Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Fakta om miljøgiftige fluorkarboner (PFAS)

PFAS er en stor gruppe av miljøgifter som har vært i bruk siden 1950-tallet og etter hvert brukes i en lang rekke vanlige forbrukerprodukter. På grunn av den omfattende bruken av disse stoffene og de negative miljøkonsekvensene kalles PFAS ofte vår tids PCB.

Bilder fra video der leder Anja Bakken Riise forklarer miljøgifter. Se videoen under.
Bilder fra video der leder Anja Bakken Riise forklarer miljøgifter. Se videoen under.

PFAS er en stor gruppe av miljøgifter som har vært i bruk siden 1950-tallet og etter hvert brukes i en lang rekke vanlige forbrukerprodukter. På grunn av den omfattende bruken av disse stoffene og de negative miljøkonsekvensene kalles PFAS ofte vår tids PCB.

 PFAS brukes i en rekke produkter på grunn av sine vann- og smussavvisende egenskaper. Disse miljøgiftene kan være skadelige både for mennesker, dyr og miljø. 

Miljøgiftene Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) er organiske fluorforbindelser som består av blant annet fluor- og karbonatomer. Stoffene kalles derfor ofte for fluorkarboner.

Hvor brukes PFAS?

Stoffene tilsettes i en rekke produkter på grunn av sine fett-, smuss- og vannavstøtende egenskaper. Man kan finne dem i blant annet impregneringsspray, yttertøy, skismøring, brannskum, og gryter og panner med slipp-belegg. Til og med i matemballasje og kosmetikk brukes disse stoffene hyppig. Framtiden i våre hender har også avdekket bruk av PFAS i babyprodukter som vognpose, fottrekk til vogn og smekke.

Se video om miljøgifter:

Skumle egenskaper

Problemet med PFAS er at de er miljøgifter som bruker lang tid på å brytes ned når de først har sluppet ut i miljøet. Flere av dem kan hope seg opp i levende organismer, og være skadelige for miljø, dyr og mennesker. Dyrestudier viser bl.a. at stoffene kan forårsake skade på lever, foster og immunforsvar ved langvarig eller gjentatt eksponering. Enkelte stoffer gir kanskje også kreft.

Utslipp og eksponering

Størsteparten av PFAS-utslippene skjer under selve produksjonen av kjemikaliene og produktene hvor de benyttes, ofte i land i sør, som f.eks. Kina. Arbeidere og befolkning i disse lokalsamfunnene bærer derfor den største byrden knyttet til forurensning av f.eks. grunnvann, avlinger og luft.

Nivåene som måles i de ferdige produktene som jakker, sko, osv., er som oftest ikke høye nok til at det er direkte helseskadelig å bruke disse, men stoffene slippes også ut gjennom bruk, vask og til slutt kassering av produktene, og bidrar dermed til den totale PFAS-eksponeringen i samfunnet. Miljødirektoratet har blant annet funnet urovekkende høye nivåer av PFAS i en av våre store innsjøer Tyrifjorden.

Langtransporterte miljøgifter

PFAS spres lett over lange avstander med hav- og luftstrømmer, og har blitt funnet i bl.a. fugl, fisk og isbjørn i store deler av verden. Prøver fra Norge viser at de samlede nivåene av PFAS i mose, meitemark, isbjørn og menneskeblod er tilsvarende, eller høyere enn for andre miljøgifter som for eksempel PCB.

Begrenset kunnskap om de fleste stoffene

Det finnes minst 3000 forskjellige PFAS-stoffer i kommersiell bruk på det globale markedet, og det utvikles stadig nye, noe som gjør det vanskelig å få tilstrekkelig kunnskap om hvert enkelt stoff og deres langsiktige skadevirkninger. Så langt vet vi mest om de langkjedete perfluorerte forbindelsene som PFOS, PFOA og C9-PFCA – C14-PFCA.

Etter hvert som skadevirkningene har blitt kjent for de langkjedete PFAS-ene har industrien i økende grad gått over til å bruke PFAS med kortere karbonkjeder. Disse ser foreløpig ikke ut til å hope seg opp i levende organismer i samme grad. De kortkjedete stoffene er dog like tungt nedbrytbare, så dette er en svært risikabel strategi. Tendensen så langt har vært at man har oppdaget at de fleste PFAS-er ligner mye på hverandre når det gjelder negative effekter etter hvert som man har forsket på dem. Den eneste måten å redusere risikoen for skadevirkninger på lang sikt vil være å forby hele stoffgruppen i vanlige forbrukerprodukter, ut i fra et føre-var perspektiv. 

Regulering

PFOS og PFOA er strengt regulert og brukes lite av vestlige produsenter i dag. PFOA er allerede forbudt i Norge, og vil bli forbudt i EU fra 2020 etter initiativ fra bl.a. norske myndigheter. I 2017 ble det levert inn et forslag fra Sverige og Tyskland om å forby C9-PFCA – C14-PFCA i EU. Forslaget er nå på høring.

Framtiden i våre hender mener

Risikoen og skadevirkningene av PFAS er godt nok kjent til at et samlet forskermiljø anbefaler at disse stoffene må forbys som gruppe. Norske virksomheter har allerede en plikt til å ta hensyn til miljøskade når de velger hvilke stoffer de bruker i sine produkter. Framtiden i våre hender mener at næringslivet må ta ansvar og slutte å bruke PFAS.

Ikke bare produsenter, men også myndigheter har ansvar for å sikre oss en miljøgiftfri hverdag. Det er viktig at miljøgifter reguleres internasjonalt, og innen EU, både for å redusere eksponeringen for de som produserer varene våre, men også fordi mange miljøgifter som PFAS er langtransporterte.

Samtidig mener vi nasjonale myndigheter burde gjort mer for å beskytte miljø og befolkning mot skadelige stoffer. Reguleringen i EU går dessverre alt for sent, og man regulerer gjerne stoffer enkeltvis, fremfor å behandle alle samtidig som en gruppe. Her kunne Norge gått foran og for eksempel innført en avgift på alle PFAS-er. Dette vil være et effektivt virkemiddel for å få produsentene til å erstatte disse stoffene med mer miljøvennlige alternativer og teknologier som allerede finnes. Flere produsenter har allerede tatt steget og gjort dette. 

Kilder

Prioritetslisten

Kjemikalieinspeksjonen

Regjeringens handlingsplan

Madriderklæringen

Helsingørerklæringen

Se også video om miljøgifter med Ketil Hylland

- Annonse -