Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Kanadisk oljesanutvinning. Fort McMurray, Alberta. (Foto: Kris Krüg / CC / Flickr)
Kanadisk oljesanutvinning. Fort McMurray, Alberta. (Foto: Kris Krüg / CC / Flickr)

Norske milliarder i USAs oljeboom

I Nord-Amerika står klimakampen mellom oljeutvinning og kraftig vekst i fornybar energi. Norske banker har investert milliarder av kroner i en oljeboom som truer verdens klimaboom.
I Nord-Amerika står klimakampen mellom oljeutvinning og kraftig vekst i fornybar energi. Norske banker har investert milliarder av kroner i en oljeboom som truer verdens klimaboom.

I Nord-Amerika foregår to parallelle utviklinger. På den ene siden foregår en kraftig vekst i oljeproduksjon fra skifergass, skiferolje og tjæresand i USA og Canada. Samtidig er det en voldsom vekst i sysselsetting og strømproduksjon fra sol- og vindkraft.

Hvis verdens skal nå målet om å holde global oppvarming under to grader, vet vi at vi ikke en gang kan utvinne alle dagens kjente reserver av fossil energi. Det å investere milliarder i ny utvinning av fossil energi, bidrar dermed til å gjøre det enda vanskeligere å stanse klimaendringene. Utvikling av nye oljefelt og rørledninger, som Dakota Access, krever store investeringer i en infrastruktur som vil binde Nord-Amerika til olje- og gassproduksjon i mange tiår til. Samtidig kunne de samme pengene vært investert i en stadig mer lønnsom fornybar energisektor – som ville vært enda mer lønnsom og suksessfull hvis utvinning av fossil energi hadde bremset opp.

132 milliarder i nordamerikansk olje

Framtiden i våre hender har gransket 100 selskaper involvert i veksten i nordamerikansk olje- og gassproduksjon, og analysert hvordan banker i Norge har investert i disse selskapene. Tallene er slående: 132 milliarder kroner er investert i 64 selskaper som driver ekspansjonen av nordamerikansk olje, gass og rørledningene som binder disse sammen. Beløpene inkluderer norske banker, Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet), samt investeringene til Nordea (Sverige), Handelsbanken (Sverige) og Danske Bank (Danmark).

Beløpene, selskapene og bankene er dokumentert i dette notatet: Norske aksjeinvesteringer finansierer Nord-Amerikas nye oljeeventyr

Målet med undersøkelsen har vært å vise hvordan norske bankkunder og det norske oljefondet bidrar til å investere i en ekspansiv vekst i fossil energi. De 64 selskapene vi har gransket er alle involvert i skifergass, skiferolje, tjæresand eller de store oljerørledningene som Dakota Access og Keystone XL-rørledningen. Noen av selskapene er små og spesialiserte i for eksempel skifergass eller tjæresand – andre er store internasjonale selskaper med produksjon og letevirksomhet over hele kloden. Vi har inkludert selskaper som både driver produksjon, og selskaper med letelisenser.

Fra oljenedtur til oljeboom

De 64 selskapene har alle bidratt til å snu USA og Canadas oljeproduksjon fra nedgang til kraftig vekst. Produksjonen av olje i Nord-Amerika har økt markant fra 2010 og til i dag. Takket være skifergass og skiferolje i USA har USA gått fra å være importør av olje til å gå i pluss. USAs energidepartement forventer en dobling av gassproduksjon og oljeproduksjon fra 2010 til 2040 takket være skifergass- og olje. (Kilde) Tilsvarende har Canadas tjæresand bidratt til å snu en fallende oljeproduksjon. Produksjonen av olje fra tjæresand i vestlige Canada er forventet å dobles fra 2010 til 2013. (Kilde)

Veksten i fossil energi er særlig problematisk fordi veksten har skjedd etter at verden har framforhandlet en klimaavtale som skal begrense den globale oppvarmingen til maks 2 grader, helst 1,5. Dessuten er tjæresand og skifergass problematisk på grunn av lokal miljøforurensing og møter mye motstand. Les mer her.

Konkurransen fra sol

Samtidig som milliarder pumpes inn i fossil industri, skjer den en parallell utvikling i fornybarbransjen som burde få investorer til å åpne øynene. Stadige gladmeldinger melder om kraftig vekst i fornybare energi. Ny strømproduksjon i USA sysselsetter nå langt flere mennesker enn kull, olje og gass, ifølge en fersk studie fra energimyndighetene i USA. I 2016 var 373.807 ansatt i utvikling av solkraft til strømproduksjon, mot 151.000 i kull, olje og gass. For alle ansatte i energisektoren, begynner ansatte i fornybar å nærme seg oljesektoren: Av 1,9 millioner ansatte var 1,1 millioner ansatt i olje-, gass- og kullbransjen, mot 800.000 i lavkarbon-energi (inkludert kjernekraft og noe gassvirksomhet). (Kilde).

Hvor blir pengene av?

For norske bankkunder – som vitende eller uvitende – plasserer sine penger i fond som investerer i fossil-veksten i USA, er det et tankekors at veksten i fornybar energi kan gjøre investeringene ulønnsomme. Det samme gjelder hele det norske folk, som alle er deleiere i oljefondet. USA opplevde en rekordstor vekst i installerte solceller i 2016, med en vekst på 191%. (Kilde)

Internasjonalt er ny strøm fra sol og vind i ferd med å utkonkurrere strømpriser fra fossil energi, melder næringslivskilden Bloomberg.

Der utvikling av fossil energi ofte gjøres av børsnoterte oljeselskaper, er investeringene i fornybar energi ofte mer spredt, og gjerne i selskaper som ikke er registrert på børsen. Det kan være lettere for norske banker og andre investorer å investere i etablerte oljeselskaper enn i en for dem kanskje ukjent fornybarsektor. Men skal klimamålene nås, er det i fornybar energi framtiden ligger. Dersom vi ikke investerer mindre i fossilt og mer i fornybart, kan det bety et stort tap for norske bankkunder og det norske oljefondet som har investert milliarder i amerikansk fossil energi – i tillegg til for kloden vår.

blog comments powered by Disqus