Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

 En ny versjon av Etisk Bankguide viser at det er store forskjeller mellom norske banker når det gjelder etikk og bærekraft. Etisk bankguide gir deg oversikten med et klikk. 

Etisk bankguide er en omfattende undersøkelse basert på offentlig tilgjengelig informasjon om bankenes etikk- og bærekraftsarbeid. Bankene er vurdert ved hjelp av 1084 sammenlignbare indikatorer fra Fair Finance Guide International.

RWE er Tysklands største kullselskap, og et av selskapene som finansieres av internasjonale banker. Foto: RWE

Norske banker har ikke lenger aksjer i kullselskapene, men investerer milliarder i internasjonale banker som finansierer nytt kull, tjæresand og kontroversiell olje.

Det er fem år siden kleskjeden H&M annonserte at 850 000 arbeidere skulle få «en rettferdig levelønn» innen utgangen av 2018. Kleskjeden klarer imidlertid ikke hoste opp ett eneste tall som viser at lønningene til arbeiderne faktisk har økt som et resultat av selskapets innsats.

Tusenvis har engasjert seg i høstens kampanje for mer bærekraftig laks. Sammen har vi lagt et godt grunnlag for videre politisk gjennomslag og endringer i oppdrettsnæringen. Jeg er sikker på at vi har vært med på å drive fram en reduksjon av bruken av problematisk brasiliansk soya, og en innfasing av mer bærekraftige fôrråvarer.

Sikkerhetsavtalen har i løpet av fem år gjort at over 2 millioner tekstilarbeidere ved mer enn 1600 tekstilfabrikker i Bangladesh går til langt sikrere arbeidsplasser. Den 21. januar beslutter landets høyesterett om hvorvidt sikkerhetsavtalens kontor i Bangladesh skal lukkes eller ikke. Hvis de som driver kontrollene blir kastet ut av landet, er det stor fare for at for at fabrikkene igjen blir utrygge.  

Faktisk.no har her skrevet et debattinnlegg, og ikke foretatt en faktasjekk av våre utregninger om at det går fem måltider menneskemat inn i oppdrettslaksen og ett måltid ut igjen. De har forelagt noen eksperter en påstand vi ikke kommer med, og deretter konkludert med at vår utregning er feil eller overdrevet.

Fôret til norsk laks er langt unna å være bærekraftig. (Foto: Tom Haga)

De som selger oppdrettslaks må stille langt tøffere krav om bærekraftig fôr, viser ny undersøkelse fra Framtiden i våre hender.

Gjennom sitt soyaforbruk legg oppdrettsnæringa og landbruket beslag på store areal i Brasil. Områdene er så store at dei potensielt sett kunne ha blitt småbruk for nesten ti tusen fattige familiar.

Tekstilarbeidaren i India sit igjen med småtteri etter å ha sydd ei t-skjorte som blir seld på den norske marknaden.

OIjefondet og fleire norske banker bidrar til å finansiere ein omstridt soyaprodusent i Brasil. Den brasilianske produsenten av soya til norsk fôr, Selecta, har gjennom sine underleverandørar vore involvera i ulovleg avskoging, valdelege landkonflikter og illegal sprøytemiddelbruk.

Den siste uka har vi hisset på oss en del aktører i oppdrettsnæringen. De synes det er rart at vi kritiserer dem, vi som så lenge har sagt at folk må spise mindre kjøtt. Da bør jo fisk være et godt alternativ? Ja, norsk laks har potensial til å bli et godt og bærekraftig alternativ. Men det ER det ikke i dag.