Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

I NorWatch 3/98 skrev vi om Kværners våpenselskap Techno Arms i Sør Afrika. Techno Arms har patent på en type automatisk pumpehagler som også kan brukes til å avfyre granater, og på en ny type maskinpistol med innebygget lyddemper. Da NorWatch sist skrev om selskapet, lå de i forhandlinger med Sierra Leone (som er under våpenboikott av FN) om en håndvåpenleveranse til om lag 230 millioner norske kroner.
Rekeoppdrettsnæringen, som allerede har ødelagt store deler av mangroveskogene i Thailand, brer seg nå innover landet. Ved å tømme saltvann i rismarkene sine og sette ut reker, kan lykkejegere tjene gode penger før rismarkene etter noen år blir ubrukelige til både reker og risdyrking. Oppdrett i innlandet er forbudt, men den Røkke-eide Frionor-fabrikken i Thailand kjøper store mengder oppdrettsreker uten å ta hensyn til hvor de er produsert. Etter svensk kritikk slutter Frionor å selge rekene til daglivarebutikker i Skandinavia, men leverer fortsatt til norske restauranter, og til markeder i andre land.
Halvparten av de om lag 300 ansatte ved Frionor Thailand mottar minstelønn på 162 baht (35 kroner) dagen. De har ikke fått en baht i lønnspålegg siden september 1997, mens inflasjonen i samme periode har vært på om lag 15 prosent som følge av finanskrisen i Asia. De ansatte har ingen fagforening.
Norske Skogs investering i avispapirfabrikken i Sing Buri i Thailand blir jevnlig omtalt som en økonomisk suksess i norske aviser. Men finanskrisen som gjorde det mulig for Norske Skog å tjene  gode penger i Asia, har gjort det mye vanskeligere å klare seg økonomisk for de ansatte på minstelønn, og bortsett fra et engangsbeløp har de ikke fått nyte godt av Norske Skogs økonomiske suksess. I stedet for å diskutere lønn med de ansatte, antyder den nye norske ledelsen at det kan bli aktuelt å redusere bemanningen.
Papirfabrikken i Sing Buri får ikke lov av myndighetene å slippe ut noe avløpsvann til elva. I stedet slippes vannet ut i fordampingsanlegg, der vannet fordamper i stedet for å skylles vekk.

Norsk Hydro planlagger å investere i en kaliumgruve nordøst i Thailand, for å sikre råvaretilgang til sin gjødselproduksjon.

- Dette blir den reneste gruvedrift du kan tenke deg. Den vil ikke ha noen negative konsekvenser for landsbyene, sier sjefsgeolog Keith Crosby. Han ser ikke grunn til å informere de som driver landbruk i området, før alle avtaler med investorene er ferdig underskrevet. Og miljøkonsekvensanalysen er hemmelig.

Det norske gruveselskapet Mindex har skapt en Alta-lignende konflikt på den filippinske øya Mindoro. Selskapets planlagte og høyt profilerte nikkelprosjekt har mobilisert en bred koalisjon av motstandere. De frykter tvangsflytting, forurensing og ødeleggelse av livsgrunnlaget for urinnvånere, bønder og fiskere. Prosjektet inkluderer gruvedrift i form av åpne dagbrudd og utslipp av flere millioner tonn avfall i havet hvert år. Motstandere har organisert demonstrasjoner, underskriftskampanjer og direkte aksjoner, mens Mindex mener prosjektet vil føre til stor velstandsøkning og inntekter til øya.
Mindex har strødd om seg med gaver og penger i en fase hvor de sårt trenger lokal støtte til sitt planlagte nikkelprosjekt i Oriental Mindoro. Politikere på alle nivåer i provinsen har mottatt klokker, lokalpolitikere har fått betalt studiereiser, skjønnhets- og sangkonkurranser har blitt sponset, og journalister har blitt lokket med penger for å skrive pent om selskapet. Ren bestikkelse og lovbrudd, mener motstanderne, mens Mindex viser til at det er slik det er i Filippinene.
Urbefolkningsorganisasjonene i området hvor Mindex har konsesjon, var alle imot selskapets planlagte gruvedrift. Men tidligere i år ble den nye organisasjon Kabilogan dannet, som er positiv til prosjektet. Ikke så rart, mener kritikerne; urinnvånere som er medlem av Kabilogan har fått pengestøtte, sosiale goder - og armbåndsur.

Det hender mennesker uttaler seg mot bedre viten. Slikt skjer.

Vi skal være blant de første til å trekke på skuldrene over at Regjeringen ikke har oppnådd målsetningen om å la den norske bistanden øke til en andel på 1% av bruttonasjonalinntekten (BNI). Kvalitet fremfor kvantitet i bistand har etter hvert blitt et klisjefylt krav. Ikke desto mindre er det nødvendig å gjenta frasen, etter å ha lest NORADs årsrapport for 1998.
Planene for vannkraftutbygging på Kunene-elva på grensen mellom Namibia og Angola trekker i langdrag.