Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Miljøgifter for dummies

Alt du lurer på om miljøgifter, men ikke tør å spørre om.

Alt du lurer på om miljøgifter, men ikke tør å spørre om.

I går var det palmeolje og lettbrus. I forrige uke var det blåskjell og ferskvannsfisk. Men nå er det visst sukker. Eller var det allværsjakker? Og hvordan er det nå egentlig med denne oppdrettslaksen?

Hvis du syns det går inflasjon i advarsler om farlige stoffer i mat og produkter, har du vår fulle forståelse. Selvutnevnte eksperter som advarer mot et eller annet i media eller på sin egen blogg, kan gjøre hver og en litt matt. Spesielt siden begreper som «gift», «kjemikalier», «helsefarlig» og «miljøfarlig» brukes om hverandre.

For å rydde opp i kaoset, kan det være greit å begynne med noen begrepsavklaringer, og tre tommelfingerregler:

  • Alt er kjemikalier.
  • Alt er giftig.
  • At et stoff er farlig for miljøet, betyr ikke nødvendigvis at det er veldig giftig.

Nysgjerrig? Les videre.

Hva er egentlig kjemikalier?

Kjemikalier, også kalt kjemiske stoffer, er egentlig en betegnelse som dekker nesten alt i hele verden. Alt som eksisterer er, eller er satt sammen og består av, kjemikalier. Vannet du drikker består av molekyler bygd opp av to hydrogenatomer og ett oksygenatom, og er dermed en kjemikalie. Maten du spiser består hovedsakelig av karbon og vann, samt mindre mengder av andre kjemikalier som gir smak, lukt, farge og tekstur.

Kjemikalier, også kalt kjemiske stoffer, kan være alt fra livsnødvendige til dødelige. Noen ganger kan de til og med være begge deler.

Er naturlige kjemikalier farligere enn syntetiske?

Kjemikalier fins i både naturlig og syntetisk form. Men om et kjemisk stoff har naturlig eller syntetisk opprinnelse, sier i utgangspunktet ingenting om hvor farlig det er.

De giftigste stoffene vi kjenner til – altså de som har giftvirkninger i lavest doser – har ofte naturlig opprinnelse. Et eksempel er Ricin, som utvinnes fra bønner, som er omtrent 5.000 ganger mer akutt giftig enn det nå forbudte, syntetisk framstilte sprøytemiddelet DDT.

Hva er forskjellen på en gift og en miljøgift?

Alt er giftig, bare dosen blir stor nok. Vann kan ta livet av deg hvis du drikker for mye av det. Men at et stoff er giftig, betyr ikke at det er en miljøgift – heller ikke om det er giftig i små doser.

For at et stoff skal kunne klassifiseres som en miljøgift, må det derimot oppfylle to helt andre egenskaper:

  • Miljøgifter forsvinner ikke. Miljøgifter har egenskaper som gjør at naturen bruker svært lang tid på å bryte dem ned. Ricin brytes ned til ufarlige forbindelser i løpet av en dag eller to. Miljøgifter kan bruke mange tiår på å forsvinne fra naturen. Det betyr at konsentrasjonene av miljøgifter i naturen vil fortsette å øke, så lenge vi fortsetter å slippe dem ut.
  • Miljøgifter kommer inn i kroppen, men ikke ut igjen. Miljøgifter binder seg til fett eller proteiner i kroppen, og skilles svært sakte ut når de først har kommet inn. Både mennesker og dyr går rundt med en cocktail av miljøgifter i kroppen.

Hvis et stoff ikke brytes ned, og slippes ut til miljøet, er det bare et tidsspørsmål før konsentrasjonen blir høy nok til at stoffet får en giftvirkning.

For miljøgifter er det ofte ikke den akutte giftvirkningen som er hovedproblemet, men giftvirkningen som kan oppstå når natur, dyr eller mennesker eksponeres for små doser over lang tid – såkalt kronisk giftighet.

Miljøgifter har vist å kunne påvirke skalldannelse hos fugler. Andre kan forstyrre hormonbalansen hos bløtdyr. Hos pattedyr, blant annet isbjørn, har forskerne sett at miljøgifter kan føre til redusert intellligens og evne til å regulere kroppstemperaturen.

Langvarig eksponering for små doser av miljøgifter kan blant annet svekke immunforsvaret, påvirke nervesystemet og redusere evnen til å få barn. Barn og fostre er stort sett mer utsatt enn voksne.

Effektene er først og fremst sett på dyr, og effekter på mennesker er fortsatt usikre. Sannsynligvis er arbeidere som lager miljøgiftholdige produkter, langt mer utsatt enn oss som bruker produktene.

Hvordan kan jeg unngå produkter med miljøgifter?

Mange produkter vi omgir oss med i hverdagen, kan inneholde miljøgifter. Du finner en fin oversikt over hvilke på Erdetfarlig.no.

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke produkter som inneholder miljøgifter, men du kan ta noen forholdsregler:

  • Se etter svanemerket. Svanen er en garanti for at produktet ikke inneholder miljøgifter.
  • Spør i butikken. Personalet har plikt til å fortelle deg om produktene du vurderer å kjøpe, inneholder miljøskadelige stoffer. Hvis de ikke kan svare umiddelbart, har de plikt til å undersøke for deg og gi deg et svar senere.
  • Sjekk våre nyeste miljøgiftundersøkelsene med konkrete tips om hvordan man kan styre unna miljøgifter i hverdagen. Finn grønne tips her

Er det noe du lurer på om miljøgifter? Send det inn i kommentarfeltet under eller kontakt oss på Facebook!

Skriv under for en giftfri hverdag!

Krev strengere regulering av miljøgifter og at næringslivet slutter å bruke dem i forbrukerprodukter! Les mer.