Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

En tysk miljøverner protester mot tysk kullproduksjon. Foto: Creative commons 350.org Paul Lovis Wagner

Oljefondet investerer fortsatt i kull

Oljefondet er fortsatt tungt inne i flere store kullselskaper, viser en ny gjennomgang Greenpeace, WWF Verdens naturfond og Framtiden i våre hender har gjort.

Oljefondet er fortsatt tungt inne i flere store kullselskaper, viser en ny gjennomgang Greenpeace, WWF Verdens naturfond og Framtiden i våre hender har gjort.

Oljefondet har blant annet investert i tyske RWE, som eier kullkraftverk over hele Europa og utvinner brunkull i både Polen og Tyskland, Australske Aurizon, et selskap som har som hovedvirksomhet å transportere kull, og Uniper, ett av verdens største kraftselskaper som bygger nye kullkraftverk.

­­– Det finnes ingen gode grunner til at oljefondet skal investere i kullselskaper. Tre år etter at Stortinget vedtok å trekke oljefondet ut av kull, må finansminister Siv Jensen ta grep, og sørge for at de siste kullaksjene blir dumpet av oljefondet, sier Martin Norman, rådgiver i Greenpeace.

­– Kullkriteriet var en fantastisk seier for miljøet og et avgjørende steg i riktig retning for Oljefondet. Nå er det på høy tid at vedtaket implementeres til fulle, sier leder Anja Bakken-Riise i FIVH.

– Det kan ikke bygges ett eneste nytt kullkraftverk dersom vi skal klare å nå klimamålene i Parisavtalen. Finansaktører som Storebrand og AXA har allerede vist vei, sier miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF Verdens naturfond.

Forsikringsgiganten AXA har nylig vedtatt regler som stenger ute flere kullselskaper. Greenpeace, WWF Verdens naturfond og FIVH krever nå at regjeringen tar initiativ til å stramme inn reglene på tilsvarende vis. Det bør ikke investeres i:

  • Kraftselskaper som produserer 30 prosent eller mer av strømmen sin fra kull, som for eksempel RWE (Tyskland største energiselskap med 54 prosent strøm fra kull) - og japanske Kyushu Electric Power (som får 32 prosent av strømmen de leverer fra kull).
  • Selskaper som bygger nye kullkraftverk. Det er helt uforenlig med FNs klimamål å bygge nye kullkraftverk. Eksempler er tyske Uniper, et av verdens største kraftselskaper, som bygger nye kullkraftverk både i Nederland og Tyskland, og malaysiske Genting group, som bygger flere nye kullkraftverk i Asia.
  • Selskaper som produserer store mengder kull. Gode eksempler er sveitsiske Glencore og australske BHP Billiton, som er noen av verdens største kullprodusenter.
  • Selskaper som ikke er gruveselskaper eller kraftprodusenter, men som har mer enn 30 prosent av virksomheten sin knyttet til kull. For eksempel Australske Aurizon, et selskap som har som hovedvirksomhet å transportere kull.

Greenpeace, FIVH og WWF har basert sine undersøkelser på den internasjonale kulldatabasen Global Exit List som den tyske organisasjonen Urgewald står bak.

Kontakter for pressen:

- Anja Bakken-Riise, leder i FIVH: tlf. 454 38 349
- Martin Norman, rådgiver i Greenpeace tlf. 958 04 950
- Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF Verdens naturfond. tlf. 922 84 074

VEDLEGG: liste med navn på de selskapene som vi trekker frem som eksempel, med en kort beskrivelse og antall aksjer/obligasjoner i 2017s portefølje. 

Faktaboks: Hvordan kan kullselskaper fortsatt være inne i oljefondet?

At man fremdeles finner selskaper som har store deler av inntekten fra kull i oljefondet, handler om hvordan det såkalte kullkriteriet er utformet av Stortinget, og deretter tolket av Finansdepartementet og NBIM. Årsaken er først og fremst at kullet utgjør en under 30 % av selskapenes totale virksomhet, eller faller utenfor Stortingets definisjon av “kullselskap”.

Kullkriteriet lyder slik:

Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer får 30 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull, eller baserer 30 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull.

Vi mener at kriteriet må strammes inn slik at

  • selskaper som har mer enn 30 % av virksomheten sin knyttet til kull blir ekskludert, selv om de ikke er definert som gruveselskaper eller kraftprodusenter. (RWE, Aurizon)
  • selskaper som bygger nye kullkraftverk blir ekskludert. (Uniper, Genting)
  • selskaper som produserer svært store mengder kull blir ekskludert, selv om de kommer under 30%-grensen (BHP Billiton, Glencore)

Kullkriteriet var en fantastisk seier, og et stort skritt i retning av et mer miljø- og klimavennlig oljefond. Men to år etter at det begynte å virke, ser vi altså at kriteriet trengs å strammes inn. Dette vil vi miljøorganisasjoner jobbe for, i første rekke i forbindelse med Stortingets behandling av den årlige stortingsmeldingen om oljefondet.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 28.000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler