Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Eidsvoll sa ja til rasering av strandsonen

Reguleringsplanen for bygging av E6 og Dovrebanen gjennom Eidsvoll kommune ble vedtatt med 18 mot 15 stemmer. Frontene var steilere og tonen skarpere enn i Stange kommunestyre uka før.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Reguleringsplanen for bygging av E6 og Dovrebanen gjennom Eidsvoll kommune ble vedtatt med 18 mot 15 stemmer. Frontene var steilere og tonen skarpere enn i Stange kommunestyre uka før.

Spørsmålet om man skulle si ja til at Jernbaneverket skulle få bygge jernbane på fylling i Mjøsas strandsone var det store spørsmålet på kommunestyremøtet i Eidsvoll 9. november 2010.

Opposisjonen fremmet forslag om å utsette saken, mens man ventet på at samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa skulle svare hva som egentlig hadde skjedd med det opprinnelige østlige traséforslaget som ville ha spart strandsonen.

Bakgrunn: Protesterer mot lavhastighetsbane i Mjøsas strandsone

Av Kjell Erik Onsrud, organisasjonen For Jernbane og Mekonnen Germiso, Framtiden i våre hender

34 av 35 representanter var til stede. En politiker fra opposisjonen erklærte seg inhabil siden hun har eiendom som vil bli berørt av fellesprosjektet.

Opposisjonen foreslo å utsette behandlingen til samferdselsministeren hadde svart på spørsmålet fra Frp på Stortinget om saksbehandlingen i forhold til det østlige traséalternativet. Forslaget fikk 15 stemmer, og falt.

Fra opposisjonen ble det etterlyst svar på tidligere stilt spørsmål om hva som vil skje dersom kommunestyret sa nei til reguleringsplanen. Ordføreren hadde ikke svaret klart, men tilfeldigvis jobba rådmannen seint og ble derfor kalt inn for å gi en redegjørelse. Rådmannen sa da at staten trolig ville overta som planmyndighet slik at kommunen ble satt på sidelinja.

Posisjonen sa ja til reguleringsplan
De frarådet å stemme nei og sa at de ville jobbe videre for ny stasjon på Langset. Det ble innrømmet at kommunestyret var blitt pressa av Jernbaneverket til å forlate alternativet med østlig trasé. De sa at når Miljøverndepartementet hadde fastsatt mjøstraséen, så var trasévalget ute av deres hender. Etter dette ble strategien å gå inn for mest mulig tunneler i mjøstraséen. Det ble vist til at kommunen hadde fått til sammenhengende gang og sykkelveg og båtplasser i tilknytning til anlegget.

De advarte mot at de forbedringene som kommunen hadde fått til, kunne bli tatt vekk om staten skulle overta som planmyndighet. Det ble vist til at felles planlegging og bygging var et grep for å gjøre belastningen minst mulig for lokalmiljøene. Det ble vist til at motorvegen var det ingen opposisjon mot, selv om den tar mye mer plass. De sa at det ikke går å blande lyntog, godstog, regiontog og lokaltog på samme banen, og hevdet at dette ikke gjøres på Gardermobanen. Det ble poengtert at også en østlig trasé vil ta plass og bli et inngrep i landskapet. Flere sa at de ikke var glad for inngrepene i strandsonen, men trodde ikke på omkamp.

Opposisjonen sa nei
De var ikke enig i at det var gjort et godt valg av trasé. At den Rødgrønne regjeringen vil fylle millioner av kubikk med stein i Vorma og Mjøsa rimet dårlig med regjeringens strandsonepolitikk, og deres kjøp av strandlinje på Bygdøy for millioner av kroner. Det ble pekt på at trasévalget må sees i et 100-årsperspektiv og at mjøstraséen ikke gir høgfartsstandard på banen. De sa at det østlige alternativet var blitt lagt vekk på et svakt grunnlag, at Jernbaneverket hadde hatt en skjult agenda for å gjøre dette, og at vi med mjøstraséen vil få ei ekstraregning for enkeltsporstrekninga sør for Eidsvoll st.

De eneste forbedringene vi har fått er de som Jernbaneverket har villet gi oss, og at dette har vært styrt ut fra behovet for bedre kurvatur. Det ble stilt spørsmål om hvilken tillit posisjonen hadde til sin egen rødgrønne regjering når de hele tida truet med at Eidsvoll kunne bli fratatt de fordelene som var blitt oppnådd. Det ble også sagt at det var rart å sitte og høre på at alle egentlig synes mjøstraséen er trasig, uten at posisjonen var villig til å sette foten ned.

Det ble uttrykt skuffelse over SV som miljøparti. Det ble og trukket en parallell til en sak i 2004 hvor Vassdragsvesenet stoppet et lokalt ønske om å sette ned noen pæler i Vorma for å kunne bygge sammenhengende gangveg forbi et gammelt brukar, mens det nå tillates massive fyllinger i strandsonen.

Etter debatten ble reguleringsplanen vedtatt med 18 stemmer for og 15 stemmer mot. Deretter ble det enstemmig vedtatt at man vil ha realisering av en ny stasjon på Langset og samordne innsatsen for å få det til. I tillegg vil man ha et statlig fond for dekking av utgifter til løsning av uforutsette miljøproblemer som måtte oppstå ved utbyggingen.

Les mer om denne saken:
Høyhastighetsbane kan redde strandsonen (Innspill til samferdselsbudsjettet fra Framtiden i våre hender 5.10.2010)
Jernbanesatsingen ødelegges av klatting (Framtiden i våre hender 21.7. 2010)
Fellesbrev fra Norges Naturvernforbund, WWF, Natur og ungdom og Framtiden i våre hender i 2007: Krav om bedre miljøtilpasset trasé Eidsvoll - Hamar
Rapport fra kommunstyremøtet i Stange 3.11.2010 (For Jernbane)
Protesterer mot lavhastighetsbane i Mjøsas strandsone
Statens Vegvesen og Jernbaneverket samarbeider om å bygge fire felts motorvei og lavhastighetsjernbane fra Eidsvoll mot Hamar, der store deler av jernbanen skal bygges oppå strendene og svabergene langs Mjøsa.

Framtiden i våre hender har sammen med Norges Naturvernforbund, WWF og Natur- og ungdom tidligere bedt om at motorveiutbyggingen reduseres til to- og trefeltsvei med midtdeler, fordi firefeltsvei vil øke biltrafikken og gi for store naturødeleggelser.

Vi har også bedt om at lavhastighetstraseen på enorme steinfyllinger i Mjøsas strandsone forkastes til fordel for en langt mer naturvennlig raskere høyhastighetsjernbane i den skogkledde åssiden lenger øst, i tråd med utredninger gjort av Norsk Bane i 2006) og Deutsche Bahn International i 2008. Denne høyhastighetsbanen ville også gitt sammenhengende dobbeltspor hele veien fra Oslo til nord for Mjøsa. Jernbaneverkets plan lar det stå igjen en flaskehals i form av 3 kilometer enkeltspor og en skarp sving i en bratt bakke sør for Eidsvoll stasjon - en flaskehals som kan bli svært kostbar å utbedre tilfredstillende seinere.

Utbyggingen skal foregår i Eidsvoll og Stange kommuner. Mange der har kjempet for en østlig trasé for å redde strandsonen, men har opplevd å ikke vinne fram mot Jernbaneverkets interesser.

Jernbaneverket mente også opprinnelig at en østlig trasé ville være best, men forlot dette standpunktet når samarbeidet med Statens Vegvesen om fellesprosjektet E6/Dovrebanen ble innledet.

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete ga i 2006 beskjed om at det skulle gjennomføres en kvalitetssikringsprosess (KS1) der Norsk banes forslag til østlig trasé skulle vurderes. Kvalitetssikringen ble plutselig stoppet og dokumentene unntatt offentlighet til etter Miljøverndepartementet hadde fastsatt planen, uten at vi vet hvem som ga stoppordren eller hvorfor.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -