Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Landsbyen Legga i Rajasthan elektrifisert med solcellepaneler som gir nok strøm til en lampe og lading av mobil. (Foto: Knut-Erik Helle / FIVH)

Slik kan Oljefondet sette gullstandard for grønne investeringer

Ny rapport viser hvordan Oljefondet kan bli en standardsetter for bærekraftige investeringer i fornybar energi.

Landsbyen Legga i Rajasthan elektrifisert med solcellepaneler som gir nok strøm til en lampe og lading av mobil. (Foto: Knut-Erik Helle / FIVH)
Landsbyen Legga i Rajasthan elektrifisert med solcellepaneler som gir nok strøm til en lampe og lading av mobil. (Foto: Knut-Erik Helle / FIVH)

Ny rapport viser hvordan Oljefondet kan bli en standardsetter for bærekraftige investeringer i fornybar energi.

 I flere år har Framtiden i våre hender, sammen med flere andre aktører, jobbet for at Oljefondet skal få investere i unotert infrastruktur i fornybar energi. Dette har vi kjempet for fordi det trengs store investeringer i fornybar energi, som solparker og vindkraftanlegg, for å nå klimamålene. I følge den ferske New Climate Economy-rapporten må vi øke investeringene i fornybar infrastruktur kraftig allerede i løpet av de neste to – tre årene, skal vi nå klimamålene.

Grønne investeringer kommer

Slike prosjekter finnes i stor grad i et marked som oljefondet ikke kan investere i nå: i infrastrukturmarkedet som ligger utenfor børs. Derfor jublet vi da Stortinget i vår ba regjeringen om et mandat for investeringer i unoterte fornybarprosjekter innenfor miljømandatene. Dette vil åpne opp for investeringer i sol- og vindenergi, for eksempel. Dette mandatet er ventet til våren, i forbindelse med stortingsmeldingen for oljefondet.

Nå blir derfor spørsmålet hvordan dette skal gjennomføres. Da må vi klare å holde to tanker i hodet samtidig: Vi må både øke investeringer i fornybar energi, men også sikre at dette skjer på en bærekraftig måte. Infrastrukturprosjekter kan være kontroversielle, og kan være i konflikt med lokalbefolkningens interesser. Konflikter med særlig urfolk er ikke uvanlig ved store infrastrukturprosjekter. Eksempler på dette kan være store damprosjekter, som i flere tilfeller har ført til tvangsflytting, nedhugging av skog og store protester. Men dette kan også gjelde ved bygging av vindmøller eller andre prosjekter.

Peker på løsninger

På bakgrunn av dette har Framtiden i våre hender og Kirkens Nødhjelp gått sammen for å bestille en rapport som tar for seg nettopp denne problematikken: Hvordan skal vi sikre at investeringene i unotert infrastruktur skjer på en god måte? Rapporten, “Risiko og ansvarlighet i unoterte infrastrukturinvesteringer”, er skrevet av The Governance Group. Den peker ut noen løsninger på hvordan en investor som oljefondet kan investere i unotert infrastruktur på en bærekraftig og etisk måte.

Rapporten trekker blant annet disse tre elementene frem som særlig viktige:

  • Grundige forundersøkelser FØR man går inn i en investering. Her skiller unotert infrastruktur seg fra f eks aksjeinvesteringene, hvor man investerer først, og sjekker for eventuelle menneskerettighetsbrudd etterpå.
  • Gode analyser om påvirkning for lokalbefolkningen. Her er dialog med lokale avgjørende.
  • Lære av investorer som allerede gjør – og får til – slike investeringer.

Rapporten sier at det er fullt mulig å gjøre slike investeringer på en ansvarlig måte. Den peker også på at det fins en rekke etablerte rammeverk som Oljefondet kan bruke. For eksempel har FN og Verdensbanken utarbeidet flere relevante retningslinjer og rammeverk. I tillegg trekker rapporten frem at fondet har gode og relevante erfaringer med retningslinjer for investeringer i unotert eiendom og at man kan bygge videre på dette.

Oljefondet som standardsetter

Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond. Derfor vil det at Oljefondet kommer inn i dette markedet kunne gjøre at det globale investormiljøet blir bedre på dette. Oljefondet har vært en etisk ledestjerne blant investorer og var tidlig ute med etiske retningslinjer. Den norske befolkningen setter høye krav til fondets etiske forvaltning, og vil også ha høye etiske forventninger til infrastrukturinvesteringer. Slik kan fondet bidra til å heve standarden for slike investeringer globalt.

I Oljefondets interesse

At disse investeringene skjer på en bærekraftig måte, bør også være i Oljefondets interesse. Risiko for kontrovers lokalt, er ofte inkludert i det som av investorer omtales som omdømmerisiko. Dette kan også få negative konsekvenser for bunnlinja til fondet. Rapporten trekker frem investeringer i Cerro de Oro-vannkraftverket i Mexico som et eksempel. Lokalbefolkningen protesterte på bakgrunn av at deres vannressurser, fiske og egen sikkerhet var truet. Dette førte til at prosjektet ble stanset, som igjen førte til tap for investorene. Derfor er det viktig for både vanlige folk der investeringer skjer, og for investor, at disse investeringene skjer på en god måte fra starten av.

Veien videre

I fondsmeldingen fra 10. april 2018 ble det åpnet for å vurdere om investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi er gjennomførbart innenfor de eksisterende miljømandatene. I juni 2018 vedtok Stortinget at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med et forslag til mandat for dette. Dermed kan vi vente at et slikt mandat kommer i forbindelse med fondsmeldingen 2019.

I første rekke skal investeringene skje i såkalte nære markeder, altså OECD-land. Men som vi så med Dakota Access Pipeline – eller kontroverser rundt vindkraftutbygging på Fosen i Trøndelag, for den saks skyld – kan konflikter oppstå også i den rike del av verden. Dette viser hvor viktig det er at man har gode retningslinjer for slike investeringer – uansett hvor de skjer. For skal vi nå klimamålene, må vi få på plass store investeringer i fornybar energi raskt. Da må vi sikre at dette skjer på en måte som ikke går utover menneskers bosted, vanntilgang, matforsyning og levesett. Da må vi sikre at fornybar energi, menneskerettigheter og bærekraft går hånd i hånd.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler