Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Oljefondet har fortsatt 74 milliarder i kullselskaper

Stortinget vedtok i 2015 å kvitte seg med de fleste kullselskapene i Oljefondet. Oljefondets årsrapport for 2018 viser at de fortsatt har 32 selskaper som burde vært ekskludert på bakgrunn av kriteriene som er vedtatt.

Foto: Creative Commons Kentychy.
Foto: Creative Commons Kentychy.

Stortinget vedtok i 2015 å kvitte seg med de fleste kullselskapene i Oljefondet. Oljefondets årsrapport for 2018 viser at de fortsatt har 32 selskaper som burde vært ekskludert på bakgrunn av kriteriene som er vedtatt.

 

Det er organisasjonene Urgewald, Framtiden i Våre Hender (FIVH) og Greenpeace som har gjennomgått Oljefondets oppdaterte investeringsportefølje.

 – Det er veldig skuffende å se at Oljefondet fortsatt investerer i noen av verdens største kullprodusenter. Det er åpenbart at kriteriet ikke er strengt nok, og at det er behov for å justere det slik at det også omfatter de største kullprodusentene og selskaper som bygger nye kullkraftverk, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.  

– Tallene lyver ikke. Norge og Oljefondet er fortsatt altfor tungt investert i kull. Norske politikere må handle nå og sette en sluttdato for alle kullinvesteringer, sier Martin Norman, leder for bærekraftig finans i Greenpeace. 

I 2015 fattet Norge et banebrytende vedtak: Selskaper der kull utgjør mer enn 30 prosent av inntektene eller virksomheten skulle ekskluderes fra Oljefondets investeringer. 

Fire år senere står Norge fortsatt ansvarlig for å holde liv i kullindustrien. Klimakrisen har aldri vært høyere på dagsordenen, FNs klimapanel har slått fast at vi har elleve år på oss til å halvere verdens utslipp. Likevel finansierer Norge fremtidens klimakatastrofe.  

Dagens praktisering av kullkriteriet fører til at vi fortsatt er investert i flere av verdens største kullselskaper. Blant disse er Europas største klimaversting RWE med 1,39 % av aksjene, tilsvarende 1 607 278 113 norske kroner, og Glencore, med 2,03 % av aksjene, tilsvarende 9 149 765 118 norske kroner. 

– Utbygging av de planlagte kullkraftverkene leder oss på veien mot fire graders global temperaturøkning. De miljømessige, menneskelige og økonomiske kostnadene vil være katastrofale. Klimaendringene er et globalt problem, og Norge har et ansvar for å bidra med løsninger, sier Heffa Shücking i Urgewald. 

 Investorer verden over ser i økende grad på kull som gårsdagens energikilde og en dårlig investering. Flere store og internasjonale aktører, som Storebrand og ING, forplikter seg til å fullstendig fase ut kull på bakgrunn av både økonomiske og etiske hensyn. Deres forpliktelser styrker det viktige budskapet: kullet må bli liggende under bakken.  

 – Vi forventer at regjeringen belyser disse svakhetene ved kriteriet og foreslår å tette hullene når de denne våren skal vurdere kriteriet slik Stortinget har bedt om, sier Bakken Riise.  

Kontakt:

Anja Bakken Riise, leder av Framtiden i våre hender, mobil 454 38 349 

Martin Normann, leder for bærekraftig finans i Greenpeace, mobil 95804950 

Heffa Schücking, leder av Urgewald, mobil +49-160-96761436 

 

Faktaboks

Da Stortinget enstemmig vedtok å trekke Oljefondet ut av kull, ble kullselskaper definert som «gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer får 30 % eller mer av sine inntekter fra termisk kull, eller baserer 30 % eller mer av sin virksomhet på termisk kull.» Lenker

Definisjonen gjør at noen av verdens største kullprodusenter som tyske RWE, sveitsisk-britiske Glencore, BHP Billiton og Anglo American forblir i fondet. De produserer store mengder kull, men andelen utgjør mindre enn 30 prosent av selskapets samlede inntekt.

Videre vedtok Stortinget at «selskapets nåværende inntekts- eller virksomhetsandel fra termisk kull legges vekt på framoverskuende vurderinger.» Dessverre velger Finansdepartementet og Norges Bank å tolke dette vedtaket til kullselskapenes beste. I databasen Global Coal Exit List har den tyske organisasjonen urgewald kartlagt et stort antall selskap som bygger nye kullkraftverk, til tross for Paris-avtalen som slår fast at vi skal begrense klimaendringene til høyst 2 grader, og helst 1,5 grader. De samlede langvarige utslippene fra nye kullkraftverk vil bidra til at temperaturen vil stige langt over 2 grader.

Stortingets definisjon av kullselskaper referert over, omfavner dessverre ikke logistikk- og transportselskaper som får over 30 % av inntektene fra kull. Et selskap som australske Aurizon får alle inntekter fra transport av kull, men er ikke ekskludert av Oljefondet.

Hvis vi derfor følger Stortingets intensjon om å trekke Oljefondet ut av kull, bør derfor langt flere selskaper ekskluderes fra fondet. Når vi legger disse strengere tolkningene av kullselskaper til bunn kommer vi fram til 74,6 milliarder kroner av Oljefondet investert i kull, fordelt på 59 investeringer i 53 selskaper over hele verden.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler