Miljøgiftig turtøy til høy pris for fabrikkarbeiderne

Miljøgiftige fluorkarboner holder deg tørr på tur

Vann- og smussavstøtende tekstiler til bruk i friluftsliv er et viktig bruksområde for de miljøgiftige fluorkarbonene. En stor del av utslippene av stoffene skjer under produksjonen av tekstilkjemikalier og tekstiler, som for det meste rammer land i sør. 74 prosent av importen av klær til Norge i volum (tonn) i 2018 kom fra Asia. Hele 40 prosent av denne importandelen kom fra Kina.

Norske produsenter har fabrikker i utsatte områder

Både Bergans, Stormberg og Norrøna (med flere) får produsert varene sine i fabrikker i Kina, hvor arbeiderne vil trolig være sterkt påvirket av fluorkarbon-eksponering. Det finnes påfallende få helsestudier av arbeiderne som jobber ved fabrikker i Sør som produserer tekstiler for vestlige markeder og som er utsatt for kjemikalier i produksjonsprosessen. Det samme gjelder effekten på lokalbefolkningen i områdene rundt fabrikkene.

Vi har gått igjennom en rekke artikler som tar for seg den belastningen arbeidere og nærmiljø rundt disse fabrikkene blir usatt for, ved bruk av de farlige kjemikaliene i tekstilproduksjon. Og funnene er foruroligende.

En kinesisk kvinne henter vann fra elva Yantze som er omringet av fabrikker og kraftverk som forurenser nærmiljøet. (Foto: Lu Guang / Greenpeace ) 

«Verdens høyeste nivåer» av skadelige stoffer

Det er funnet «verdens høyeste nivåer» av det helseskadelige enkeltstoffet PFOA, som blir forbud i EU fra juli 2020, i grunnvann ved en kinesisk fabrikk som leverer fluorkarbonblandinger til tekstilproduksjon. Også landbruksvarer og drikkevann ved fabrikken er undersøkt, og det ble funnet nivåer av de helsefarlige stoffene som gir en uakseptabel helserisiko – spesielt for barn. Også mennesker som bor og arbeider rundt fabrikkene, er dermed utsatt for helseskadelig eksponering. Familiene til arbeiderne og lokalsamfunnet får i seg kjemikaliene fra overføring gjennom matlaging, gjennom forurensing av grunnvann, avlinger og luft.

Grunn til bekymring

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, mener det er grunn til bekymring. Både fordi dokumentasjonen og kunnskapen om den totale eksponeringen er så liten, og fordi det vi faktisk vet antyder at mange tekstilarbeidere eksponeres for helsefarlig høye doser gjennom sitt daglige arbeid.

– Forhandlere av impregnerte turklær i Norge må ta ansvar for arbeiderne i fabrikkene hvor de produserer varene sine. Mens de tjener på at land i sør har mangelfulle miljøreguleringer og lave lønninger, blir arbeiderne og lokalbefolkning sittende igjen med kostandene i form av helseskader og miljøforurensning.

Blandet holdning hos produsentene

Jørgen Jørgensen, administrerende direktør i Norrøna, skriver til Vårt Land at de har som mål om å fase ut stoffene.
– I 2018 var 69 prosent av kolleksjonene våre PFAS-frie. Målet vårt er å være på 100 prosent innen 2020. Vi tror ikke vi når målet, men kommer nær.
Bergans på sin side forsvarer i samme artikkel sin bruk av fluorkarboner.

– Bergans benytter PFAS i impregnering på produkter som skal tåle tøffe værforhold, og holde brukerne tørre og varme når de er ute i regn eller snø over lenger tid, skriver kommunikasjonssjef Anders Sten Nessem til Vårt Land.
Bakken Riise mener produsentene er nødt til å finne alternativ til fluorkarbon-impregnering.

Ferske vitenskapelige artikler antyder at smussavstøting gjenstår som det eneste argumentet for å beholde fluorkarbon-impregnering, da de vannavstøtende kvalitetene til erstatningsstoffer er tilfredsstillende. Det er godt mulig å lage mer miljøvennlige alternativer, og tiden er inne, sier hun.

Samtidig oppfordrer Bakken Riise forbrukerne til å etterspørre turklær som ikke innebærer helserisiko for arbeiderne.

Etterlyser mer handlekraft fra norske og europeiske myndigheter

Framtiden i våre hender etterlyser mer handlekraft fra både norske og europeiske myndigheter, og mener at EUs kjemikaliereguleringen går altfor sakte.

– Vi mener at hele stoffgruppen med miljøgiftige PFAS-er bør forbys i forbrukerprodukter. Fremfor å regulere ett og ett stoff, slik at produsenter bare bytter ett skadelig stoff med et lignende stoff som vi vet enda mindre om, bør hele gruppen av lignende stoffer forbys. Her bør Norge gå foran, og få EU til å følge etter, slik vi tidligere har gjort med andre miljøgifter, sier Bakken Riise

Les hele rapporten her. 
Forfatter: Per-Erik Schulze og Siv Elin Ånestad I redaksjonen: Marius Schulze og Ikumi Umetani.