Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Foto: Flytoget

Feil om tog

I Dagens Næringsliv (2/5-2013) går Rikard Solheim til angrep på jernbanen. I følge Solheim er motorveger en langt bedre samfunnsinvestering. Framtiden i våre hender oppsummerer hvorfor han tar feil:
Lønnsom jernbane: Flytoget går så det suser (Foto: Flytoget).
Lønnsom jernbane: Flytoget går så det suser (Foto: Flytoget).
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
I Dagens Næringsliv (2/5-2013) går Rikard Solheim til angrep på jernbanen. I følge Solheim er motorveger en langt bedre samfunnsinvestering. Framtiden i våre hender oppsummerer hvorfor han tar feil:

  • Tog gir lite transport for innsatsen og er dyrt og energikrevende, skriver Solheim. Rett nok koster det penger å bygge infrastruktur, både til bil, tog og fly, men toget bruker bare 1/3 av landarealet til en motorveg, og er fire ganger mer energieffektivt enn bilen. Når toget blir et alternativ til lastebil og fly, blir også jernbanens bidrag til klimagassreduksjoner betydelig. Dessuten gir elektrisk togtrafikk minimale lokale utslipp og ingen støvplager.
  • Solheim viser til at NSB bare har 1% av de reisende. Det er verken korrekt i nasjonal eller lokal målestokk. Nasjonalt er andelen nærmere 5 prosent, og i byområdene er togets trafikkandel langt større. I Oslo og er andelen togreisende 18%. I følge NSB var sentrumsrettet trafikk med  tog i morgenrush i 2010  om lag 21.000 reisende, tilvarende rundt 16.000 biler eller 450 busser. SSBs prognoser tilsier at befolkningen i Norge vil øke med 20 prosent i løpet av de 16 årene frem til 2028. Det tilsvarer en vekst på én million innbyggere. I byene er det allerede nå plassmangel for bilene, og i rushtid står både biler og busser i kø. Her er altså ikke alternativene jernbane eller mer veg. Det er enten jernbane eller kork, kø og kaos. At togets reiseandel er lav er heller ingen overraskelse, men et utslag av en villet politikk som prioriterer veg framfor jernbane. NSB må stort sett benytte jernbane som er over 100 år gammel. Infrastrukturen er ustabil, med lav kapasitet. Hadde bilistene måtte anvende kjerreveier fra første halvdel av 1900-tallet, ville heller ikke biltransporten hatt en stor markedsandel.
  • Tog er et subsidiesluk, skriver Solheim. På de lengre strekningene er hovedgrunnen til at jernbanen sliter med å finansiere egen drift er at infrastrukturen er for dårlig til å levere et konkurransedyktig tilbud. Flytoget er unntaket. Takket være et moderne dobbeltspor til Gardermoen kan de levere en service som folk både benytter og betaler for. Både flytoget og andre aktører ser muligheter for å drifte lønnsom togtrafikk på InterCity-strekningene dersom det bygges ut etter moderne standard. Lokaltrafikk på sin side koster mer penger, uavhengig av om det er snakk om jerbane eller buss. Bussene i Oslo og Akershus fikk i 2012 et tilskudd på 83 øre per passasjerkilometer. Tilskuddet for jernbanen i intercity-trafikken var på 90 øre og for lokaltrafikken rundt storbyene på i overkant av 100 øre.
  • Solheim mener veiene er sultefôret. I den nye transportplanen vil det bevilges over 200 milliarder flere kroner til veg enn til bane (inkludert bombidrag til veg), og det vil påbegynnes omtrent fem ganger mer motorveg enn dobbeltspor de første fire år, bare i de jernbanerelevante transportkorridorene i Sør-Norge. Lenger unna sultefôring kommer man ikke.
  • Solheim slår fast at godsandelen på bane er lav. Vel, han har rett i at den er synkende, nettopp fordi sporene er gamle, og kapasiteten og forutsigbarheten lav. Men det er ingen god begrunnelse for at den skal bli lavere. Snarere tvert i mot. Selv dersom veiene bygges ut og forbedres, vil en godsøkning på vei medføre flere ulykker og større klimagassutslipp. Generelt ser Solheim bort fra at den bilbaserte organiseringen av  transportsystemet ikke er gratis. Veitransport står for om lag 20 prosent av klimagassutslippene. Omtrent hundre mennesker dør i trafikken hvert år. Nye motorveier havner stadig i konflikt med verdifull matjord og naturområder. Disse negative effektene vil ikke bli mindre, dersom Solheims politiske innspill skulle bli tatt til følge.

Skal vi bygge et samfunn som ivaretar folks transportbehov, samtidig som vi kutter utslipp og skaper gode byer og tettsteder der gående og syklende trives, kan vi ikke basere oss på bilbruk. Vi må gjøre det enkelt å velge miljøvennlig. Det betyr både en satsing på mer klimavennlig drivstoff til bilene, og en storsatsing på elektrisk infrastruktur, som jernbane og bybaner. I tillegg må vi planlegge nye boområder slik at folk ikke trenger å sette seg i bilen for å komme seg til jobb eller hente i barnehagen. God transportpolitikk krever kort og godt at man har mange tanker i hodet på en gang. Det burde Rikard Solheim også forsøke.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -