Norge foreslår PFAS-forbud i EU

Endelig vil et generelt PFAS-forbud bli foreslått i EU. Hvis dette forbudet til slutt blir vedtatt er det svært gode nyheter for miljøet, forbrukerne og ikke minst de menneskene som produserer disse kjemikaliene og produktene. I praksis betyr det at færre menneskeliv går tapt, samt mindre lidelse og helseplager forårsaket av disse stoffene.

PFAS (per- og polyfluorerte stoffer) er noen av de skumleste miljøgiftene som fremdeles er tillatt å bruke, og Framtiden i våre hender har lenge jobbet for strengere regulering av disse stoffene. Derfor er vi utrolig glade for dette initiativet som endelig har kommet!

Bredt forbud

PFAS brukes i mange forskjellige produkter, blant annet på grunn av sine vann-, fett-, og smussavstøtende egenskaper. Man kan finne dem i stekepanner, yttertøy, tepper, matemballasje, kosmetikk, skismøring, impregnering, babyprodukter osv. Stoffene er tungt nedbrytbare, sprer seg lett over store avstander og er skadelige både for helse og miljø.

Forslaget vil fremmes under det Europeiske kjemikalieregelverket (REACH), og innebærer et såkalt gruppeforbud som vil gjøre samtlige av de rundt 5000 PFAS-forbindelsene som finnes forbudt å bruke i de fleste produkter i Europa.

Til nå har kun en liten brøkdel av disse stoffene som for eksempel PFOA og PFOS vært forbudt. Dermed kan ikke lenger produsentene gjøre som tidligere, nemlig erstatte én PFAS så snart den blir forbudt, med en annen i samme stoffgruppe, som trolig er akkurat like skadelig, men ennå ikke regulert.

Lang prosess

Miljødirektoratet leder det norske arbeidet, og landene jobber nå med å innhente relevant informasjon fra ulike aktører om bruken av PFAS. Så utarbeider landene det endelige restriksjonsforslaget, som forventes å være klart i løpet av 2022. Deretter skal det behandles av de vitenskapelige komiteene til det Europeiske kjemikaliebyrået ECHA, før kommisjonen vil fatte det endelige vedtaket, trolig en gang i løpet av 2024.

Forskningsmiljøer, NGOer og myndigheter verden over anser nå PFAS som en av de viktigste stoffgruppene å få regulert, og PFAS er også en prioritet for den nye EU kommisjonen.

Utfallet er ikke gitt

Vi er forsiktig optimistiske til at dette forslaget vil kunne bli vedtatt når det fremmes, men utfallet er på ingen måte gitt. Det finnes sterke næringsinteresser i EU som trolig vil motarbeide forslaget.

Saken kan bli forsinket, forbudet kan bli vannet ut, slik at det ikke blir omfattende nok, eller i verste fall bli avvist.

Derfor er det viktig at Regjeringen i sin kommende handlingsplan for en giftfri hverdag også er villige til å vurdere og benytte flere nasjonale virkemidler parallelt med denne prosessen for å stanse bruken av PFAS og andre miljøgifter, for eksempel via kjemikalieavgifter.