyhastighetsbaner reduserer flystøy og veistøy. Et begrenset antall tog som passerer oppleves som langt mindre støyende enn evige drønn og sus fra en trafikkert vei.

Høyhastighetsbaner binder by og land tettere sammen
Fra steder som Otta i Gudbrandsdalen og Vinje i Telemark og er det i dag 3,5-4 timer reisetid til nærmeste storby. Høyhastighetsbaner vil i redusere reisetiden til en tredjedel fra eksisterende stasjonssteder, og gi langt hyppigere togavganger enn man har i dag, selv om ikke alle tog stopper på alle stasjoner. Enkelte områder av Norge som ikke har jernbane i det hele tatt i dag, kan få et svært godt togtilbud.

Lønnsomt for samfunnet
Bygging av lange strekk nye høyhastighetsbaner gir bedre samfunnsøkonomi og transportpolitisk måloppnåelse enn å oppgradere / klatte på gamle spor (SOU 74:2009).

Lønnsom drift: Høyhastighetstog gir jevnt over god bedriftøkonomisk lønnsomhet. Man slipper dermed å subsidiere driften, slik man må med NSBs tog i dag.

Betaling for infrastrukturen: Driften er i mange tilfeller så lønnsom at man kan kreve inn en baneleie som finansierer hele eller deler av byggingen av banene.

Se Framtiden i våre henders temaside om høyahastighetstog

Kilder:
Germiso, Mekonnen 2007: Energieffektive høyhastighetstog. Arbeidsnotat 11/2007. Framtiden i våre hender

Kemp, Roger 2007: Traction Energy Metrics. Research Programme Engineering. Rail Safety & Standards board


NSB 2007: Fornybar energi på NSBs elektriske tog
 
Schlaupitz, Holger 2008: Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer. Rapport 3/2008. Norges Naturvernforbund

SOU 74:2009: Höghastighetsbanor – ett samhällsbygge för stärkt utveckling och konkurrenskraft
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -